Charissa (32) delte ut gratis munnbind til kunder og venner: – Det er så dyrt for mange

Charissa Johansen (32) bor i Hokksund og jobber på Subway. På jobben får hun munnbind som de må bruke, men mange av kundene har ikke.

Derfor bestemte hun seg for å dele ut sine egne munnbind til dem etter at hun fikk gratis munnbind fra Drammen kommune.

– De jeg har gitt munnbind til  er fordi jeg ser at de trenger det. De fleste kundene jeg har gitt til er utlendinger. Mange av dem er flyktninger, sier Johansen.

Deler ut tusenvis

Da Drammen kommune vedtok strengere koronaregler tidligere i november vedtok politikerne også at det skulle bevilges 1 million til å dele ut munnbind til innbyggere som har dårlig råd - fordi de vet at munnbind kan være en stor utgift for mange. Det er også Charissa helt tydelig på:

– Ja, det er dyrt. Alle vil ikke bruke penger på det. De fleste tenker at det er bedre å kjøpe mat enn munnbind. Men de tenker på helsa også, og vil ikke bli smittet. Derfor er folk fornøyde med at de kan få munnbind, sier hun.

LES OGSÅ: Bare 12 nye smittetilfeller - men kommunen tror tallene er for lave

Forrige uke skrev Dagsavisen Fremtiden om at de 10.000 første munnbindene kommunen skulle dele ut - via frivillige organisasjoner - raskt ble revet bort. Derfor bestilte kommunen 15.000 ekstra. Og tirsdag er også de nesten borte:

– Mesteparten er delt ut. Det er veldig mye pågang, spesielt hos Frelsesarmeen. Så vi har allerede sikret oss noen flere, sier Patricia Garcia i Drammen kommune.

Vil hjelpe andre

Charissa Johansen var en av dem som forrige uke fikk munnbind gjennom kommunens tilbud, noe hun er veldig fornøyd med.

– Jeg tok 2-3 pakker med meg hjem, så familien min også kan bruke. Nå er det viktig å bruke munnbind når du handler, det er vanskelig å holde avstand.

LES OGSÅ: Drammen strammer inn - igjen: nå får heller ikke ungdommer trene

Og Johansen kjenner mange som syns munnbind er dyrt. Derfor har hun også valgt å dele de hun har fått med andre - både kolleger, kunder og venner.

– Jeg har delt ut til kunder. Jeg syns det er fint å dele ut til dem også, så de også slipper å kjøpe. Og så delte jeg med kolleger, så de kan gi til sin familie, sier hun.

En stor utgift

Johansen sier hun kjenner mange som sliter med å ha råd til munnbind.

– Jeg er fra Filippinene. Ikke alle vennene mine har råd til å kjøpe munnbind. Det er bedre å kjøpe mat. Men hvis det er pålagt å bruke så må de kanskje kjøpe det i stedet. Ting koster mye i Norge. Det koster 300 for én pakke. Så det er dyrt, sier hun.

Charissa påpeker at du gjerne bruker 3-4 om dagen, hvis du blant annet skal ta kollektivtrafikk, handle og lignende.

Hun sier hun ikke har vurdert å kjøpe tøymunnbind - det oppleves som en større utgift.

– Jeg har sett flere som selger vaskbare. Men da koster det 199 for én. Da blir det for dyrt, sier Johansen.

<

[ Munnbind ]

[ Infogram ]

Skal dele ut tøymunnbind

Flere av organisasjonene som har fått munnbind til utdeling fra kommunen skal også dele ut tøymunnbind. De har fått tilskudd for å få det produsert - men det tar tid.

Frelsesarmeen, Caritas, Kirkens Bymisjon, Jasmin kvinnenettverk og Rett Fram opplevelser skal alle dele ut munnbind i tøy. Sistnevnte har tirsdag akkurat fått innvilga tilskudd for å dele ut tøymunnbind til 165 familier, forteller Garcia i kommunen.

– Dere fikk utdelt én million - det skal holde til engangsmunnbind, tilskudd til tøymunnbind, og trykking og utdeling av informasjon om smittevern. Dere bestilte 15.000 munnbind forrige uke, og de er nå nesten borte. Er én million nok til å dekke behovet?

– Vi gjør så godt vi kan. Om vi ser det er behov for mer enn den ene millionen, må vi ta det opp med rådmannen og politikerne. Vi opplever at de er lydhøre nå. Men foreløpig holder det, sier hun.

LES OGSÅ: Dette betyr smittereglene i Drammen for deg

I tillegg til organisasjonene i Drammen de samarbeider med om utdeling har Buskerud innvandrerråd også tatt kontakt og vil bestille. Flere trossamfunn vil også dele ut munnbind og informasjon, sier Garcia om dugnaden. Den gjelder i stor grad å nå ut til personer med dårlig økonomi - og også personer uten noe særlig nettverk i Norge, som kanskje ikke forstår språket og ikke har mulighet til å kjøpe munnbind selv.