Uten dugnadsgjengen hadde dette uvurderlige området grodd igjen

Av Tom Helgesen

På søndag fikk Myresetervollene Drammensmarka en ny, vellykka «oppussing». Da var det igjen klart for slått, raking og hesjing.

Blant slåttefolket på søndag var det mange erfarne travere. En som ble pensjonist for et drøyt år siden, er tidligere naturforvalter Widar Tandberg. Selv om han bor i Bærum stilte han trofast opp på denne dugnaden igjen.

– Jeg føler eierskap til og omsorg for Drammensmarka – noe som ikke automatisk gir seg etter 25 år i samfunnets tjeneste, forklarer Tandberg med et smil. Han var selv med på å få gjennomført kjøpet av Myresetervollene til Drammen kommune fra en bonde i Lier i sin tid.

Bra for artsmangfoldet

Myresetervollene i Drammensmarka var setervoller for gårder på Åssiden den gang bydelen tilhørte Lier kommune. Tre setre lå i sin tid her inne. Det var fastboende på 1800-tallet og fram til 1909. Da brant setra ned, og dermed var det slutt på den faste bosettingen. Vollene har likevel blitt brukt til beite etter den tid.

Gammel ugjødsla beite- og slåttemark i god hevd har blitt mindre vanlig i takt med moderniseringen av landbruket. Opprinnelig har disse vollene vært vide og store, men har i årenes løp grodd mer og mer til.

Dermed blir også de artene som er sterkt knyttet til den typen eng mer sjeldne.

– Slike slåtteenger er veldig bra for floraen og artsmangfoldet, forteller Astrid Busengdal, leder i Naturvernforbundet i Drammen.

– Med mange blomster følger også insekter, som blant annet humler, etter, legger hun til.

Slåttemark er for øvrig en av de mest artsrike og sjeldne naturtypene vi har i Norge. I 2011 vedtok Kongen i statsråd at «Slåttemark» skal være utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven.

[ 70 år siden Åssiden ble en del av Drammen ]

Hadde vært gjengrodd

Å bevare kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet på Myresetervollene har vært en prioritert oppgave innen kommunens naturforvaltning.

– Drammen kommune har hjulpet oss med en liten slåmaskin noen dager på forhånd, ellers hadde vi ikke blitt ferdige. For det er nok å gjøre med å slå mer langs kantene og oppe på den vestre vollen, og ikke minst rake og hesje gresset, sier Busengdal.

Det var en ivrig gjeng fra Naturvernforbundet i Drammen og noen ansatte i Drammen kommune som gjorde unna slåtte- og hesjejobben på tre-fire timer på søndag.

– Vi er fornøyd med frammøtet og arbeidsinnsatsen, sier Busengdal.

En slik dugnad har foregått en del år nå, og uten ildsjelene hadde området her vært helt gjengrodd.

[ Edels høner kan noe de fleste andre ikke kan ]

Skal åpnes mer i siste halvdel av august

Nå i august skal Drammen kommune prøve å få åpna opp enda litt mer her. Derfor har de hengt opp informasjonsplakater på stiene inn mot vollene slik at skautravere veit hva som foregår av skjøtsel her.

– Vi åpner ikke opp for mye på en gang, så nå vil vi hogge oss mot den vestligste av Myresetervollene, sier Lise Davanger Häusler, naturforvalter i Drammen kommune. For å unngå for store terrengskader vil de som skal utføre hogsten legge kvist der de skal kjøre. Kvist som skåner naturen, men som vil bli fjernet etter endt hogst.

Rettelse: I den opprinnelige saken fortalte en av kildene i saken at noen hadde brukt hesjestaurene til opptenningsved, noe som medførte flere timers ekstraarbeid før de kunne begynne slåtten. Denne opplysningen har blitt fjernet, da bålrestene viste seg å være gamle staurer, og hesjestaurene som skulle brukes lå et annet sted.

[ Vil du gjøre noe bra for fremtiden? Ha en rotete hage! ]

Fakta om Myresetervollene

• Stedet ligger rett nord for Landfallbrenna, nede langs bekken som renner mellom Myrdammen og Hvalsdammen. Tre setre lå sin tid her inne ved Myreseterbekken, og her var det både hovedhus, låve, brønn og melkebu.
• Dessuten var det ikke bare én Myreseter, men to, Vestre og Østre.
• Ifølge kart fra 1762 og 1844 lå i tillegg Landfallseter like øst for Myresetrene. Det var fastboende her inne på 1800-tallet og fram til 1909. Da brant setra ned, og dermed var det slutt på den faste bosettingen.
• Det ble dyrket både korn og poteter her, og de hadde krøtter. Bøndene sendte opp ungdyr og kuer til folket på setrene, og for det betalte de fem kroner pr. dyr for hele sommeren. Vollene har blitt brukt til beite også etter den tid, ja, det har også vært beitedyr innom her de siste årene.
• I dag finner man sporene etter den gamle Myresetra i tuftene fra de tidligere bygningene og i vollene med blomstereng som er typisk for gammel ugjødsla beite- og slåttemark.
• Drammen kommune skal også i nær framtid fjerne flere av trærne som har spist seg innover de frodige vollene. Da vil gresset gro enda bedre til neste år, fordi lyset kommer lettere til.