Reagerer på bruk av omstridt plantevernmiddel langs populær turvei

Berntzen forklarer at han egentlig ikke liker å eksponere seg i media, men at han synes han må si ifra når kommunen sprøyter det han mener er gift i store områder der mange ferdes, inkludert barn.

– Jeg bor på Åssiden og har over flere år sett at kommunen tillater sprøyting med Roundup. Roundup, eller glyfosat, er av mange land klassifisert som kreftfremkallende. De påstår at det skal drepe planter som ikke hører hjemme der, men de sprøyter år etter år og plantene er der like herlig, det vil si at metoden er feil, sier han.

Berntzen sier han ble oppmerksom på Monsanto, produsenten av Roundup, for mange år siden, fordi bønder i Sør-Amerika hadde brukt middelet og fikk kreft. I flere rettssaker skal Monsanto ha blitt idømt store erstatningsbeløp.

– Jeg mener kommunen burde gå foran i saker hvor allmennheten blir eksponert for et kreftfremkallende middel. Drammen kommune burde forby dette stoffet totalt, sier han og legger til:

– Det er dessverre Mattilsynet som har gitt tillatelse til denne sprøytingen. Det finner jeg meget betenkelig fordi de har i sine anbefalinger en setning der det står: Det er begrenset bruk av glyfosat på offentlige arealer, da vi har en generell regel i Norge om at det ikke er tillatt å bruke plantevernmidler på barns lekearealer. Stien langs elva mener jeg kommer i kategorien “barns lekearealer”.

[ Ekteparet May og Hans Petter har gjort hobby om til jobb ]

Skal bekjempe fremmede skadelige arter

Frode Vestgarden, virksomhetsleder for samferdsel, vei og park i Drammen kommune forklarer at Drammen kommune lenge har hatt en praksis hvor de er meget restriktive med bruk av kjemiske plantevernmidler, og at det ikke benyttes slike metoder for å bekjempe ugress. I tillegg har bystyret tidligere vedtatt forbud mot bruk av kjemiske plantevernmidler med noen få unntak.

– Ett av de unntakene er bekjempelse av fremmede, skadelige arter og det er slik sprøyting som er utført her – altså som et tiltak for bekjempelse av Parkslirekne, sier Vestgarden.

– Arealene som sprøytes merkes i henhold til regelverket, og når det gjelder denne bruken her – altså bekjempelse av fremmede arter, så ansees de negative effektene for biomangfoldet som langt mer alvorlig ved å la de fremmede artene spre seg utover, enn ved denne meget begrensede bruken av kjemiske plantevernmidler. Utover det har jeg ikke kommentarer til saken.

Sannsynligvis kreftfremkallende

Ifølge forskning.no er det lite som tilsier at de tillatte mengdene i EU kan være medvirkende til å fremkalle kreft, derimot kan det ha uheldig effekt på biomangfoldet, og det vil ikke skade å begrense bruken enda mer.

Mattilsynet skriver at det har vært mye diskusjon knyttet til om glyfosat kan være kreftfremkallende. Dette som følge av at det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) i juli 2015 publiserte en vurdering der de konkluderte med at glyfosat trolig er kreftfremkallende og plasseres i kategori 2A. Kategori 2A defineres som «sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker».

[ Kan være verdt flere hundre tusen kroner ]

Plikt til å merke

Tone Merete Gislerud i Mattilsynet sier at mange kommuner har et ønske om å ikke benytte kjemiske plantevernmidler. Hun tror Drammen kommune har en generell holdning om at de ikke bruker plantevernmidler, men at man har enkelte typer ugress, som gjør at man må bruke kjemisk metode i kombinasjon med mekanisk for å bekjempe artene.

– Når man velger å bruke plantevernmidler skal publikum informeres, slik at de kan ta egne valg og ferdes andre steder i den perioden det er nysprøytet. Da skal det henges opp en plakat med informasjon om hvilket stoff som er brukt og hvem som er kontaktperson for det utførte arbeidet. Når man har benyttet plantevernmidler ute i parker og veianlegg er dette offentlig rom, og ansvarlig utførende er pliktig til å merke, sier hun.

– Plakaten som varsler om bruk av plantevernmidler skal henge fra sju til tretti dager, avhengig av middelet som er brukt. Glyfosat er ikke synlig i bruk før etter det har gått fjorten dager, da ser man effekten av det. Så da er det jo viktig å informere i denne perioden, siden dette brukes langs skogsveier og turveier, slik at ingen plukker bær i samme sone. Det er veldig viktig at folk får denne informasjonen.

Ifølge Gislerud er det ikke uvanlig at de får en oppblomstring av reaksjoner fra allmennheten når det er utført arbeid – og de ansvarlige for utførelsen informerer om bruk av kjemiske plantevernmidler.

– Når det blir godkjent bruk er det alltid i henhold til miljøet, hvem som utfører arbeidet, og hvem som utsettes for det behandlede området. Det er en streng helhetsvurdering som ligger bak. Dette er også grunnen til at vi har et lite utvalg av plantevernmidler i Norge, sier hun.

[ Forskjells-Norge på sitt verste ]

Omfattende risikovurdering

Ifølge Gislerud gjøres det omfattende risikovurdering på helse og miljø når plantevernmidler godkjennes. Det som er vedtatt i EU om plantevernmidler ligger til grunn for at det kan søkes om godkjenning for bruk i Norge.

– Plantevernmidler kan fases ut. De blir godkjent for ti år og deretter blir det en ny vurdering, og da kan det komme nye opplysninger som gjør at det ikke blir godkjent på nytt. Det kan også komme ny forskning som viser at det er miljø- eller helseskadelig. Da vil middelet bli trukket, også innenfor den godkjente perioden. Det har skjedd før, sier hun.

Når det gjelder tilfeller fra andre land, der man tror glyfosat er årsaken til kreft, mener Gislerud eksponering et stikkord.

– Det er ved eksponering når sprøytingen utføres at helserisikoen er stor. Det var en debatt for noen år siden om hvorvidt man skulle forby stoffet eller ikke. Det ble da godkjent og tillatelsen forlenget.

Gislerud understreker at det på barns lekearealer aldri skal tillates bruk av plantevernmidler, heller ikke hobbypreparater som er tilgjengelig for alle ved hagesentre, men at dette er noe som alltid må vurderes ut ifra skjønn.

– Hvis det er parker eller grønne lunger langs veien og det er et veldig typisk lekeareal for barn, så pleier vi å si at dersom det er møblert for lek, så er det ikke tvil om at det er et lekeareal. Samtidig har vi også en veileder på nett, der vi forklarer at også busker og kratt i borettslag er typiske steder barn leker. Dette blir en vurderingssak fra sted til sted. Da må man som utøvende vurdere – og gjøre en risikoanalyse – om dette er et sted der barn leker.

[ Flyvraket på Vestskauen ]