Fremtiden

70 år siden Åssiden ble en del av Drammen

- Under 2. verdenskrig måtte jeg og mora mi gå helt til Lierbyen for å hente rasjoneringskort. Ikke hadde vi bussforbindelse og ikke gikk det noe tog fra Åssiden heller. Klart det var tungvint, sier Hans Jørgen Jørgensen (91), som mener overgangen fra Lier kommune til Drammen gikk smertefritt i 1951.

Av Tom Helgesen

Jørgensen ble selv født i Gropa på Bragernes, 29. mai 1930.

– Jeg var drammenser i syv år før vi flyttet hit til Store Landfall i 1937. Da ble jeg liung i 14 år, før jeg igjen ble drammenser, sier han med et smil.

2. klassebilde fra Åssiden skole, den gang en Lierskole, tatt før 2. verdenskrig. Hans Jørgen Jørgensen står rett under lærerinnen, Marie Meløe. Foto utlånt av Hans Jørgen Jørgensen. 19.05.21.-113

Lang reisevei, men ingen bråk

Kritikken har haglet etter at Svelvik og Nedre Eiker ble en del av Drammen kommune. Innbyggere er misfornøyd med lang reisevei til helsestasjonen, dårligere økonomi, nedprioritering av ny Svelvikvei og utkantene.

Hans Jørgen Jørgensen (91) har bodd på Åssiden i 84 år, og han syntes det var helt greit da Åssiden gikk fra å ligge i Lier kommune til Drammen i 1951.

Han kan heller ikke huske at det var noen motstand mot dette på Åssiden, eller «Åssia», som ekte Åssia-folk titulerer bydelen. Det var jo skrekkelig upraktisk at du måtte gjennom hele Drammen før du etter mange kilometer kom til Liers kommunesenter i Lierbyen.

– Da vi flyttet hit før 2. verdenskrig, var det bare store, sammenhengende jorder herfra og helt opp til Farmen. Den første, store boligbygginga starta på Mørkjordet som tilhørte en av Landfallgårdene, forteller Jørgensen.

Ikke den amerikanske prærien, men Åssidens enorme jordbruksområder før boligbyggingen statte inn. . 19.05.21.-157

Skolen brant i 1944

– Hvordan var det med skolegang på Åssiden for over 80 år siden?

– Jeg starta på Åssiden skole i første klasse, og der gikk vi tre timer på skolen hver dag. Tyskerne okkuperte imidlertid skolen i 1942, og da måtte vi i stedet ha skole seks timer annen hver dag på Zoar ved Farmveien og i Landfalløya-kapell.

– På loftet på skolen der vi hadde levert alle våre radioer, ble det samtidig plassert inn mange russiske krigsfanger. Disse unge russerne måtte bruke luftepipa til ovn som varmeapparat. I februar 1944, tror det var, med - 20 kuldegrader ute, tok det fyr i anlegget. Alt innvendig på den forholdsvis nye skolen brant opp.

– Vi ga forresten stadig mat til de russiske krigsfangene som bodde på Åssiden skole. De tyske vaktene var noen unggutter som så den andre veien da vi kom med mat. Ja, det var greie karer, minnes han.

Åssiden skole har blitt gjenoppbygd etter brannen under 2. verdenskrig og har fått en ekstra etasje. De karakteristiske sidefløyene kom først i 1957. Utlånt fra Tor Adler Knudsens fotosamling. 19.05.21.-126

Små forskjeller på folk

Ellers mener 91-åringen at Åssiden-samfunnet var det et godt sted å vokse opp på 1930- og 1940-tallet.

– Det var små forskjeller på folk her. Noen fylliker fantes det jo, og så var det et fattighus rett nedi gata her. Der hadde nok ikke alle det like bra, men ellers var det et ganske likt samfunn, sier Jørgensen.

Folk hadde et godt samhold, pågangsmot og fantasi. Fotball var og er idretten over alle idretter på Åssiden.

– Vi gutta sikla på en flott fotball hos Stærnes Sport på Bragernes, men penger hadde vi selvsagt ikke. Da fikk jeg en idé. Nede hos frøken Johnsen på kafeen i Storveien (nåværende Buskerudveien) fikk jeg kjøpt ei sirupskake billig. Den lodda vi ut, og dermed fikk vi nok penger til å kjøpe ballen.

– Ellers er det litt morsomt at vi tapte finalen i Liercupen på Gullaugbanen i 1951. Da hadde nemlig Åssiden akkurat blitt en del av Drammen kommune, men vi i Åssiden IF (ÅIF) fikk være med likevel. Gullaug, som vant over oss, mente det hadde vært lidderlig flaut hvis de hadde blitt slått av et drammenslag!

Åssiden IFs 11 mann er klare for kamp på Åssidenbanen. Legg merke til de store jordene i bakgrunnen og den glisne bebyggelsen i åsen bak. Foto utlånt av Hans Jørgen Jørgensen. 19.05.21.-115

Utedassen ble konvertert til garderobe

Åssiden IF (ÅIF) ble først stifta i 1937, og det var årsaken til at flere idrettsfolk fra Åssiden representerte Drammens Ballklubb (DBK) en periode. De hadde rett og slett ingen egen idrettsforening før det.

– I 1949 ble Åssidenbanen bygd på dugnad, og jeg husker åpningen godt. Den gamle dassen fra skolen ble «ny» herre- og damegarderobe, så her gikk vi for resirkulering, humrer han.

Hans Jørgen Jørgensen var selv fast «inventar» på A-laget til ÅIF i en ti-årsperiode fra 1948, og han har vært et aktivt medlem i klubben lenge etter det også.

Derfor er han æresmedlem i ÅIF, og Jørgensen har i tillegg vært svært stabil i arbeidslivet. Derfor henger diplomet for Kongens fortjenestemedalje i sølv på veggen hjemme i Store Landfall.

– Jeg begynte på viklerverkstedet hos Elektrisk Produktion (EP) i 1946, og i den bedriften jobba jeg i 51 år. Det var over 50 fine år med stadig utvikling, forteller han.

Krigen kom til Åssiden da dette tyske flyet passerte over Kvanlidgården 9. april 1940. Utlånt fra Tor Adler Knudsens fotosamling. 19.05.21.-149

Fra jordbruk til boliger

På gamle bilder ser Åssiden ut som den amerikanske prærien med enorme, fruktbare og flate jordbruksområder, så de største omveltningene på Åssiden etter 1951 er utvilsomt boligbyggingen.

De store jordene til blant annet Landfall-, Lie- og Kjøsterudgårdene ble år for år endret fra dyrka mark til boliger, næringsvirksomhet og veier, for jordvern sto ikke høyt i kurs på denne tiden.

Rosenkrantzgata delte hele bydelen i to da den kom, og gjør vel det fremdeles, selv om noen gangbruer og underganger hjelper litt

At bydelens innbyggertall steg med nesten 150 prosent fra 1952 til 1960, forteller vel sitt om utviklingen, og nå er dette Drammens største bydel målt i innbyggertall med sine over 12 000 innbyggere.

Else Weydahl på Myre gård der Åssiden IFs bane ligger i dag. Utlånt fra Tor Adler Knudsens fotosamling. 19.05.21.-152

Drabantbyproblematikk

Åssiden skole ble etter hvert for liten, og Øren skole og Aronsløkka skole avlasta i hver sin ende av bydelen. I tillegg kom Kjøsterud skole for ungdomstrinnet og videregående skoler for enda eldre elever.

I en periode på 1970-tallet fikk Åssiden merke drabantbyproblematikken med blant høy kriminalitet og mye hærverk.

Etter hvert roet det seg ned, og i dag er dette en harmonisk og forholdsvis rolig bydel i Drammen.

På 1950-tallet ble Drammen Travbane etablert på Åssiden.

For rundt 60 år siden sto Drammen Camping klar til å ta i mot de første gjestene, og på slutten av 1960-tallet ble Turheisen åpna.

I dag er Drammen Skisenter kanskje den største attraksjonen i bydelen. Ellers hører jo også marka-attraksjonene Kjøsterudjuvet, Skimtvarden, Tverken, Landfalltjern og Landfallhytta med til gamle «Åssia».

Konklusjonen ellers må bli at Åssidens vei fra Lier til Drammen gikk nokså knirkefritt for 70 år siden.

Drammens videre ekspansjon førte til at Åssiden ble helt isolert fra resten av Lier kommune. Da var det langt mer motstand lokalt da Skoger kommune ble innlemmet i Drammen i 1964.

Åssiden hadde eget busselskap, og her ser vi Johs. Wold og Kristian Jansen på bildet som er tatt for rundt 70 år siden. Utlånt fra Tor Adler Knudsens fotosamling. 19.05.21.-119

Mer fra Dagsavisen