Fremtiden

Villa Ekeli: Huset som ble revet - helt forgjeves

– Ingen byantikvar ville anbefale å rive noe sånt i dag, sier byantikvar Vegard Lie.

Villa Ekeli på Nøste

Mange husker sikkert den staselige villaen Ekeli som lå på Nøste i Lier. Det enorme trehuset, som var en fin stilmiks mellom sveitser- og dragestil, og som kunne sklidd rett inn i alle eventyr med sine tårn og vakre utskjæringer, og med en hage som man kunne gå seg vill i. Men i motsetning til mange andre eventyr, endte ikke historien om Ekeli godt.

Ekeli ble revet, tatt ned stokk for stokk riktignok, i 1981. Det var naboen, Protan & Fagertun som skulle bruke tomta til utvidelse av fabrikken.

Men det skjedde aldri.

Ekeli på Nøste

En forhatt arkitektur

– Dette er et meget godt eksemplar av arten dragestil-sveitserhus, sier byantikvar i Drammen, Vegard Lie, etter å ha sett bilder av hageanlegget og huset Ekeli.

Hadde dette huset blitt revet i dag?

– Det kan jeg vanskelig se for meg, ingen byantikvar ville anbefale å rive noe sånt, sier Vegard Lie, som også forteller at dragestilhusene levde et farlig liv i 1970- og 80-årene.

– Det var flere lokale aksjoner rundt om for å bevare disse husene, Villa Fridheim på Bjørøya i Krødsherad var ett av dem, forteller byantikvaren.

– Denne stilen, dragestil og sveitserstil, var forhatt blant arkitekter på 20, 30 og 40-tallet. Det ble holdt kurs om hvordan man skulle «av-sveitsefisere» slike hus, og gjøre dem om til funkis. Det var store artikler i Bonytt som viste hvordan man skulle gjøre dette.

– Det tok tid før den nye given i bygningsvern våknet, sier Vegard Lie, og legger til at Ekeli inneholder alle elementer et slikt hus skal ha, tatt direkte fra norsk historie med inspirasjon fra vikingskip og stavkirker.

– Huset er harmonisk og fint, med hjørnetårnet og åpen veranda og forseggjorte, detaljerte utskjæringer.

Ekeli på Nøste

Kampen mellom industri og bolig

Men la oss starte med begynnelsen på slutten for det staselige huset på Nøste. Kampen sto om bevaring av det vi dag vil kalle et verdifullt kulturminne.

Kreftene for å bevare Ekeli var mange og sterke, selv om kommunen regulerte tomta til industriformål.

Møter ble holdt, avisartikler ble skrevet, telefoner glødet og skrivemaskinene dundret i vei, politikere kranglet og historieinteresserte gråt; Ekeli måtte reddes!

Både Riksantikvaren, fylkeskonservatoren i Buskerud, Drammens museum og Lier historielag anbefalte myndighetene å bevare Ekeli. De forklarte i sine redegjørelser om huset og omgivelsene, parken og at de gamle trærne både var kulturhistorisk og antikvarisk verneverdige.

Tidlig i januar 1976 ble det arrangert et stort møte, med befaring, om Ekeli i velferdssalen på Fagertun. Med på befaringen var eierne, jurister, representanter fra Protan & Fagertun AS, som ønsket å kjøpe eiendommen, samt fagpersoner fra Riksantikvaren, fortidsminneforeningen og miljøverndepartementet. Lier Historielag var også til stede, sammen med rådmann og ordfører i Lier, Olaug Granli.

Saken ble referert på etterfølgende årsmøte, og Ekeli presentert som «en verdig representant for den rike blomstring i distriktets næringsliv i slutten av forrige århundre. Arkitektonisk er den et særsyn. Men det er nedslående at kommunen setter tommelfingeren ned for kulturverdier av denne størrelsesordenen».

Videre kan man lese at vårmøtet til historielaget, 29. april 1976, fikk en trist begynnelse. Formannen kunne meddele at «Ekeli, det stolte huset, er prisgitt ødeleggelsen».

Riksantikvaren, ved førsteantikvar Jan Anderssen sa blant annet: «Vi har gjennom flere år anbefalt fredning av Ekeli, men ennå er huset for ungt. Vi har ingen hjemmel i loven til å frede huset nå. Og fredning må også godkjennes av kommunen». Riksantikvaren var på befaring i huset ved flere anledninger.

Og den gangen, i 1976, var Ekeli for ungt til å fredes. 100 år var grensen. Ekeli var «bare» 92.

Ekeli på Nøste

Hagearkitektur og det gode liv

Men la oss gå helt tilbake. Det var Georges E. Lorenzen som bygget Ekeli i 1886. Foruten hovedhuset besto øvrig bygningsmasse av ladebygning, et vognskur og en stor uthusbygning.

Etterhvert ble det også anlagt en fantastisk hage til eiendommen, som besto av 19 mål med store trær, frukttrær, prydbusker, grønnsakshage, bærbusker og blomster. Roser og vindruer ble også dyrket, og hagen på Ekeli ble kjent langt utover Lier og Drammens grenser.

Herskapshagen på Ekeli, ble omtalt i boka Norske hager i tusen år av professor Magne Bruun, fra 2007. Følgende beskrivelse er sakset fra boka: «På Ekeli ved Drammen ble det i 1915 anlagt en hage for skipsreder Einar Bruusgaard etter plan av Marius Røhne. Hagen er symmetrisk oppbygd i fire terrassenivåer. Et åpent hovedparti var formet som en friluftssal med høye lindehekker omkring. På begge sider danner hekkene mindre kabinetter med benker og skulpturutsmykning. Terrassen lå med utsikt over hagen mot Drammensfjorden og var formet som et ornamentalt parterre med rosebed, fuksia og formklipt buksbom».

Det var datter til Georg Lorentzen, Ingrid som deretter overtok Ekeli i 1906, sammen med sin mann skipsreder Einar Bruusgaard (1877-1958). Men fra 1969 bodde ikke lenger familien i huset.

Ekeli på Nøste

Hroar Hansen ville kjøpe Ekeli

Hroar Hansen (1947–2015) ble deretter leietaker på Ekeli, hvorfra han også drev sin bedrift med vakuumrør og neonskilt. Hansen var forretningsmann, og skulle senere bli både redaktør og politiker, med rollen som varaordfører i Drammen (Frp) fra 1988–91. Han leide Eikeli i noen år fra 1971.

I en avisartikkel i Drammens Tidende fra 6. desember 1974 kan vi lese om det unge paret Gry Lønnrusten og Hroar Hansen som gjerne ville bevare huset.

Det hadde da stått tomt i tre år. Hansen var interessert i å kjøpe huset, med fem mål av tomta, noe han også ga uttrykk for til kommunen. Han ville dessuten koste på huset med 160.000 kroner, som han mente var nødvendig for å sette huset skikkelig i stand.

Aasmund Lyhus i Lier historielag hadde tro på at Hroar Hansen kunne reddet Ekeli den gangen på 70-tallet:

– Man kunne kanskje si mye om Hroar Hansen, men om han hadde fått kjøpt ville det sikkert blitt fint, han hadde sans for gamle hus.

Men Hroar Hansen fikk ikke kjøpe Ekeli.

Aasmund Lyhus fremmer dessuten Audun Lies innsats for bevaring av Ekeli på 70-tallet. Lie gikk bort i 2017, og i et innlegg i Drammens Tidende fra 3/7 1981, skrev Audun Lie kronikken «Ekeli til minne», hvor vi blant annet kan lese: «Igjen er et av Liers minner om tidligere tiders kultur i ferd med å bli borte. Det gamle, arkitektonisk særpregede Ekely vil i løpet av sommeren bli revet. Dermed settes endelig sluttstrek for en av de kamper Lier historielag har tapt for å bevare noe av det verdifulle som tidligere generasjoner har skapt, og som laget mener burde overføres til kommende generasjoner».

Ekeli ble revet sommeren 1981.

Dagsavisen Fremtiden har vært i kontakt med tømreren fra Eiker, som fikk materialene mot at han demonterte villaen. Planen hans var å sette det opp et annet sted, men det ble det aldri gjort, det ble ikke funnet noen egnet tomt. Materialene er trolig brent. Tømreren ønsker ikke å uttale seg i saken.

Ekeli på Nøste

Ekeli – 40 år etter

Nåværende eier av tomta er Mikkelsen Eiendom.

Visste dere at det har ligget en gammel villa der?

– Ja, det vet vi veldig godt, det var min far som kjøpte eiendommen av FMS Biopolymer as i 2006, redegjør Ida Mikkelsen og forteller gjerne om videre planer for eiendommen.

– Vi synes at bolig er et mer riktig formål enn industrinæring, som den ble regulert til og som den fortsatt er. Derfor er vi i dialog med kommunen med ønske om å regulere eiendommen til boligformål. Og at omgivelsene fortsatt får bli en del av videreutviklingen. Vi ønsker å beholde den nederste delen av det som en gang var hagen, og de store trærne. For oss er det viktig å få til et levende område med røtter i historien.

Mikkelsen forteller at de har sett gamle tegninger av parkanlegget og vært på tomta med en arborist, (en person som har trebehandling som yrke, red.anm.) for å få en oversikt over trær og mangfold, og at de ønsker å ivareta mest mulig.

– Naturvernloven beskytter dessuten noen av de gamle, store trærne, legger hun til.

Når kan en eventuell boligutbygging starte?

– Vi er i dialog med kommunen og håper det skjer noe i løpet av et par år, informerer Ida Mikelsen.

Derfor kan det om få år forventes nye bygninger på den gamle Ekelitomta på Nøste.


Saken har blitt oppdatert med opplysninger fra tømreren som tok ned Ekeli i 1981.