Nyheter

Her ligger Drammens tidskapsel fra 1923

Da losjebygget ble konfiskert av nazistene, ble David-stjernen som i dag pryder inngangspartiet på losjebygget, fjernet og erstattet med en tysk riksørn med hakekors.

Av Haavard Fond­-Garathun, Drammen Byarkiv.

På vei til og fra jobb rusler jeg forbi Frimurerbygget, og jeg er nok ikke alene om å være nysgjerrig på hva som befinner seg på innsiden av det praktfulle gule bygget på Gamle Kirkeplass. Hvis du tar en titt på det blå skiltet på «logebygget» i Drammen neste gang du går forbi, kan det være artig å tenke på at byggets grunnstein og en tidskapsel ligger omtrent bak dette skiltet.

Grunnsteinen til bygget ble lagt ned i 1923, og den ble lagt i det nordøstlige hjørnet av bygget sammen med en tidskapsel – en beholder som blant annet inneholder en beskrivelse av arbeidet med logebygningen, arbeidstegninger, logens møtekalender for 1923-24, og andre minnegjenstander fra da bygningen ble reist.

Hovedinngang til bygget. Davidstjernen over døren ble fjernet under andre verdenskrig da nazistene beslagla bygget og brukte det som soldathjem. Foto. Haavard Fond-Garathun.

Hovedinngang til bygget. Davidstjernen over døren ble fjernet under andre verdenskrig da nazistene beslagla bygget og brukte det som soldathjem. Foto. Haavard Fond-Garathun.

Les flere byhistorier: Ofret seg for å redde gravid kvinne fra dødsstraff

Bygningen i nyklassisistisk stil ble tegnet av Drammensarkitekten Christian Fredrik Arbo (1876-1951), og sto ferdig i 1925. Logebygget er spesielt av flere grunner, og det var et av de siste nyklassisistiske byggene Arbo tegnet før han gikk over til mer modernistisk arkitektur. Tegningene til logebygget i Drammen blir i dag forvaltet av Drammens Museum, som også ble tegnet av Arbo og sto ferdig i 1930.

###

Den forhatte naziørnen med hakekors er revet ned fra veggen og snudd på hodet til spott og spe. Bildet er tatt under frigjøringen, og vi ser Kristian Christiansen til venstre og Sven P. Torgersen til høyre. Foto: Ukjent / Drammen Frimurerloge.

Christian Fredrik Arbo var av en fin, gammel Drammenslekt, og var selv frimurer. På Arbos tid var det for det meste velstående menn fra samfunnets øverste lag som var medlemmer i frimurerlogen, mens medlemmene nå i større grad består av folk flest. Frimurerbygningen blir i dag brukt av en St. Andreas loge, to St. Johs loger og en Kapitel Broderforening, samt en losje for damer – Marialogen. I tillegg blir deler av bygget leid ut som selskapslokaler til bryllup og andre større festligheter.

###

Imponerende trapperom opp til vestibyle og spisesal. Foto: Devegg Ruud / Drammen Frimurerloge.

Les flere byhistorier: Dikterkongen fra Drammen

Frimurerlogen har lang tradisjon i Drammen, og ble stiftet første gang i 1826 ved den nåværende Losjeplassen, noe som også forklarer opphavet til navnet på plassen. Denne losjen ble nedlagt etter noen år, men i 1877 stiftet politiker, handelsmann og entreprenør Jacob Krog Borch (1813-1886) en ny losje: St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne.

Kong Oscar II (1829-1907) var til stede ved seremonien, og det er fra denne logen dagens frimurerloge i Drammen regner sitt opphav. Frimurerne holdt den første tiden til ved ulike adresser i Drammen, og ønsket etter hvert et eget bygg. I 1901 kjøpte de derfor tomten på Gamle kirkeplass av Erik Børresens Stiftelse for «6438 – Sex Tusende fire Hundrede og tretti otte – Kroner».

###

Riddersalen gir en verdig ramme rundt store feringer som bryllup og andre store dager. På balkongen til venstre er det plass til et lite orkester, og på endeveggen henger et stort maleri av Kong Haakon VII. Foto: Devegg Ruud / Drammen Frimurerloge

Les flere byhistorier: Salto, «bombe» og Kjempe-Nuggi

Logebygget er et prakteksemplar av det mange i dag kaller for 1920-årsklassisismen, og er vurdert av Drammen kommune som et svært viktig kulturminne for området. Bygget har høy kunstnerisk og arkitektonisk kvalitet, og dette, sammen med byggets autentisitet og historiske verdi, er grunnen til at kommunen har gitt bygget vernestatus A: «svært høy verneverdi».

Frimureriet er et samfunn for innvidde medlemmer, og har alltid vært forbundet med en viss grad av mystikk. Vi er alle nysgjerrige, slik er vår natur, men dessverre så hender det at fantasien løper løpsk. I totalitærere og høyreradikale miljøer har man lang tradisjon for konspirasjonstenkning, og enkelte ser for seg en verdensomspennende sammensvergelse av jøder, frimurere og jesuitter.

###

Riddersalen gir en verdig ramme rundt store feringer som bryllup og andre store dager. På balkongen til venstre er det plass til et lite orkester, og på endeveggen henger et stort maleri av Kong Haakon VII. Foto: Devegg Ruud / Drammen Frimurerloge

Les flere byhistorier: Selvstendige nøkkelbarn anno 1970-tallet (+)

Frimurerne ble sett på som en av nazismens hovedfiender, og tyske myndigheter samlet fra 1935 inn frimurerisk litteratur for å forske på logen. Da Norge ble invadert i 1940, ble frimureriet forbudt i Norge, og nazistene beslagla bygninger, litteratur og andre eiendeler.

Logebygget i Drammen ble også konfiskert av nazistene, og David-stjernen som i dag pryder inngangspartiet på bygget, ble fjernet og erstattet med en tysk riksørn med hakekors.

Noen av drammenserne i frimurerlogen var snartenkte, og klarte å redde unna en del litteratur og andre eiendeler fra bygget ved å smugle det ut og holde det skjult for nazistene under krigen.

###

Losjebygget ble okkupert av nazistene og brukt som soldathjem under krigen. Tyskerne gjorde store skader på bygget, og endret deler av fasaden. Foto: Ukjent / Drammen Frimurerloge.

Les flere byhistorier: Myten og mysteriet Nils Yttri

Bygget ble sterkt skadet av tyskernes ramponering under andre verdenskrig, og det måtte et omfattende dugnadsarbeid til for å sette bygget tilbake til sin opprinnelige stand etter krigen. Gamle og kulturhistoriske bygg krever stadig arbeid, og det har totalt vært fire større dugnader for å holde losjebygget i stand. I tillegg til dugnaden etter krigen, har det vært dugnad i forbindelse med 100 års jubileet til losjen i 1977, 125 års jubileet i 2002, og i 2005/2006 var det et større dugnadsarbeid i forbindelse med oppussingen i kjelleren.

Drammen har en rik kulturhistorie, og byens bygg er viktige kulturminner for fremtiden og legger en historisk ramme rundt byen. Byggene forteller oss noe om hvordan Drammen har blitt som den har blitt, og de forteller oss noe om menneskene som har levd og arbeidet i byen.

Takket være Drammen historielags formidable innsats med å sette opp de blå kulturminneskiltene, kan en enkel spasertur bidra til spennende oppdagelser og ny kunnskap i det historiske mangfoldet byen har å by på.

###

Kjøpekontrakten mellom Erik Børresens Stiftelse og logen Gustav til den ledende Stjerne ved Ordførende Mester Maskiningeniør P. Engh i 1901. 

Les flere byhistorier: Byhistorie: Drammens eldste bygning har bursdag (+)

Mer fra Dagsavisen