Fremtiden

Rask psykisk helsehjelp- ønsker å være mer synlig nå som samfunnet åpner seg

På Bragernes torg har flere aktører stått for å dele ut informasjon. En av dem er lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp. De ønsker å være tilstede nå som samfunnet har åpnet seg mer.

Zeenat Rafiq er psykolog ved Rask Psykisk helsehjelp (RPH), Samantha Naylor er spesialsykepleier ved RPH, og Hilde Danielsen er forebyggende sykepleier i Forebyggende helseteam for seniorer i Drammen kommune.

Du har kanskje sett tre hyggelige damer på Bragernes torg som smiler og ønsker å komme i kontakt med deg eller andre forbipasserende?

De tre damene heter Hilde Danielsen, forebyggende sykepleier i Forebyggende helseteam for seniorer, Zeenat Rafiq, psykolog hos Rask psykisk helsehjelp (RPH) og Samantha Naylor, spesialsykepleier i RPH. De har i tre uker stått på torget hver onsdag - for å fortelle om hva de kan tilby.

Ikke akutt tilbud

Strever du med vonde og triste tanker? Er du nedstemt og har lite glede og interesse av aktiviteter? Opplever du angst, bekymringer og indre uro, som medfører begrenset livsutfoldelse? Har du søvnvansker som går utover din daglige funksjon?

Om du svarer ja på noen av de spørsmålene, så kan du ta kontakt med Rask psykisk helsehjelp.

Det er et lavterskeltilbud som tilbyr kurs, veiledet selvhjelp og samtaleterapi til personer med angst og/eller milde til moderate depresjonsplager og søvnvansker. Tilbudet omfatter innbyggere over 18 år som er bosatt i Drammen kommune.

– Det er viktig for oss å nyansere ordet rask. Mange tror at det betyr akutt hjelp, rask psykisk helsehjelp er ikke en tjeneste som tilbyr akutt hjelp. Med rask psykisk helsehjelp menes det at vi tilbyr tidlig intervensjon. Det betyr at vårt fokus er på forebygging ved at vi kan behandle mennesker som har nyoppståtte symptomer på angst og depresjon. Målgruppen til rask psykisk helsehjelp er lett til moderat angst og/eller depresjonsproblematikk. Ved behov for akutthjelp må fastlege eller legevakt kontaktes, forteller Zeenat Rafiq.

På bildet fra venstre, Samantha Naylor, Zeenat Rafiq, Hilde Danielsen, Sven Halgrimsen, Lena Hillestad, Line Gjelseth og Peter Shagalov.

Ønsker å være til stede

Rafiq forteller videre at de i løpet av året kan ha kontakt med rundt 700 personer.

– Vi har hatt en forventet økning i antall henvendelser, men ser ikke noen klar økende trend som direkte konsekvens av koronapandemien, sier Samantha Naylor som er spesialsykepleier i RPH.

– Pandemien har jo vært utfordrende for mange og ikke minst for seniorer, som er den gruppen jeg jobber med, men likevel tror jeg at det har gått mest utover de unge, sier Hilde Danielsen, forebyggende sykepleier i forebyggende helseteam for seniorer.

Selv om den store etterspørselen foreløpig ikke har kommet, selv om samfunnet gradvis åpner seg, så er det viktig for alle tre å være til stede.

– Vi er jo veldig spente på hvordan det blir nå framover, det er derfor jeg fikk tanken om å stå her på torget og å være synlige for kommunens innbyggere, sir hun - og legger til:

– Vi skjønner at terskelen for å ta kontakt midt på torget kan være stor for mange, men samtidig så er vi her for å være synlige og her kan jo alle komme og spørre om hjelp til seg selv og andre man kjenner, sier hun.

– Vi er også tilgjengelige på telefon, e-post og sosiale medier, sier Rafiq.

Deres tjenester har ikke vært stengt under koronapandemien, men noen av tjenestene har måtte stenge ned tilbud som krever fysisk oppmøte. Mye ble da løst digitalt.

– Og det er noe vi kommer til å fortsette med, for mange vil digitale møter gi fleksibilitet - og det kan også senke terskelen for å ta kontakt med oss. Nå ser vi fram til å kunne åpne for mer fysisk oppmøte til høsten, selvfølgelig med forbehold om koronarestriksjoner, sier Naylor.

Sven Halgrimsen, leder for Seniorer i felleskap (SIF) i Kirkens bymisjon.

Måtte stenge ned

Med seg har de også Sven Halgrimsen, leder for Seniorer i fellesskap (SIF) i Kirkens Bymisjon.

– Vi ble spurt om å stille opp her av kommunen, og jeg sa ja til det med en gang, for oss er det fin mulighet for å samarbeide med kommunen og for å nå de som har det vanskelig, sier han.

Han forteller om en del eldre som har hatt det vanskelig under koronapandemien.

– Vi måtte jo stenge ned vår faste møteplass i mars i 2020 da hele Norge stengte ned på grunn av pandemien. Jeg husker det veldig godt da var det rundt 280 mennesker der og 60 som sto utenfor fordi vi ikke hadde plass, sier han.

– Når man mister det faste møtestedet sitt, så gjør det noe med deg, sier Danielsen.

– Men vi har likevel holdt ulike tilbud åpent, men med få deltakere, forteller Halgrimsen.

Slik har han klart å holde rundt 1500 seniorer aktive, også i pandemien.

Lena Hillestad er rådgiver for Knutepunkt Strømsø i Drammen kommune.

Ønsker å styrke demokratiet

Ikke langt unna står også Lena Hillestad, som er rådgiver for Knutepunkt Strømsø i Drammen kommune.

Knutepunktet er en møteplass for kommunedelen og arena for nærdemokrati. Møteplassen skal legge til rette for samordning, samskaping, dialog og medvirkning. Det tilbys en rekke tjenester i knutepunktet.

Hun har delt ut nyhetsbrev fra Knutepunkt Strømsø og nærutvalget.

– Vi ønsker å skape en plattform der innbyggerne kan komme med innspill til Drammen kommune, dette er utrolig viktig for demokratiet, vi har flere planer som vi jobber med for å få det til, sier hun.