Byhistorie

Byhistorie: Holmen – med dramatikk, utedoer og hvit sand

Før brua kom i 1963 krevde det en betydelig innsats å komme seg til og fra Holmen – selv om det bodde mange drammensere der ute på øya i Drammenselvas munning.

Jeg kan ikke fatte at folk legger inn Holmenbrua på søndagsturen, men det er vel for å få runden. For mange må liksom være en runde for at det skal kalles tur. Jeg har aldri forstått meg på akkurat det. Jeg ville nå heller gått fram og tilbake i sola, enn å krysse en støvete bru i skyggen, bare for at det skulle bli en runde.

Holmen

Men så slår det meg: Det bodde faktisk mange på Holmen før i tiden! Og kanskje det nettopp er noen av disse som legger søndagsturen over Holmenbrua, og ut til det som i sin tid var en grønn oase midt i elvemunningen?

Den gangen var det ikke snakk om å bruke bil eller sykkel – de måtte gå på utsiden av jernbanebrua, den smale gangbrua, for å komme seg fram og tilbake til sitt hjem, eller de måtte ro. Hvis det kom et tog idet de gikk på gangbrua, drønnet det forferdelig, og mange av ungene på Holmen var livredde på vei til og fra skolen. Men elva måtte krysses, sommer som vinter, i storm og regn. Togene fikk bare komme.

Mange husker sikkert «Storegården» hvor det bodde mange familier, og flere drammensere har fortalt om den imponerende bygningen med svalgang. Men det de fleste husker best fra arbeiderboligen på Holmen, er den lange rekken av utedoer. Vi har hørt om hun som måtte gå på utsiden av jernbanebrua i storm og minus 20 kuldegrader, i full brudemundur, da hun skulle gifte seg. Og om brannvesenet som måtte løpe med slangene på den samme, smale veien ved siden av jernbanesporet, hvis det brøt ut brann på Holmen.

Holmen

Det fantes ikke en bil på Holmen før i 1963, da Holmenbrua sto ferdig. Nå, derimot, er det nesten ikke annet enn biler på den lille øya, og også det første mange tenker på når de hører navnet Holmen. Flere ganger i året kommer det bilbåter fra Japan og andre deler av verden, og tusenvis av biler blir midlertidig parkert på Holmen – før de finner veien til bilforhandlere rundt i Norge.

Holmen sies å være rundt 400 år, og det var på 1600-tallet at øya ytterst i Drammenselva først blir nevnt. Planene for Holmen har vært mange, men ikke alle har blitt realisert. Som at det skulle bygges en festning der ute på øya midt i elveleiet imellom Bragernes, Strømsø og Tangen. Men siden Holmen bare besto av sand, ble de grandiose planene skrinlagt.

Holmen

I 1670 ble det anlagt en vindmølle på Holmen, men den sto ikke lenge, men lenge nok til at øya ble kalt Mølleholmen. Allerede i 1680 var Holmen bebodd, og i 1779 ble det første Holmen Skibsverft anlagt av Robsahm, Søberg og Omsted. Men verftet ble avviklet sju år senere – etter at kun to skip var bygget.

I 1798 kjøpte den kjente drammenser, kjøpmann og trelasthandler Caspar von Cappelen (1762–1823) Holmen som på den tiden var frodig og grønn, med lysthus og kyr som beitet. Cappelen anla etter hvert park for byens befolkning. Han drev også bjelkehogst og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en reperbane. Holmen var på denne tiden også byens rettersted.

Siden gikk det slag i slag for Holmen med forskjellige eiere og diverse virksomheter; Thorne med skibsverft og trankokeri, blåfarvefabrikk, sagbruk. Så kom Arnemann med Drammens første dampsag i 1855, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier.

Skipsbyggeriet ble så utskilt og solgt til Jørgensen & Knudsen og i 1872 ble jernbanelinjen Christiania – Drammen lagt over Holmen. I 1916 kjøpte Drammen kommune 100 mål av Holmen til havneformål. I dag er øya av nærings- og industriområde, og man skal lete godt om man vil finne rester av det grønne.

Det er nok noen drammensere som kan huske Risgarn, friluftsbadet på den lille øya på sørsiden av Holmen, som ble etablert i 1926. Der hadde byens borgere, og sikkert mange fra kommunene rundt, flotte minner fra både stupetårn, badehus, og hvit sandbunn. Anlegget ble nedlagt etter sommersesongen 1947, på grunn av forurenset vann. Holmenbrua og Strømsøbrua ble bygget, og oppfyllingsarbeider gjorde Holmen og Risgarn til én øy, til havneformål.

Holmen

Det dukker opp flere hyggelige minner forbundet med Holmen og Holmenbrua. Én gang i året kjørte vi over for å finne sand til sandkassa. Alle som har levd en stund husker at Holmen for en stor del besto av sydenhvit sand. Og det var fremdeles små sandbanker igjen på begynnelsen av 70-tallet, nok til at vi kunne fylle opp et lass i vår lille sandkasse.

Det var stas å bli med pappa over til Holmen. Vi parkerte omtrent midt under bruene, og gikk et lite stykke før den fine sanden åpenbarte seg mellom båter, gress og grus. Vi fylte opp den oransje plastbaljen og kjørte hjemover – nå skulle det bli fest i sandkassa!


Kilde: Drammen byleksikon

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen