Drammen

Ofret seg for å redde gravid kvinne fra dødsstraff

De fleste drammensere har nok lagt merke til den vakre fontenen med et tett omslynget par i en båt på Bragernes torg, men det er kanskje ikke alle som har tenkt over hvem som står i båten?

Av Haavard Fond-Garathun, byarkivet i Drammen.

Sankt Hallvards brønn var en gave fra Drammen sparebank, og kunstneren Ørnulf Bast valgte å fremstille Sankt Hallvard på en vakker, men litt utradisjonell måte. Sankt Hallvard er en katolsk og ortodoks helgen, som har blitt dyrket som helgen i Norge siden midten av 1000-tallet. Han har hatt en særlig sterk posisjon på Østlandet, og er skytshelgen for Oslo.

Men hvem var Hallvard og hva var det som gjorde at han ble helgen?

Vi vet lite sikkert om hans liv, men ifølge legenden ble Hallvard Vebjørnsson født i 1020 som odelsgutt på storgården Huseby i Lier. Han skal ha vært en flott og rettferdig mann, og det var også hans høye moral som gjorde at han ble drept, bare 23 år gammel, og senere dyrket som helgen.

Les flere byhistorier: Krabbefiske, badesko og prinsefødsel (+)

Da Hallvard skulle krysse Drammensfjorden den 15. mai 1043, kom en livredd og fortvilt kvinne løpende mot ham. Hun ble forfulgt av tre menn som beskyldte henne for tyveri – en forbrytelse som den gang kunne føre til dødsstraff. Hun var gravid, og fryktet for seg selv og sitt ufødte barn, og ba Hallvard ta henne med seg i båten over fjorden.

Ifølge legenden ble Hallvard Vebjørnsson født i 1020 som odelsgutt på storgården Huseby i Lier.

Ifølge legenden ble Hallvard Vebjørnsson født i 1020 som odelsgutt på storgården Huseby i Lier. Arkivfoto / Huseby gård

Hallvard trodde på kvinnen, og bestemte seg for å risikere sitt eget liv for å gjøre det han mente var riktig. De var bare kommet så vidt ut på fjorden da forfølgerne nådde dem igjen.

De tre mennene forsøkte å overtale Hallvard til å overlevere den gravide kvinnen til dem, men Hallvard nektet. Han trodde ikke på beskyldningene til mennene, og mente at kvinnen uansett hadde rett til å få prøvd saken sin for retten. Mennene ble rasende over at Hallvard kunne tro en kvinne, som i tillegg var av lav sosial rang, fremfor dem. Det hele endte derfor tragisk: De tre mennene skjøt Hallvard og slo kvinnen og hennes ufødte barn til døde.

Les flere byhistorier: Myten og mysteriet Nils Yttri

Kvinnen var av lav byrd, så henne gravde de bare ned, men drapet på Hallvard måtte de skjule bedre. Det å drepe en mann av høy byrd var en alvorlig forbrytelse, så de tre mennene bandt en møllestein rundt Hallvard og senket ham i sjøen for å skjule sine ugjerninger. Til tross for den tunge steinen fløt Hallvard opp mot vannflaten, og etter han ble funnet, fikk han en verdig begravelse i hjembygden.

Det viste seg etter hvert såkalte jærtegn, eller mirakler, ved Hallvards grav, og han ble regnet som martyr fordi han døde for å forsvare en uskyldig kvinne. Bare ti år etter hans død ble hans levninger flyttet til Oslo, som trengte en skytshelgen av politiske grunner. Sankt Hallvard har vært byens skytshelgen siden biskopen i Oslo helligkåret Hallvard i 1125.

For å kjenne igjen de ulike helgenene, har den katolske kirken et nokså fastlagt system av tegn og symboler. Sankt Hallvard blir vanligvis avbildet med piler og en møllestein, som er symboler for hvordan han ble drept og hva hans drapsmenn brukte for å skjule udåden. Slik er Sankt Hallvard fremstilt i Oslo som en del av den kommunale ikonografien, og slik er han fremstilt på Vestfronten på Nidarosdomen.

###

I Drammen ser man litt annerledes på saken. Her er Sankt Hallvard æret – ikke fordi han døde, for det gjør de fleste av oss på ett eller annet tidspunkt – men fordi han handlet moralsk rett. Helgener har gjennom tidene blitt dyrket som moralske forbilder, selv om mange av dem etter dagens etiske og moralske normer slett ikke er gode forbilder.

Sankt Olavs metoder for å kristne Norge ville med stor sannsynlighet blir sterkt kritisert i dag, også fra kirkelig hold. Sankt Hallvards gjerninger har derimot tålt tidens tann. Han gjorde det han mente var riktig og sto opp for et menneske i nød. Det er viktig å huske på at Hallvard den gang var en svært ung mann, og at han levde i et samfunn med store sosiale forskjeller.

Hallvard var ingen kriger som Olav den Hellige, han var en ung mann med det vi i dag liker å kalle moderne verdier. Fontenen i Drammen minner oss på hvordan Hallvard levde og på hva han var villig til å ofre for det som var rett. Sankt Hallvard-fontenen viser Hallvard som et medmenneske, og slik kan en tur på Bragernes torg være en liten påminnelse for oss alle om å gjøre det som er riktig, selv om det ikke alltid er enkelt eller populært.

Kilde: Drammen byarkiv og «Sankt Hallvard – helgen og symbol» av Ole Rikard Høisæther.

Les flere byhistorier: Drammens eldste bygning har bursdag (+)

Mer fra Dagsavisen