Fremtiden

– Hvis vi ikke handler nå, er jeg redd det ikke blir noe igjen av Attic

Attic sliter under pandemien. Nå frykter flere dansere og kultur-glade mennesker at Norges største dansesenter er i ferd med å gå under, dersom kommunen ikke overtar senteret.

Maria Voss.

Den siste tiden har debatten rast rundt Attic i Drammen. Daglig leder Wenche Brun har vært åpen om dansesenterets økonomiske problemer som følge av pandemien, og ønsker at kommunen skal kjøpe senteret, og selv trappe ned.

Under møtet til Hovedutvalget for kultur, idrett og frivillighet denne uken, gikk politikerne inn for at kommunen skal kjøpe alle aksjene i danseskolen, og dermed bli eier.

Rådmannen foreslo å la Attic bli en del av kulturskolen, men dette stemte politikerne ned.

Likevel er ikke saken endelig avgjort før den har blitt behandlet av formannskapet og kommunestyret. Til Drammens Tidende sa Brun at hun fremdeles ikke føler seg trygg på at Attic blir ivaretatt, og vil fortsette å kjempe for dansesenteret.

Danseelever på Attic viser hva de har lært. FOTO: SILJE S. SKIPHAMN

Følte seg sett

Flere frykter for Attic framtid, og hvordan et fraværende Attic vil påvirke Drammens kulturliv. Blant de bekymrede er danser Maria Voss (41) fra Svelvik.

– Det er ikke alle som er født med ski på beina eller som drømmer om å bli den neste Maradona, skrev Voss i et Facebook-innlegg tirsdag.

Hele livet hennes har vært preget av dans, med dansekvelder i barndomshjemmet, med møblene flyttet inntil veggene og platespilleren på maks volum. Senere som profesjonell danser.

– Mine beste minner er fra disse kveldene. Dans har vært og er fremdeles en stor del av livet mitt, ikke bare som profesjonell danser i en årrekke, men også som kunstform og uttrykksmåte. Jeg har lært kroppen min å kjenne, å uttrykke meg uten ord, å jobbe mot et mål, selvtillit og mestring, samhold, og noen av mine nærmeste venner fikk jeg gjennom dansen, skrev hun.

Da familien ikke hadde råd til å sende Voss på ballett-undervisning i mer enn et halvt semester, grep sjefen for ballettskolen inn, og sa hun kunne komme gratis.

– Jeg har aldri følt meg så sett i hele mitt liv.

Maria Voss.

Fem år i Kompaniet

Nå frykter hun at unge håpefulle i Drammen ikke vil få samme muligheten som hun fikk til å forelske seg i dansen.

– Attic overlever ikke, slik det er nå. Hvis vi ikke tar vare på Attic, mister Drammen en kjempeinstitusjon med lang fartstid for å gi gode tilbud til barn og unge.

I fem år jobbet Maria Voss hos Attic, og var en av danserne i Kompaniet, som er det nærmeste Drammen kommer et profesjonelt dansekompani.

– Jeg har sett småjenter bli til selvsikre individer på Attic. De fanger opp mange av ungdommene som har falt fra den ordinære lagidretten, men som trenger et fellesskap og en lidenskap.

Nå jobber Voss med Ung kultur i Drammen kommune, etter å ha pensjonert seg som danser i 2018. Hun understreker at hun i denne saken uttaler seg som privatperson.

Hun mener det er spesielt viktig i kjølvannet av at Drammen ble kåret til Norges beste kulturkommune.

– En av grunnene til at de kunne kalle seg kulturby, var på grunn av institusjoner som Attic.

Attic har over 60 danseklasser i uken, og åtte dansekompanier.

– Hvis vi ikke handler nå, er jeg redd det ikke blir noe igjen av Attic.