Fremtiden

Frustrerte fastleger etter varsler om bøter: – Sjeldnere rask behandling og flere legebesøk

Nå kan leger personlig bøtelegges med opptil 200.000 kroner om de skriver medisiner på blå resept på feil grunnlag.

1. Januar i år ble det innført en ny ordning. Den går ut på at leger kan få gebyr hvis de skriver ut medisiner på blå resept på feil grunnlag.

Formålet med den nye ordningen er at folketrygden ikke skal påføres unødvendige utgifter. Når en pasient får medisiner på blå resept, dekker nemlig trygden alt eller deler av kostnaden.

– I praksis er forskriften nærmest umulig å gjennomføre for fastlegene. Det er det stikk motsatte av en tillitsreform, som regjeringen står i bresjen for, sier Kjetil Egge, fastlege i Asker.

Ifølge forskriften står legen som skriver under på en resept personlig ansvarlig for at pasienten har beviselig behov for medisinen, og at det er riktig behandling.

Den nye ordningen blir spesielt vanskelig for fastlegene å håndheve, når de følger opp pasienter som har fått resepter fra sykehus og skal fornye disse. Ved fornyelse er det fastlegene som står ansvarlig.

For å følge forskriften riktig må de da innkalle pasienten til legetime for å sjekke om medisinene er riktige og at de kan fornyes. Egge beskriver den nye ordningen som enormt krevende, og forklarer at det fører til administrative utfordringer og mange ekstra konsultasjoner.

– For at det skal være mulig å følge forskriften må fastlegene kanskje kutte pasientlistene med 50 % for å ha tid. En del av poenget med en fastlege er jo at pasienten skal slippe å opplyse om og gå gjennom alle medikamenter og helsetilstand hver gang de går til legen.

Virker anti-rekrutterende for fastleger

I kjølvannet av nyheten om endringene i forskriften er det mange allerede pressede fastleger som vurderer om de skal fortsette eller ikke. I tillegg tror Egge at mange kommende fastleger vil gå i andre retninger på grunn av den nye ordningen.

– Jeg har en vikar hos meg som har vurdert om hun skal bli fastlege eller ikke. Da dette direktivet kom sa hun klart at «det orker jeg ikke å forholde meg til». Dette vil føre til ytterligere frafall i fastlegeordningen, og Vi må gjøre noe raskt hvis vi skal kunne snu trenden.

Pasienter med dårlig økonomi vil ikke få den behandlingen vi antar de trenger, nettopp fordi det vil medføre masse risiko for oss.

—  Kjetil Egge, fastlege i Asker

I Norge står det allerede 150.000 uten fastlege, og fastlegene har flere ganger påpekt at de får flere og flere arbeidsoppgaver og ansvar uten å få mer tid eller ressurser.

– Vi er overbelastet allerede. Hva skal vi prioritere? Det finnes heller ikke flere leger tilgjengelig.

– Dette er noe vi ikke kan gi oss på. Det er ikke holdbart å risikere bøter. Jeg oppfordrer staten til å snu så fort som mulig.

– Det motsatte av en tillitsreform

Det er stor usikkerhet rundt hvordan Helfo tenker å praktisere forskriften.

– Det er få andre steder i det offentlige hvor en risikerer personlige bøter for å ha tolket feil eller misforstått en aktivitet man uansett ikke selv tjener på.

Forskriften er helt ny, og ikke vært tolket før. I utgangspunktet ser det ut til at hvis man ikke innfrir kriteriene for blå resept og dermed pålegger staten en utgift, så kan man bøtelegges. Det står ikke hvor mye man skal ha gjort feil.

– For å unngå å havne i denne situasjonen må vi nekte pasienten fornyelse av resepter, kalle dem inn til ny time og ta en totalvurdering igjen.

Det er ikke meningen at den vanlige samvittighetsfulle fastlegen i Norge skal frykte å plutselig få et stort gebyr i postboksen.

—  Steinar Mathisen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet

Vil påvirke pasientene

– Av og til må vi bruke skjønn. Forskriften legger opp til at vi må være 100 % sikre på at pasienten har behov for medisinen. Og er vi ikke det, men tror at pasienten vil trenge det, kan vi ikke skrive det ut annet enn på hvit resept.

Hvis pasienten får medisiner på hvit resept må de betale full pris, men kan søke Helfo om refusjon for utgiftene i etterkant. Egge påpeker at dette vil bety ekstra kostnader for pasienten, samt ekstra kostnader for behandling av søknadene.

– Da vil pasienter med dårlig økonomi ikke få den behandlingen vi antar de trenger, nettopp fordi det vil medføre masse risiko for oss. Pasienter vil sjeldnere få rask behandling og må regne med flere legebesøk.

Ikke ved første overtredelse

Avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet understreker at gebyret normalt sett ikke skal brukes som første reaksjon, og at det ikke er naturlig å reagere med gebyr i de tilfellene der det er tvil om en forskriving kan være brudd på regelverket.

– Det er ikke meningen at den vanlige samvittighetsfulle fastlegen i Norge skal frykte å plutselig få et stort gebyr i postboksen.

Videre legger han til at det ikke er nytt at det sanksjoneres mot leger som misbruker blåreseptordningen.

– Helfo har hele tiden hatt sanksjonsmuligheter i saker hvor det er avdekket forskrivninger i strid med regelverket.

Som hovedregel vil det ikke ilegges overtredelsesgebyr før andre mindre inngripende virkemidler har vært forsøkt først. Eksempler på slike virkemidler er informasjon om hvordan regelverket skal forstås og pålegg om å endre praksis.

– Overtredelsesgebyr skal kun vurderes når det er åpenbart at forskrivningen er i strid med regelverket. Gebyret vil for eksempel kunne ilegges ved grove overtredelser eller ved gjentatte forskrivninger i strid med regelverket.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen