– Alt kan ikke handle om «likes» og karakterer

– Dessverre er ikke dette som Pernille og Abas forteller om det minste overraskende. Jeg reiser mye rundt og møter mange unge – og det jeg hører er at alt handler om å være best på alle felt, i et samfunn der alt kan telles og settes «likes» eller karakterer på, sier Petterson, som blant annet er kjent fra «Sofa», «Skal vi danse» og «Kjendisfarmen».

Det mange kanskje ikke vet om artisten og komikeren fra Lier, er at han også reiser rundt og holder foredrag for ungdommer, fagpersoner og foreldre – om gaven ved å være annerledes. Onsdag i forrige uke snakket han til foreldre til elever i drammensskolen, i regi av Drammen Kommunale Foreldreutvalg.

Les også portrettet av Erling Lae: – Sylvi Listhaug gikk for langt. Det var ikke ålreit å høre hennes omtale av Knut Arild Hareide. (DA+)

Aldri nok

Petterson kjenner seg også igjen i de to ungdommenes beskrivelse av miljøet i drammensdistriktet.

– Når jeg reiser hjem føles det som om tida nesten har stått stille. At utviklingen bare stoppet på et tidspunkt. Når folk spør meg om ikke Drammen er stor nok for homoer, svarer jeg nei. For Drammen er så nært knyttet til flere småsteder i ditriktet, der problemene er større. Dessverre er dette langt fra enestående. Over stort sett hele landet møter jeg fortvilte ungdommer, som er triste, mobba og utenfor fordi de føler seg annerledes – enten de ikke er flinke nok, pene nok, norske nok eller hetero nok.

Les også: Igor reddet homofile fra torturleirer i Tsjetsjenia

Må forstå

Tore Petterson mener dette er noe politikere, foreldre og lærere kan og må gjøre noe med. For mens dagens voksne gjerne tror de lever i en tid der alle har frihet til å være seg selv, har neste generasjon vokst opp i et helt annet politisk klima. De har ikke vært vitne til kampen og utviklingen, og blir heller ikke informert om det – hvis foreldre og lærere tar det for gitt.

–  I «Skam» sa Isak til Sana at: «Vi må aldri slutte å svare på dumme spørsmål!» Og dette er så viktig, for når det gjelder historie må vi ikke bare lære den – vi må forstå historie. Vi må skjønne hvordan folk før oss både har blødd og dødd, for at vi skal ha den friheten vi har i dag. Jeg pleier å si at vi kan lære mye om et samfunn ut fra hvordan homoene behandles. For dette er fakta; det starter gjerne med fordømmelse og diskriminering av folk med andre religioner og nasjonaliteter, men til slutt går det alltid også ut over de homofile.

Les også: Bent Høie: – Jeg gråter hele tiden. Det tror jeg er helt vanlig i denne jobben. (DA+)

Det nytter

At så mange skeive ungdommer sliter i Norge i dag, kan med andre ord være et tegn på at utviklingen har gått feil vei lenge - om man skal ta Petterson på ordet. For å kunne snu trenden, og få et rausere og mer tolerant samfunn, mener han skolen er godt sted å starte.

– Vi kan virkelig ikke fortsette å lære unger at det eneste som teller er bekreftelse fra andre. I en tid der digitaliseringen og automatiseringen tar over mer og mer, kan ikke realfag og pugging være det eneste saliggjørende. Vi må utdanne folk i det PC-ene ikke klarer, som filosofi, kildekritikk, etikk og alle slags kreative fag, sier Petterson, og fortsetter:

– Men det krever også at vi vekker foreldregenerasjonen. Akkurat som med mobbing hjelper det så lite å snakke om det på skolen, hvis problemet sitter hjemme og ser på TV. Mitt håp er at flere unge vil kunne slå i bordet med faktakunnskap, neste gang far lirer av seg noe drit om muslimer og homoer over fredagstacoen. Det er derfor jeg holder på med disse foredragene, for jeg tror jo fortsatt at det nytter, selv med en regjering som legger til rette for hat og ekstreme ytringer. Selv om det har blitt helt greit å stikke hodet i sanda, og bli der.  Nettopp derfor er vi nødt til å få de unge til å forstå at de ikke trenger å finne seg i at det er sånn.