Fremtiden

Marcus Mars (35) får egen skulpturpark: – Sykt stort

Kunstsmed Marcus Mars ble spurt om å være jury for en skulpturpark. Noen minutter senere hadde han landet avtale om en hel skulpturpark i sitt navn.

Gustav Vigeland, Knut Steen og Ørnulf Bast. De færreste skulptører i Norge får utforme en egen skulpturpark i karrieren sin. Men nå kan Marcus Mars fra Drammen skrive seg på den prestisjetunge lista.

– Det er sykt stort å få et slikt oppdrag, sier skulptør Marcus Mars. Til vanlig er han å finne i smia si i Brodahlsbygget på Papirbredden, der han lager uttrykksfulle, menneskelige skulpturer til kunder over hele verden.

I sin relativt korte karriere som kunstsmed, har Marcus Mars allerede rukket å bli et kjent navn, som en av landets fire smeder under 40 år.

Han har laget skulpturer til flere kjente personligheter, som interiørdesigner Halvor Bakke, og til offentlige steder, som vannspeilet på Papirbredden i Drammen.

– Men dette er uten tvil det største prosjektet jeg har hatt. Jeg kjenner på ærefrykten, men jeg samtidig har jeg en iboende trygghet i at alt ordner seg.

Kunstsmeden ønsker ikke å opplyse om hvor mye oppdraget vil bety i kroner og øre, men sier at det bidrar til en god økonomisk sikkerhet i årene fremover.

En attraksjon for alle

Da det ble kjent at den gamle båtreparasjonshallen og de andre slitte bygningene på Gulskogen skulle rives, til fordel for et nytt boligkvartal med 230 leiligheter under navnet «Skulpturen», begynte prosjektlederne å drodle rundt hvem som kunne utsmykke uteområdet.

Da falt tankene raskt over på Marcus Mars.

Senter av det nye boligkvartalet skal være en grønn lunge med skulpturpark, og med en gangvei gjennom parken, håper prosjektlederne stedet skal bli en attraksjon for alle i Drammen.

Kanskje kunne den lokale kunstneren bidra med én skulptur, og stille som jury i utvalget av de andre kunstnerne? Men slik ble det ikke.

– Da jeg møtte prosjektlederne falt det så mange ideer ned i hodet mitt, så til slutt måtte jeg bare foreslå at kanskje jeg kunne stå for alle skulpturene, forteller Marcus Mars og ler.

– Nå høres jeg kanskje ut som en klyse, men spør man ikke, så får man ikke.

Salgssjef Elin Bøe i JM Norge, som var til stede under møtet, sier at de ikke trengte mye overbevisning.

– Han trengte egentlig ikke så selge seg så veldig inn. Han er en person man raskt får tillit til, og jeg var allerede solgt da vi gikk inn i smia.

Stål fra fortiden

Etter kort tid hadde de landet en avtale om å levere 15 skulpturer de neste fem-seks årene. 10 av skulpturene skal stå utenfor inngangene til leilighetskompleksene, og de resterende skal samle beboere og forbipasserende til et fellesområde i senter av boligene.

Selv om bygningene som representerte industribyen Drammen er borte, sørger Mars for at en liten bit blir igjen.

– Før de gamle bygningene ble revet, plukket jeg stål fra dem. Det er mye av det gamle stålet som nå blir omformet til skulpturene. Mange spør hvorfor jeg gidder, men å videreføre historien som har vært der, er en viktig del av opplevelsen.

Fem til sju meter

Midtpunktet av skulpturparken er en fem til sju meter høy skulptur. Som de andre, skal denne lages i smia i Brodahlsbygget. Problemet er bare at takhøyden «kun» er seks meter.

– Ja … jeg sliter litt med den største, hehe. Det er den største skulpturen jeg har laget, så jeg må nok lage den i deler. Da jeg lagde én på 4,5 meter måtte jeg åpne inngangsdøra for å få plass til armen. Den hang utover fortauet, hehe.

15 skulpturer på mellom tre til sju meter, håper Mars skal være nok til å trekke både tilreisende og lokale til parken.

Skulpturene skal speile beboerne

Selv om Mars sine stålskulpturene alltid har det samme nordiske uttrykket, har de svært forskjellig følelsesmessig uttrykk. Noen bærer hele verden på sine skuldre, mens andre utstråler livsglede.

– Skulpturene foran hovedinngangene skal speile folka som bor der. Selv om jeg ikke vet akkurat hvem som flytter inn, har jeg fått info om målgruppen boligutviklerne retter seg mot.

To av skulpturene er allerede klare. Skulpturen «Nær» skal stå utenfor en av inngangene, og er av to personer som omfavner hverandre. Den andre skal hete «Stødig».

– Den handler om å være stolt av den man er. Man kan se at skulpturen har hatt et liv. Den er rusten og krakelert, men står fremdeles stødig.

– Er det det som er livsmålet ditt også?

– Ja, egentlig. Det er mange som fremdeles leter etter hvem de skal være, men jeg liker innstillingen om at man er seg selv og står for det man tror på.