Fremtiden

Nye juletradisjoner tar over: – Ville vært helt utenkelig for 20 år siden

Det er lenge siden mor var forventet å stille med 14 kakeslag og skinnende sølvtøy til julaften. Men i en høytid som er preget av tradisjoner, er det overraskende mye endring.

«Julebukk. Hva er det?» spør P3s programleder Nathan «Nate» Kahungu midt i morgenrushet.

Det blir stille fra kollega Arianrhod «Arian» Engebø i radiostudioet.

«Kødder du nå? Vet du ikke hva julebukk er?» spør hun vantro.

Etter å ha forsikret seg om at han uttalte ordet riktig, forteller Nate forundret at julebukk er en tradisjon som er helt ny for ham. Hos ham har ingen av ungene i nabolaget ringt på døra med røde kinn, lusekofte og nisselue, og sunget en lavmælt og litt skingrende versjon av «På låven sitter nissen»

Julebukk er for lengst historie de fleste steder. For til og med på den tiden i året der tradisjoner står sterkest, er det ikke alle tradisjonene som er levedyktige.

– Jula er vår eldste og mest tradisjonsrike høytid, men den har samtidig alltid vært i endring, sier Geir Thomas Risåsen ved Folkemuseet. Han er Norges eneste julekonservator, og har fordypet seg i juletradisjonene som kom og gikk.

Jula varer helt til … 13. januar

En av de største endringene i måten nordmenn feirer jul på, er faktisk når feiringen finner sted.

– Den yngre generasjonen vil se undrende på deg om du sier du feirer jul til 13. januar. Hallo, hvilken planet er du fra? Men det som har skjedd i Norge er en forskyving av jula.

Den nordiske jula er en tretrinnsrakett, med adventstid, julehøytid og romjul som tradisjonelt varer til 13. dag (6. januar) eller 20. dags jul (13. januar).

Selv inviterer Risåsen like gjerne til romjulsselskap godt uti januar, som til 4. juledag.

– Det siste store juleselskapet jeg holder er 11. januar.

Kjører man E18 mellom Oslo og rallybygda Spydeberg i desember, kan man ikke unngå å legge merke til  det fantastiske julehuset til Tore Olav Karlsen og Bjørg Andersen.  Huset  står hvert år ferdig pyntet til første søndag i advent til glede for de tusener som passerer 60 sonen i desembermørket. Hus dekorert med lyskjeder og andre lysende dekorasjoner i hagen.
Foto: Cornelius Poppe / NTB

Adventstiden skiller oss

En stor endring i juletradisjonene våre er også hvordan vi bruker adventstiden. Tradisjonen med å få inn både juletre og julerødt i adventstiden kom først på 2000-tallet, og kommer fra vår største kulturpåvirker: USA. Risåsen holder på våre nordiske tradisjoner. Hos ham kommer det verken en julenisse eller julekrybbe innenfor døren før 23. desember.

– Adventstiden er den største forskjellen på amerikansk og europeisk jul. Da reformasjonen kom på 1.500-tallet, tok lutheranerne med seg adventstradisjoner fra katolsk tid. Engelskmenn fra anglikansk kirke, på den andre siden, droppet adventstiden. Den amerikanske julefeiringen er tuftet på anglikansk tradisjon, og de går altså rett fra Thanksgiving i november til jul.

Det var først i etterkrigstiden man begynte å pynte med den liturgiske fargen lille i adventstiden, og adventsstjerne, adventsstake og adventskalender var å se i norske hjem. Den første norske adventskalenderen kom i 1947, forklarer Risåsen.

En helt ny type adventskalender, bestående av en rampenisse som finner på sprell, har dukket opp de siste årene. Denne type adventskalender har ikke Risåsen sett tidligere, og anser det derfor som en ny tradisjon.

Drammen 20031125 :

- -  MODEL RELEASED - MODELLKLARERT - - 

Gutter åpner adventskalenderne sine. I julekalenderen er det sjokolade. Og desember har ikke begynt en gang...! Advent. 
Jul. Julekalender. 
Foto: Lise Åserud / NTB (FRB)

– Bruker opp jula

Risåsen synes det er trist at adventstiden overskygges av jul, og at romjula avkortes.

– Når man drar på drøssevis av julebord, er jeg forspist på ribbe i midten av desember. Da smaker ikke ribba like godt på julaften. Og når man vasser rundt i stivpynta gater i november og desember, er jeg sliten av jula når den endelig kommer. Da er noe av gleden over høytiden brukt opp for meg.

Han understreker at han ikke dømmer noen som skaper seg nye juletradisjoner, men synes det er synd at samfunnet rundt gjør det stadig vanskeligere å holde på de nordiske juletradisjonene.

– Andre må få gjøre det de vil, men jeg må også få beholde det jeg forbinder med jul.

Som eksempel trekker han fram Oslo kommune, som henter inn juletreet før 13. dags jul.

– I enkelte miljøene blir jeg en einstøing og raring som holder på jula lenger enn de gjør, fordi vi holder på forskjellige tradisjoner.

Oslo 20201128. 
Oslos paradegate Karl Johan med med lys i trærne og et opplyst juletre på Universitetsplassen, med Slottet i bakgrunnen.
Foto: Erik Johansen  / NTB

Fra faste til julekos

Mens de fleste nordmenn i dag åpner julekakeboksen i god tid før julekvelden, og skoleavslutningene ofte består av både risengrynsgrøt og gløgg, har adventstiden i Norge tidligere vært preget av måtehold og faste.

– Fram til 60. – 70. tallet var det mange familier som hadde et enklere og magrere kosthold i adventstiden. Dette var en hektisk periode for mange, med mye som skulle gjøres til juletiden. Tradisjonsmat var tidkrevende, så det var fornuftig med et enkelt kosthold når man ikke hadde tid til matlaging. Dyr skulle slaktes på gårdene, sølv skal pusses, duker rulles, huset vaskes, gavene lages og kaker bakes.

– Sju slag, da, antar jeg?

– Åh, sju er en nedskalering som kom i mellomkrigstiden. En dyktig husmor kunne bake 12–14 slag på begynnelsen av 1900-tallet. I dag har vi heller kjøpt oss fri fra mye av arbeidet, selv om det fremdeles bakes mye i de tusen hjem.

OSLO 19541028 Barn baker julekaker. Liten gutt står på kjøkkenet med forkle og kjevler kakedeig.

Jukekakene som var helårskaker

Dette med å ha mye godt på jordet i jula, er selvsagt for de fleste i årets viktigste høytid. Men mange av kakeslagene vi tenker på som tradisjonelle julekaker, kunne tidligere like gjerne serveres i begravelse eller konfirmasjon, som til jul. Du trenger med andre ord ikke ha dårlig samvittighet om berlinerkransene rekker til godt utpå våren.

– Både goro og berlinerkranser var kaker man bakte året gjennom, forklarer Risåsen.

Slagene er også stadig i utvikling. Men da stekeovnene kom på slutten av 1800-tallet skjedde det en revolusjon.

– De eldste kakesortene vi fortsatt baker er det som stekes i jern eller smult, som goro og fattigmann. Disse har vi laget siden 1600-tallet.

Noen av de «nyeste» julekakene som er selvskrevne på manges julekveld, er delfiakake, kokosboller og Sarah Bernhardt, som fikk sitt inntog på 1900-tallet.

Oslo  20181110.
Familie feirer jul. Jente ser på julekaker.
Modellklarert.
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Lovpålagt å brygge øl

Noen tradisjoner faller bort, og noen får sin renessanse. Julebukk var en selvsagt romjulsaktivitet for både voksne og norske barn, og kan spores tilbake til 1500-tallet. Men på 1980-tallet begynte færre å gå julebukk. Men også denne tradisjonen har endret seg gjennom tiden.

– Tidligere var det voksne som gikk, først utkledd som bukker. Julebukken skulle være et skremmende vesen, og mottakeren skulle lure på hvem søren det var som kom på døra nå. For å få julebukken til å gå, skulle man kvittere ut med å servere et eller annet. Senere skulle man kle seg i eldre tøy, og så som små nisser. På 60-tallet brukte man faktisk plastmaster, og ga brus til ungene og en dram til de voksne.

En hobby mange har lagt sin elsk på de siste ti årene, ølbrygging, er egentlig en av de eldste juletradisjonene vi har. Ølbrygging! til jul var faktisk lovpålagt fram til reformasjonen.

– Min mor brygget øl til jul, for det gjorde bestemor før henne, og oldemor før det igjen. Første gang ordet «jul» omtaltes i norske skrifter var faktisk da Harald Hårfagre drakk «jul», som betyr å drikke øl til jul.

Den verste dagen i året

En tradisjon som er helt på vei ut, ifølge julekonservatoren, er betydningen av 1. juledag. Allerede på 900-tallet ble det bestemt at nordmenn skulle feire jul 25. desember. Da begynte offisielt jula.

– Som liten gutt var det den verste dagen i året. Det var en viktig høytidsdag, og da skulle man ikke ha besøk eller gå på besøk. Det var ren terror, for vi fikk ikke dra til nabobarna og vise fram de flotte dagene vi hadde fått kvelden før.

– I dag går mange ungdommer på fest 1. juledag. Det ville vært helt utenkelig for 20 år siden!

Servitørar og bartenderar er yrkesgruppene med flest koronasmitta. Foto: Ørn E. Borgen / NTB / NPK

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen