Av Tom Helgesen
Jørgensen ble selv født i Gropa på Bragernes, 29. mai 1930.
– Jeg var drammenser i syv år før vi flyttet hit til Store Landfall i 1937. Da ble jeg liung i 14 år, før jeg igjen ble drammenser, sier han med et smil.
Lang reisevei, men ingen bråk
Kritikken har haglet etter at Svelvik og Nedre Eiker ble en del av Drammen kommune. Innbyggere er misfornøyd med lang reisevei til helsestasjonen, dårligere økonomi, nedprioritering av ny Svelvikvei og utkantene.
Hans Jørgen Jørgensen (91) har bodd på Åssiden i 84 år, og han syntes det var helt greit da Åssiden gikk fra å ligge i Lier kommune til Drammen i 1951.
Han kan heller ikke huske at det var noen motstand mot dette på Åssiden, eller «Åssia», som ekte Åssia-folk titulerer bydelen. Det var jo skrekkelig upraktisk at du måtte gjennom hele Drammen før du etter mange kilometer kom til Liers kommunesenter i Lierbyen.
– Da vi flyttet hit før 2. verdenskrig, var det bare store, sammenhengende jorder herfra og helt opp til Farmen. Den første, store boligbygginga starta på Mørkjordet som tilhørte en av Landfallgårdene, forteller Jørgensen.
Skolen brant i 1944
– Hvordan var det med skolegang på Åssiden for over 80 år siden?
– Jeg starta på Åssiden skole i første klasse, og der gikk vi tre timer på skolen hver dag. Tyskerne okkuperte imidlertid skolen i 1942, og da måtte vi i stedet ha skole seks timer annen hver dag på Zoar ved Farmveien og i Landfalløya-kapell.
– På loftet på skolen der vi hadde levert alle våre radioer, ble det samtidig plassert inn mange russiske krigsfanger. Disse unge russerne måtte bruke luftepipa til ovn som varmeapparat. I februar 1944, tror det var, med - 20 kuldegrader ute, tok det fyr i anlegget. Alt innvendig på den forholdsvis nye skolen brant opp.
– Vi ga forresten stadig mat til de russiske krigsfangene som bodde på Åssiden skole. De tyske vaktene var noen unggutter som så den andre veien da vi kom med mat. Ja, det var greie karer, minnes han.
Små forskjeller på folk
Ellers mener 91-åringen at Åssiden-samfunnet var det et godt sted å vokse opp på 1930- og 1940-tallet.
– Det var små forskjeller på folk her. Noen fylliker fantes det jo, og så var det et fattighus rett nedi gata her. Der hadde nok ikke alle det like bra, men ellers var det et ganske likt samfunn, sier Jørgensen.
Folk hadde et godt samhold, pågangsmot og fantasi. Fotball var og er idretten over alle idretter på Åssiden.
– Vi gutta sikla på en flott fotball hos Stærnes Sport på Bragernes, men penger hadde vi selvsagt ikke. Da fikk jeg en idé. Nede hos frøken Johnsen på kafeen i Storveien (nåværende Buskerudveien) fikk jeg kjøpt ei sirupskake billig. Den lodda vi ut, og dermed fikk vi nok penger til å kjøpe ballen.
– Ellers er det litt morsomt at vi tapte finalen i Liercupen på Gullaugbanen i 1951. Da hadde nemlig Åssiden akkurat blitt en del av Drammen kommune, men vi i Åssiden IF (ÅIF) fikk være med likevel. Gullaug, som vant over oss, mente det hadde vært lidderlig flaut hvis de hadde blitt slått av et drammenslag!
Utedassen ble konvertert til garderobe
Åssiden IF (ÅIF) ble først stifta i 1937, og det var årsaken til at flere idrettsfolk fra Åssiden representerte Drammens Ballklubb (DBK) en periode. De hadde rett og slett ingen egen idrettsforening før det.
– I 1949 ble Åssidenbanen bygd på dugnad, og jeg husker åpningen godt. Den gamle dassen fra skolen ble «ny» herre- og damegarderobe, så her gikk vi for resirkulering, humrer han.
Hans Jørgen Jørgensen var selv fast «inventar» på A-laget til ÅIF i en ti-årsperiode fra 1948, og han har vært et aktivt medlem i klubben lenge etter det også.
Derfor er han æresmedlem i ÅIF, og Jørgensen har i tillegg vært svært stabil i arbeidslivet. Derfor henger diplomet for Kongens fortjenestemedalje i sølv på veggen hjemme i Store Landfall.
– Jeg begynte på viklerverkstedet hos Elektrisk Produktion (EP) i 1946, og i den bedriften jobba jeg i 51 år. Det var over 50 fine år med stadig utvikling, forteller han.
Fra jordbruk til boliger
På gamle bilder ser Åssiden ut som den amerikanske prærien med enorme, fruktbare og flate jordbruksområder, så de største omveltningene på Åssiden etter 1951 er utvilsomt boligbyggingen.
De store jordene til blant annet Landfall-, Lie- og Kjøsterudgårdene ble år for år endret fra dyrka mark til boliger, næringsvirksomhet og veier, for jordvern sto ikke høyt i kurs på denne tiden.
Rosenkrantzgata delte hele bydelen i to da den kom, og gjør vel det fremdeles, selv om noen gangbruer og underganger hjelper litt
At bydelens innbyggertall steg med nesten 150 prosent fra 1952 til 1960, forteller vel sitt om utviklingen, og nå er dette Drammens største bydel målt i innbyggertall med sine over 12 000 innbyggere.
Drabantbyproblematikk
Åssiden skole ble etter hvert for liten, og Øren skole og Aronsløkka skole avlasta i hver sin ende av bydelen. I tillegg kom Kjøsterud skole for ungdomstrinnet og videregående skoler for enda eldre elever.
I en periode på 1970-tallet fikk Åssiden merke drabantbyproblematikken med blant høy kriminalitet og mye hærverk.
Etter hvert roet det seg ned, og i dag er dette en harmonisk og forholdsvis rolig bydel i Drammen.
På 1950-tallet ble Drammen Travbane etablert på Åssiden.
For rundt 60 år siden sto Drammen Camping klar til å ta i mot de første gjestene, og på slutten av 1960-tallet ble Turheisen åpna.
I dag er Drammen Skisenter kanskje den største attraksjonen i bydelen. Ellers hører jo også marka-attraksjonene Kjøsterudjuvet, Skimtvarden, Tverken, Landfalltjern og Landfallhytta med til gamle «Åssia».
Konklusjonen ellers må bli at Åssidens vei fra Lier til Drammen gikk nokså knirkefritt for 70 år siden.
Drammens videre ekspansjon førte til at Åssiden ble helt isolert fra resten av Lier kommune. Da var det langt mer motstand lokalt da Skoger kommune ble innlemmet i Drammen i 1964.
