Nyheter

– Buskerudbyen handler egentlig om livskvalitet

«Hans viktigste oppgave blir å bidra til å få på plass en byvekstavtale uten bompengefinansiering», skriver Buskerudbyen om sin nye leder Hans-Petter Christensen. Men er dette i det hele tatt mulig?

– Det glade budskap, om bedret luft- og livskvalitet har nok blitt litt for lite synlig i tunge diskusjoner og alt dette faglig utfordrende, mener Hans-Petter Christensen, nyansatt daglig leder for  Buskerudbyens sekretariat. .

Akkurat i det koronakrisen satte inn for alvor, gikk han av med pensjon - trodde han...

Han er tidligere rådmann i en rekke kommuner, inkludert Lier, Nedre Eiker og Svelvik, har vært regional- og utviklingssjef i Buskerud fylkeskommune og assisterende fylkesmann i Buskerud. Christensen er med andre ord ikke redd for en utfordring, men nå mener nok mange at han har tatt på seg en håpløs oppgave.

For Buskerudby-samarbeidet står fast på at de ønsker en ny byvekstavtale med staten, uten å hente inn midler fra bompengeinnkreving. Forhåpenligvis foreligger en slik avtale innen Christensens engasjement går ut 1. september.

Les også: Minst 42 smittet etter smitteutbrudd på sykehuset

Røff oppgave

Senest etter formannskapsmøtet i Drammen kommune i midten av september, skrev Dagsavisen Fremtiden om hvordan bompengedebatten nok en gang blusset opp. Årsaken var et brev fra samferdelsesminister Knut Arild Hareide, der han fastlo at regjeringa ikke er prinsipielt imot byvekstavtaler uten bompengefinansiering, men at de mente det ville  være vanskelig å oppnå nullvekstmålet, uten å gjøre bruk av bompengeinnkreving for å dempe privatbilismen.

Representantene fra både MDG, KrF og SV mente ikke bare det ville bli vanskelig - men at det ikke lot seg gjøre. Like fullt hadde styringsgruppa for Buskerudbyen bedt rådmann Elisabeth Enger om å anbefale formannskapet å få utført en ny redegjørelse for hvordan nullvekstmålet skal forstås - og kan nås uten bompengefinansiering. Samtidig ville de åpne for å vurdere bompengeløsninger på nytt, hvis det ikke ville være mulig uten. Formannskapet stilte seg bak dette forslaget.

– Nå har ikke befolkningsveksten på langt nær vært så stor i dette området som hva man forventet, og samtidig går utslippene ned på grunn av at stadig flere kjører el-biler, elektrifisering av bussene - og så videre. Men til syvende og sist er det kommunenes ambisjonsnivå for vekst, og hvorvidt man klarer å møte det nullvekstnivået staten krever for å inngå byvekstavtaler som avgjør, påpeker Christensen.

Marsjordren til den tidligere rådmannen er uansett å gå inn i problemstillingen - og forsøke å få på plass en ny byvekstavtale uten bruk av bompenger. Han vil forløpig ikke røpe hvorvidt han tror denne oppgaven i det hele tatt er mulig å løse, og samtidig skal han jo også sørge for at tiltakene som allerede er igangsatt for belønningsmidlene fra staten videreføres - som bygging av flere gang- og sykkelstrekninger, lavere billettpriser i kollektivtrafikken og flere trafikksikkerhetstiltak.

Les også: Smitte ved to skoler - og i hjemmetjenesten

Brå overgang

Hans-Petter Christensen gikk egentlig av med pensjon 1. april, og etter en lederutviklingssamling på Island måtte han rett i karantene - før hele landet i praksis stengte ned. Han hadde lagt planer om å jobbe litt med samfunn- og lederutvikling via eget selskap, men nå ble alt brått veldig stille.

– Jeg sluttet å jobbe - og i samme sekund møtte jeg ikke en sjel lenger. Det var en veldig spesiell overgang. Jeg har aldri hatt noe problem med å ha nok å gjøre før, men dette ble en form for vakuum altså, innrømmer Christensen.

Så han sa ja til å gå inn i stiftelsesstyret for Hvite busser igjen, der han først var innleid som direktør. Deretter ble han også styreleder for Hvite bussers aksjeselskap, som administrerer turene og organiseringen av besøkssteder - med mer. Men nå gikk også denne ideelle virksomheten, som arrangerer klasseturer i Norge og Europa, mer eller mindre i full lock down. De åtte kontoransatte ble permitterte, men utgiftene fortsatt å løpe -selv om inntektene uteble. Det ble litt mer jobb på Christensen enn en vanlig styrelederjobb.

Så ble han oppfordret til å legge inn et tilbud på jobben som daglig leder for Buskerudbyen-sekretariatet, fram til eierkommunene skal vurdere en omorganisering av hele samarbeidet. Det kunne han ikke si nei til.

– Som rådmann i Lier var jeg med på oppstarten av Buskerudbyen-samarbeidet så jeg syntes dette var veldig interessant å følge videre. Framtida for Buskerudbyen er opp til politikerne å håndtere, men vi har jo en foreløpig avtale med staten om at vi fortsatt får statlige midler til de igangsatte tiltakene, og de faglig sett tyngre sakene  - som handler om analyser og beregningsmodeller rundt for eksempel byutvikling og effektene av diverse tiltak.

Les også: «Vi var redde for Sovjet og løse hunder. Vi var i alle fall IKKE redde for USA»

En veldig god idé

– Jeg mener kommunen sikter på å komme med en utredning for Buskerudbyens organisering i framtida til sommeren, der man satser på å ha et mer oppdatert opplegg. Men her spekulerer jeg litt altså. Men bakgrunnen for opprettelsen av dette var jo at spesielt kommunene ønsket mer lokal og regional styring på utviklingen. Det tror jeg de fortsatt ønsker, men det er helt legitimt å justere kursen undervegs - så lenge man vet hva man vil oppnå. Og forutsetningene er jo veldig endret - og det er ganske annerledes å gjøre vedtak om byutvikling i dag enn for ti år siden, sier Christensen.

Han peker på at både kommunesammenslåinger, regionreformen og omorganiseringen av Vegvesenet også tilsier er revurdering av organiseringen av samarbeidet, som i utgangspunktet omfattet kommunene Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg - samt Buskerud fylkeskommune.

Han mener i bunn  og grunn Buskerudbyen, som for mange fortsatt er et heller diffust begrep, handler om livskvalitet.

– Hvis man skjærer gjennom all tung faglighet og vanskelige diskusjoner, så dreier dette seg om å kunne slippe å våkne opp til meldinger på radioen om at luftkvaliteten er så dårlig at man bør holde seg inne, å kunne sykle trygt i frisk luft og et kollektivtilbud som er så br at det ikke er noe problem å la bilen stå. Ideen var utrolig god, og det er også den interessen og viljen politikerne på kryss og tvers av kommunene - og fylkeskommunen - har vist for å møte framtidas utfordringer. De har høyst forskjellige utgangspunkt, men har skjønt at samarbeid er nødvendig, sier Christensen.

Han spår nye diskusjoner om rekkefølgen av større prosjekter, som ny Svelvikvei, dobbeltløp i Strømsåstunnelen, nye trafikkale løsninger på Bangeløkka og på E 134, for ikke å snakke om den kommende Fjordbyen - sett opp mot byutviklingen i Drammen, i nær framtid.

Les også: Susanne (18) ble sendt hjem fra korona-avdelingen: – Fikk vite om utbruddet via mediene

Mer fra Dagsavisen