Av Hina Aslam
På en kolle ovenfor Havnegata på Tangen, med god utsikt over havna, fjorden og innover mot byen har Sonja Gulbrandsen Liang (2) lekeplassen sin. Mange av dem som bor rundt Hollenderkollen bruker tomta til å leke, lufte hunden og gå tur.
Her ønsker Drammen kommunes eiendomsutvikling å bygge 24 boenheter fordelt på sju bygninger. Området er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel, og utviklerne har nettopp sendt inn planforslag til detaljregulering, som de håper snart skal opp til politisk behandling.
Men beboerne i nærområdet har gått sammen om et innbyggerforslag for at tomta skal bli bevart som friluftsområde. 400 personer har skrevet under på innbyggerforslaget, som skal behandles under kommunestyret 23. mars.
– For nabolaget vil det være en stor tragedie hvis kommunen bestemmer seg for å fullføre planene sine, sier Svenn Erik Hansen, nabo til eiendommen.
– Vi håper jo at Drammen kommune heller kan ta ansvar for friområdet, og bidra til å rydde og sette ut noen parkbenker og grillplasser. Vi ønsker også å få en sti opp fra Tangenkaia, for at beboere fra kaiområdene skal få bedre tilgang.
[ Slik ser veien til de perfekte skiløypene ut: - Elendig forfatning ]
Historisk verdi
– Det var jo sjarmen til det røde huset som vant meg, og ikke minst området rundt. For meg føles det nesten som sørlandsidyll å være her, forteller Mikkel Heyerdahl Klausen. I år kjøpte han det vernede huset til avdøde Berit Laug Brandt. Brandt var en ildsjel som gjorde mye for nabolaget. Utbyggingen vil havne rett foran huset.
Den grønne lungen har fungert som en samlingsplass for nabolaget, og de fleste som bor eller har bodd i området har et forhold til det røde huset og den grønne lungen ved siden av. I dag er boligområdet markert som et verneverdig kulturmiljø i kommunedelplanen for kulturminner.
– «Berja» har lange tradisjoner som utkikkspunkt. Det tilstøtende området mellom Kirkebakken og Feierbakken var i generasjoner bebodd av sjøfolk i små to-roms stuer. Stedsnavnet Hollendersvingen stammer fra den tiden da seilskutene fraktet tømmer til Nederland, forteller Svenn Erik Hansen.
– Det lille røde huset er et av få godt bevart eksemplene vi har på sjøfolks boforhold i seilskutetiden, fortsetter han.
I årene fremover skal det bygges flere tusen boliger på strekningen Tollboden-Tjømekaia og helt til Glassverket-Knive.
– Rett nedenfor her skal Drammen kommune Eiendomsutvikling også bygge rundt 600 boenheter. Hvorfor man velger å ta bort det lille friområdet er uforståelig for oss, sier nabo Mads Liang.
[ Flere sliter psykisk – likevel har færre kontaktet legevakten ]
Må forvente utvikling
Bjørn Holm, styreleder i Hollenderkollen Utvikling AS, mener naboene bør forvente utbygging i nabolaget, når de bor i byen.
– Som grunneier synes vi det er synd at man ønsker å skyve konsekvensene ved å bo i byen over på oss.
Han minner om at kommunestyret allerede har godkjent området til bybebyggelse og boligformål, og at det også er vedtatt retningslinjer for fortetting i villaområder.
Til argumentet om at det allerede bygges mange boliger i Drammen svarer han slik:
– Vår oppfatning er at det bygges for få boliger i Drammen for å opprettholde vekst og konkurransekraft sammenlignet med de andre byene på Østlandet. Vi vil bidra med en annen boligtype i sentrum enn det som har blitt bygget den siste tiden.
– Formannskapet har bedt oss om å utforme et prosjekt som tilfredsstiller dette. Det er dessuten et stadig tilbakevendende ønske fra politikere og markedet om sentrumsnær småhusbebyggelse.