Fremtiden

Disse innovative karene skal sørge for mindre utgraving i naturen og færre lastebiler på veien

Har du noen gang tenkt over hvor mange lastebiler du ser langs veiene - fulle med stein, grus, jord og sand? Tenk om en stor del av disse kunne parkeres - praktisk talt - over natten? Dette - og mer til - mener folka i Nomas de kan fikse.

Ole Petter Diseth, leder for samfunnsansvar og bærekraft (t.v.) og daglig leder Ole Terje Letmolie på Nomas anlegg på Ryghkollen i Drammen.

De har store og ambisiøse mål, ledelsen i nyetablerte Nomas – som utgjør en egen divisjon under HI-gruppen. «HI» står for Hæhre & Isachsen, og er en av Norges største anleggsvirksomheter.

Nomas har med andre ord sterke krefter i ryggen, og det kommer godt med når selve kongstanken går ut på at hele 80 prosent av overskuddsmassene de får inn fra anleggsprosjekt og industriproduksjon skal kunne gjenbrukes eller gå til nye, miljøvennlige masseprodukter for proffmarkedet.

Brukte masser blir som nye

En så stor grad av gjenvinning betyr langt mindre behov for ny sand, grus, stein og pukk – det vil si ikke fornybare ressurser – fra naturen, og langt mindre dumping i deponier og landfyllinger – som allerede er fylt mer eller mindre til randen.

Med sin beliggenhet på Ryghkollen utenfor Mjøndalen i Drammen kommune, det vil si sentralt på Østlandet, vil Nomas kunne ta imot overskuddsmassene fra flere av de største utbyggingsprosjektene i osloregionen kommende år.

På den måten vil de bidra til at verdifulle naturverdier får nytt liv og går tilbake i kretsløpet, hvor de hører hjemme.

Daglig leder Ole Terje Letmolie (t.v.) og Ole Petter Diseth, leder for samfunnsansvar og bærekraft, i Nomas har store planer for anlegget på Ryghkollen i Drammen.

På anlegget deres blir massene analysert, renset, sortert og bearbeidet – gjenvunnet til «nye», bærekraftige råvarer, til beste for miljøet.

Nomas har i tillegg flere mobile enheter for massehåndtering, som kan plasseres ute på anleggsplassene. Dermed blir transportbehovet minsket ytterligere.

Ingen tid å miste

– Viktigheten av strukturert og miljøvennlig massehåndtering har nok gått litt under radaren for mange. Heldigvis ser vi nå et økt fokus på området, både i forvaltningen og i bransjen. Bærekraftig massehåndtering er et «must» dersom vi skal greie å løse de store klima og miljøutfordringene vi som samfunn står overfor, påpeker Ole Petter Diseth, som er Nomas’ leder for samfunnsansvar og bærekraft.

Han forteller at beregninger gjort av Bærum Ressursbank viser at bare mellom 2020 og 2030 forventes det et overskudd på mer enn 32 millioner kubikkmeter gravemasser – fra de store samferdselsprosjektene i osloregionen alene. Allerede skal flere kommuner ha varslet at de ikke er i stand til å håndtere overskuddsmasser av en slik størrelsesorden.

Diseth mener det er viktig at man nå begynner å vise hva «det grønne skiftet» rent faktisk kan bety. Og det er ingen tid å miste:

– Gjennom EØS er Norge forpliktet til å følge opp EUs mål om at det skal være minimum 70 prosent gjenvinning av bygge, rive og graveavfall innen 2030. Men fortsatt, i 2021, er det stikk motsatt. Nå må vi se at dumping av masser i deponi ikke er bærekraftig. Drammen kommune har satt seg som mål å bli beste kommune på sirkulærøkonomi – og det kan vi bidra til at de blir. Nå håper vi bare de nødvendige tillatelser og reguleringer kan komme på plass så fort som mulig, slik at vi kommer i gang med utvidelsene og videreutviklingen vi planlegger her på Ryghkollen. For ved å satse på gjenbruk av masser i dag, ser vi virkningene i morgen. Dette er faktisk en ekte “quick fix” – i hvert fall på dette feltet, sier han.

Planlegger utvidelser

Daglig leder i Nomas, Ole Terje Letmolie, understreker at det er veldig positivt at det begynner å dukke opp krav om gjenbruk i kontraktene. Samtidig ønsker han seg et kontraktsregime som i enda større grad er tilpasset de kritiske faktorene «tidslinjer og standarder».

– Det er en helt klar tendens til at miljøkrav vektes stadig høyere – men så krever man likevel at prosjekter skal kunne ferdigstilles like fort som før. Om man skal ta utfordringene med massehåndtering på alvor, er man nødt til å ta kontraktsmessig høyde for tiden det faktisk tar å svare ut kravene til de aktuelle gjenbruksvarene, sier Letmolie.

Framover ønsker Nomas å utvide driften ved hovedkontoret på Ryghkollen – til andre siden av Drammensveien, bygge ny adkomstvei fra E134, utvikle et eget forskningssenter innen 2023 – og etablere et besøkssenter for sirkulærøkonomi innen 2025.

Nye, grønne yrker

En som har stor sans for det Nomas holder på med er venstrepolitiker Herman Ekle Lund (tidligere MDG). Han mener Drammen er heldige som har så framoverlente og nytenkende hoder. Og han er enig i at deres metoder for massehåndtering kan bidra til at Drammen kommer helt i front nasjonalt.

– Vi vedtok i utkastet til ny kommuneplan at Drammen skulle bli et sirkulærsamfunn, og her er gjenbruk av masser sentralt. Det har til nå vært en ganske uvant tankegang for de fleste, men vi ser at dette utgjør en stor og for det meste ubrukt ressurs – i hele landet, og ikke minst at det kan gjøres lønnsomt.

Herman Ekle Lund (V) håper Nomas vil kunne etablere flere nye og grønne arbeidsplasser.

Som lokalpolitiker i Drammen setter Lund naturligvis også pris på at Nomas med tiden vil kunne etablere flere nye arbeidsplasser.

– Alle snakker om «det grønne skiftet» – men det er fortsatt litt uklart hva vi skal erstatte de fossile arbeidsplassene med. Hva er de nye yrkene? Vel, her har du ett av svarene – med to streker under. Dette er grønne arbeidsplasser for ingeniører og fagarbeidere som trenger nye jobber – og det innenfor et næringsliv vi ønsker oss. Med tyngden og historikken til Isachsen bak seg, er det også stor sannsynlighet at de får til det de setter seg som mål. Det er veldig hyggelig når en hjørnesteinsbedrift i Drammen velger å gå foran på denne måten.

Flere fordeler

Lund ser også de store fordelene for naturen, ved at man finner et alternativ til dumping av masser, drastisk kan få senket antallet anleggsbiler ute på veiene – og i stor grad kan motvirke det enorme forbruket av nye masser fra sandtak og steinbrudd.

På Nomas’ nettsider opplyses det om at byggeråstoff, det vil si løsmasser og stein til bygg- og anleggsformål, ble omsatt for 7,2 milliarder kroner i 2019. Ifølge Direktoratet for mineralforvaltning utgjorde dette 62 prosent av den totale omsetningen for den samlede norske mineralnæringen, som foruten byggeråstoff også deles inn i kategoriene energimineraler, industrimineraler, metalliske malmer og naturstein.

– Vedrørende Nomas ønskede utvidelser, så har jeg foreløpig ikke sett de konkrete planene. Men på generelt grunnlag vil jeg si, at så lenge det ikke går på bekostning av noe annet viktig – så er i hvert fall vi i Venstre positive til denne typen virksomhet, konstaterer Herman Ekle Lund.