Drammenstrav på bane rakk ikke å bli 120 år

Av Audun Knappen, Drammen

Lørdag 21. desember 2019 ble de siste løpene på Drammen Travbane avviklet. Begivenheten var viet bred og berettiget omtale i begge drammensavisene i ukene forut. Travsport hadde vært en klar identitetsmarkør for Drammen by gjennom generasjoner, men holder den vann, den stadig gjentatte påstanden om at den første travbanen på Marienlyst ble anlagt i 1899?

Kappkjøring med hest har sine røtter festet langt tilbake i historiens mørke. På 1800-tallet dukket den kjente historien for alvor fram da den antatt første organiserte travkonkurranse i Norge fant sted på fjordisen i Bjørvika (Christiania) i 1832, noe som gjør travsport til den aller eldste organiserte sportsgren i landet. Som basis for denne kan vi regne med at det var menneskets eldgamle konkurranseinstinkt som her brøt seg organisert fram. Det var en eldgammel skikk at storbøndene i bygda utfordret hverandre til å kappes om hvem som hadde den raskeste hesten til kirke på søndagene.

Det norske travselskap ble stiftet i 1875. Drammen fikk sitt «Travkjørerselskab» året etter, og travsport var godt stoff i begge drammensavisene. Leserne ble i spaltene kjent med både hesteeiere, travhester og skiftende isbaner. Fram mot 1900 var det utelukkende fjord- og elveis som kunne tilby gode baner, men drømmen om landbane klorte seg fast. Landbanen ga en sikkerhet isen ikke kunne gi, og konkurransesesongen kunne legges til en langt mer behagelig årstid.

LES OGSÅ: - Stallen var min SFO

De siste årene fram mot århundreskiftet 1800/1900 slet travsporten i Drammen tungt. Entusiasmen var nedadgående både blant hesteeiere og tilskuere. I Drammens Tidende 23. februar 1899 leser vi at på grunn av isforholdene på fjorden (Lierstranda), ble travløpene innstilt for vinteren. Samtidig ble det annonsert at generalforsamling for Drammens Travkjørerselskab ville finne sted i Central Hotel tre dager etter, søndag 26. kl.18. Ingen aviser hadde noe referat å bringe fra generalforsamlingen. Forklaringen måtte man vente på i tre kvart år. Drammens Tidende trykket 14. november det året en ny annonse fra Drammens Travkjørerselskab om at generalforsamling skulle avholdes på konsul Baches kontor to dager seinere, torsdag den 16. kl. 18. Det var den tillyste generalforsamlingen i februar som var flyttet til november fordi møtet i februar ble for dårlig besøkt. Frammøtet denne gang var bedre. Av det som skjedde sommeren etter, tør vi slutte at landbane-spørsmålet var en av sakene på dagsorden denne novemberkvelden i 1899.

De som ikke hadde hatt tilgang til de indre sirkler, fikk vite stort nytt fra Marienlyst først gjennom en reportasje i Drammens Tidende 6. juli 1900. Avisens medarbeider hadde vært der, snakket med anleggslederen og ellers tatt i øyesyn et baneanlegg som var under arbeid og som i løpet av kort tid skulle gi byens travsport og idrett et løft. En håndfull travinteresserte og velstående menn i byen hadde gått sammen og leid grunnen av eieren, Helenus Fuglesang, fra våren av og i fem år framover. Hensikten var å gi travsporten topp forhold, samt å forrente innsatsen – i det minste å få utgiftene dekket. Man antok vel at sommertrav ville reise den falne interessen.

LES OGSÅ: Legger ned Drammen travbane før jul

Etter å ha vært utsatt et par uker var det søndag 7. oktober 1900 omsider klart for travsportens åpningsstevne på Marienlyst. 40 hester og en 4-5.000 tilskuere hadde innfunnet seg til kl. 15 «i det heldigste Veir nogen kunde ønske». De fremmøtte fikk se mye god traving gjennom seks løp. Første løp, Åpningsløpet over 2.000 meter for rene norske hester, ble vunnet av traveren «Omer», en hest husket i travhistorien som den første i mål noensinne på Marienlyst travbane.

Nå ble ikke travsport på Marienlyst noen fulltreffer ved starten av det nye århundret. Satsingen lønte seg ikke, og våren 1905 ble leieavtalen ikke forlenget.

Men det forble travbane på Marienlyst fram til den ble lagt ned i 1949.

Marienlyst idrettspark sett fra lufta i cirka år 1936, med den store travbanen på utsiden av det vi fremdeles kjenner som friidrettsbane den dag i dag.

Foto: Drammen Byarkiv