Myten og mysteriet Nils Yttri

Av Haavard Fond-Garathun, byarkivet

Da Nils Yttri som 33 åring brått gikk bort den 10. september 1980 mistet vi en av de mest spennende stemmene innen norsk etterkrigslyrikk. Yttris bortgang var ikke bare et stort tap for hans kjære og nære og Norges kulturliv – han etterlot seg også en rekke ubesvarte spørsmål.

Sommeren 1975 i Grimstad. Foto: Anne Berglund.

Les flere byhistorier: Drammens eldste bygning har bursdag

Myten om den lidenskapelig lidende kunstneren har vært en del av vår vestlige kulturarv helt siden Goethe skrev Den unge Werthers lidelser i 1774. På mange måter kan man si at Yttri levde opp til denne forestillingen, og han har blitt beskrevet som et uforbeholdent følelsesmenneske.

På fest hjemme hos forfatteren Marie Takvam (1926-2008) tidlig på 1970-tallet. Dette var i den perioden der Marie Takvam ble skilt, og da hun levde et mye omtalt fritt og utsvevende liv. Marie til høyre i sofaen. Drammen byarkiv. Foto: privat.

Yttri var på et vis en generasjonsdikter – en dikter som beskriver tidsånden for de som ble født like etter krigen, var ungdom i 60-årene og voksne på 70-tallet. Yttri søkte å finne ord som kunne utrykke følelsen av å eksistere i en verden med kald krig og atomvåpen og en mekanisk by som gjør menneskene fremmede for hverandre. «Når det gjelder den forvirring, frustrasjon og smerte mange opplevde ved 1970-årene, så spørs det om noen norsk poet har gitt stemme til dette mer pregnant og blivende enn Nils Yttri», uttalte Jan Erik Vold i Dagbladet.

Etter examen artium ved Drammen handelsgymnas studerte han kunsthistorie, filosofi og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han skrev sin hovedfagsoppgave i litteraturvitenskap om Rolf Jacobsen, og var både bereist og belest. I Drammen virket han en tid som lærer ved yrkesskolen og som litteraturkritiker i Drammens Tidende og Buskerud Blad.

Nils i Venezia på slutten av 1960-tallet. Canal Grande i bakgrunnen. Drammen byarkiv. Foto: privat.

Yttri jobbet utrettelig. Han leverte dikt til aviser, stilte ut kunst i Oslo og Drammen, og holdt flere diktopplesninger. Lyrikeren fra Drammen skulle likevel bli 32 år før han endelig debuterte, men da debuterte han også med et smell! I løpet av fire år og fire samlinger skrev han seg for all tid inn i norsk litteraturhistorie. To kom ut mens han enda levde, to etter hans død: Turister i nattens lugar (1979), Bokserens Blod (1980), Når min fantasi berører dine drømmer (1981) og Zenith (1982).

Les flere byhistorier: Drammenskino i over 110 år

Byhistorie: Glimt fra hverdagen i Drammen gjennom 70 år

Turister i nattens lugar fikk strålende kritikker, og Yttri ble beskrevet som en frisk og skarp dikter, som også hadde varme og ømhet: «Endelig en debutant som ikke fortjener å støve bort i bibliotekenes hyller», skrev VG sin litteraturanmelder Jan Andrew Nilsen. Men det er nok den lyriske og til dels selvbiografiske diktsamlingen Bokserens Blod, med undertittelen Gata og ringen, som vil bli stående som hans hovedverk.

Lars Saabye Christensen beskrev Bokserens Blod som en modig bok, til tider hensynsløs. «Men den utleverer aldri, fordi den er båret opp av en dyp solidaritet og kjærlighet. Og Nils Yttri har én gang for alle demonstrert at diktformen ikke er en begrenset form. Bokserens Blod har en utrolig bredde og frodighet. Den vil bli stående som en sentral samling i norsk poesi.»

Nils Yttri hadde mange venner og støttespillere, og det er nok ikke mulig å skrive om Yttri uten også å trekke frem Triztan Vindtorn. Vindtorn var både var en stor inspirasjonskilde og god venn, og støtten han spilte frem mot Yttris debut var antageligvis uvurderlig.

Les flere byhistorier: Minnesmerket på Gamle kirkeplass

Lars Saabye Christensen var mangeårig venn og støttespiller, og har i en årrekke arbeidet for å trekke frem Yttris diktning og navn. Han var helt sentral for at Samlede dikt (1993) utkom i bokform og han var også en av initiativtakerne bak Jeg har sett stjerner som sluttet å slukne – etterlatte dikt (2005). Saabye Christensen har skrevet flere essays om Yttri, og var konferansier på forestillingen på Drammen teater i 2005, hvor blant andre Jan Jakob Tønset, Erland Kiøsterud og Triztan Vindtorn hyllet sin venn og kollega.

Nils Yttri var en av etterkrigstidens mest spennende lyrikere, men likevel er det ikke skrevet en offisiell biografi om hans liv og arbeid. Jeg tror et slikt verk ville vært en berikelse. Yttri etterlot seg ikke bare en rekke spørsmål: Han etterlot seg en betydelig samling dokumenter, og noen av disse forvaltes i dag av Byarkivet. Grafikk, håndskrevne notatbøker, postkort og andre minner kan kanskje bidra til å kaste nytt lys over en av de mest spennende stemmene innen norsk etterkrigslyrikk – det er i alle fall lov å håpe.

Les også: Bybrann og eventyr i Drammen

Nils på hybelen på Sogn studentby tidlig på 1970-tallet. Drammen byarkiv. Foto: Anne Berglund.