Fremtiden

Historisk vedtak i Drammen: – Urettferdig at kun de rikeste skal få fullt utbytte av barnetrygden

Forslaget som denne uken ble vedtatt i Drammen kommune vil sørge for at barnetrygden holdes utenfor beregninger av inntekt for sosialhjelpsmottakere. For enkelte kan det bety opp mot 16.000 kroner i året.

Torsdag ble det klart at det rødgrønne styret i Drammen, bestående av Ap, Sp, SV, MDG og Venstre fikk sitt forslag vedtatt i hovedutvalget for helse, sosial og omsorg. Vedtaket skal sikre at barnetrygden holdes utenfor inntektsgrunnlaget ved beregning av økonomisk sosialhjelp, og ved vurdering av finansiering.

Når barnetrygden blir regnet som inntekt før det kan søkes om sosialhjelp, kan det hevdes at de økonomisk sett aller svakeste familiene i samfunnet, nemlig de som har sosialhjelp som eneste inntekt, i realiteten ikke mottar barnetrygd.

– Jeg synes det er et gledelig vedtak. Alle vi partiene som sitter i posisjon har vært tydelig på at dette er et politisk ønske, som vi vil få gjennomført i fireårsperioden vi er inne i. Vi er veldig fornøyde med å kunne levere på det, sier Eivind Knudsen (Ap), leder for hovedutvalget for helse, sosial og omsorg.

Lokalpolitiker og samfunnsdebattant, Tony Burner (SV), uttrykte også sin glede over å få endret en praksis han kaller en «fattigdomsfelle», gjennom et innlegg på sin Facebook.

Tre av de ti største kommunene i Norge holder barnetrygden utenom inntekten når økonomisk støtte og sosialhjelp skal beregnes. Dette er Oslo, Stavanger og Bergen. Med dette vedtaket blir Drammen nummer 122 i rekken totalt i Norge, blant kommunene hvor dette praktiseres.

– Det er urettferdig at kun de rikeste får full nytte av barnetrygden, mens de som sitter nederst ved bordet kan ende opp med minst, og få minst ut av barnetrygden, som er en universell ordning som bør være lik for alle. Dette betyr mye for mange, sier Knudsen.

Eivind Knudsen, gruppeleder for Ap, og leder for hovedutvalget for helse, sosial og omsorg i Drammen.

Kan øke kommunens utgifter

Rådmannens forslag til vedtaket var at dagens praksis, der barnetrygden inntektsberegnes ved utmåling av sosialhjelp, videreføres. Med utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon, og at ordningen ikke nødvendigvis vil føre til en vesentlig endring i den enkelte families økonomiske situasjon.

– Det vil bety mye for dem som står i en vanskelig situasjon, for de familiene som har minst å rutte med kan det være opp mot 16.000 kroner i året. Jeg er veldig stolt over at vi har fått gjennom vedtaket, sier Knudsen.

Ifølge dokumenter fra saksfremlegget begrunnet rådmannen dette basert på erfaring fra andre kommuner. Erfaringen fra andre kommuner, som har innført ordningen skal vise at flere søkte og fikk innvilget sosialhjelp, og at sosialhjelpsutgiftene dermed økte i kommunen.

– Sosialhjelp er til for å hjelpe de som trenger det mest i en akutt situasjon, og det skal det fortsette å være. Det viktigste er at folk ikke havner i den situasjonen der de har det behovet. Det jobber vi med hele veien gjennom områdeløftet Strømsø, men også gjennom andre gode tiltak som både kommunen og Nav står for. Det er viktig for oss.

Rådmannens økonomiske beregninger antar at ordningen vil kunne koste Drammen kommune rundt 14.3 millioner kroner årlig.

– Vi har signalisert til rådmannen at vi ønsker vedtaket inn i den kommende økonomiplanen og vi skal jobbe godt med administrasjonen fram mot budsjettfremleggelse, slik at vi finner rom for kostnadene. Det er trange budsjetter, men det handler om å prioritere de som trenger det mest, sier Knudsen.

Barna blir skadelidende

Ifølge SSB er Drammen blant de femten største kommunene med høyest andel barn som lever i lavinntektsfamilier, kun forbigått av Porsgrunn. Det nye vedtaket er derfor gode nyheter for lavinntektsfamilier i Drammen med behov for sosialhjelp.

– Det er ofte barn som blir skadelidende når en familie har lite penger, selv om foreldrene gjør så godt de kan for å sikre at sine barn har det best mulig. Derfor ser jeg mest fram til at disse familiene skal få mer å rutte med i 2022 eller 2023, forteller Knudsen.

Han sier at de som sitter nederst ved bordet er en gruppe som ofte opplever å bli nedprioritert, og at det derfor kan være vanskelig å slippe jubelen løs når de ser resultatene av politikken som blir vedtatt. Men han bekrefter at han har sett mange positive reaksjoner blant annet på sosiale medier.

– Vi får se om vi får til dette i 2022, men vi håper i det minste at det skal være i orden til 2023. Det har vi lovet å levere på, avslutter han.





Mer fra Dagsavisen