Fremtiden

Turtips: Vårskitur til Fallet

Det ser kanskje ut som om skiføret er fullstendig borte i lavlandet rundt Drammen, men det er slett ikke tilfelle. Nord i Finnemarka ligger det fremdeles mye snø, og Rustanveien innenfor Kanada i Lier er et glimrende utgangspunkt for slike sysler som vårskiturer.

Tom Helgesen

Hva: Skiløypa fra Rustanveien til Fallet.

Hvor: I Finnemarka i Lier.

Lengde tur/retur: 21 km.

Høydeforskjell: 220 m.

Smøringstips: Ved kalde netter anbefales isklister i bunnen og universalklister på toppen.

Hvis du følger Vestsideveien i Lierdalen, så er du i Kanada etter rundt 25 km. Da tar du til venstre inn Rustanveien, og etter kun noen hundre meter på en humpete skogsbilvei er du framme ved skiløypa. Ingen bompenger og ingen parkeringsavgift her.

Lier kommune kjørte siste gang med prepareringsmaskinen fra Rustanveien for ei drøy uke siden. Selv etter påskeferien er likevel skiforholdene overraskende gode med flotte muligheter for både klassisk og skøyting. Nattekulda de siste dagene har ført til at sporene står godt og at lite snø smelter. Det er imidlertid bart akkurat på brua over Solbergelva, like etter at du har fått på deg skiene ved parkeringa.

I starten er det også litt isete noen steder oppover mot Dammyrdammen, men så blir det bare bedre og bedre jo høyere opp du kommer. Det stiger jevnt og trutt oppover til løypekrysset ved Ulafoss. Skiløypa rett fram går mot Sneisene og Nykjua, men vi velger traseen som svinger omtrent 180 grader mot Fallet. Nå blir terrenget mye “snillere”, og høydemeterne går mer av seg sjøl på den siste halvdelen av skiløypa inn mot dagens turmål. På vestsiden av skogsbilveien vi følger ligger det store Finnemarka naturreservat, et gigantisk verneområde på hele 46 000 dekar. Ellers er området preget av skogsdrift med hogstflater og skogsbilveier.

Ved Fallet passerer Tverrelva kun noen få meter fra veggene på den gamle hvilebua, stallen og utedoen som skogsarbeiderne brukte før teknologien og veibyggingen gjorde sitt inntog i skogbruksnæringen i Finnemarka. Bygningene ble trolig satt opp tidlig på 1950-tallet og var i bruk i 20–25 år. Hvilebua var altså for skogsarbeidere, primært de som kjørte tømmer med hest, derfor stallen.

Når det kom skogsbilveier innover i marka, og hesten ble erstattet av traktor og skogsmaskiner til skogsdrift, forsvant etter hvert behovet for slike anlegg. Nå er Fallet det eneste komplette hvileanlegget igjen i den tidligere “Børresenskauen”. Derfor har Lier kommune og dagens grunneier, Statskog, restaurert bygningene ved hjelp av stor dugnadsinnsats fra ildsjeler i Fiskestellsgruppa i Drammens Sportsfiskere.

Stedet ligger i Lier kommune, men helt på kommunegrensa mot Modum. Bua står åpen, og det er rikelig med ved i uthuset. Skinner sola er det nok likevel mer fristende å sitte i solveggen av den rødmalte bua. Etter rasten er det mye nedoverbakker tilbake til utgangspunktet. Hvis sola ikke har fått tak i løpet av dagen, er det best å ta det litt med ro i de bratteste utforkjøringene både før og etter Dammyrdammen.