Slik ser veien til de perfekte skiløypene ut: - Elendig forfatning

Av Harald Reitan

Det gynger kvalmende der vi snegler oss gjennom alle de skarpe dumpene i fem kilometer i timen, inn mot de fristende «trikkeskinnene» i snøen mellom Mjøndalen og Konnerud. Det er ikke lenger mulig å kjøre i sikksakk mellom hullene, og det er lite om å gjøre med at understellet på bilen skraper nedpå, gang på gang.

– Jeg har ikke opplevd veien inn hit til parkeringsplassen i så elendig forfatning noen gang tidligere, sier Trond.

– Og det er synd, med den flotte kvaliteten skisporet har.

De mest brukte løypene med utgangspunkt fra klubbhytta til Mjøndalen IF er den drøyt tre kilometer lange lysløypa, og den knapt åtte kilometer lange runden rundt Bremsetjern. Trond Iversen sier han har trent fra MIF-hytta på sommer- og vinterføre langt over 1000 ganger siden han var åtte år, og gått Bremse-runden på ski mange hundre ganger.

– Det var der jeg la grunnlaget for å vinne sprint-kula i verdenscupen for 20 år siden, sier han.

[ Bjørn var lei av at skiturene i marka bare var rett opp og ned – ble rundløypenes far ]

Skispor med World Cup-standard

– Kvaliteten på disse sporene har aldri vært bedre enn de siste åra - det er World Cup-kvalitet på dem, noe både mosjonister og konkurransegåere har stor glede av. MIF-hytta ligger høyere enn Konnerud, så sesongen her er lengre. Her trener Hele Marie Fossesholm og Kristine Stavås Skistad av og til, og her trente Vibeke Skofterud ofte, forteller Trond.

Det finnes ikke noe tellesystem for hvor mange som bruker løypene på Mjøndalsskauen, men med reduserte muligheter for å trene andre steder denne vinteren, har utfarten hit kanskje vært større enn noen gang.

Mjøndalen IFs verk

Disse skiløypene har blitt til gjennom tippemidler som er administrert av MIF, og med stor dugnadsinnsats derfra.

– Og tidligere var det mulig å få ubyråkratisk hjelp med småtjenester fra kommunen. En lastebil på vei fra ett sted til et annet kunne ta med seg noe for oss uten masse papirarbeid. Formell bistand var det verre med, også tidligere. En henvendelse fra sekretæren i skigruppa til partilederne i Nedre Eiker kommune om hjelp til å løse problemene rundt vedlikeholdet av veien for et par år siden, ble ikke besvart av noen av dem, sier dagens leder i skigruppa, Eivind Rørhuus-Øie, som foreløpig ikke har opplevd at det er noen mindre avstand mellom kommunale styresmakter og idrettsforeningen etter sammenslåingen med Drammen.

– I fjor hadde vi et lite snølager ved bandybanen som vi skulle ha lagt i et par plasser i skiløypa da de første barflekkene kom, men det ble det så mye skjemaarbeid med at vi ga opp, sier Rørhuus-Øie.

– Og et forslag fra kommunen om å etablere en veiforening som kunne sette opp en bom, var helt urealistisk å gjennomføre. Vi er 15-20 familier som driver skigruppa, så slikt har vi ikke kapasitet til. Vi mener også det skal være gratis å både kjøre inn til MIF-hytta og parkere der, sier han.

[ Jan Dekko (64) – Drammens mest allsidige idrettsmann: – Jeg ble helt hekta ]

Komplisert eierforhold

Nå er det altså Drammen kommune som betaler både for løypeprepareringa og snøbrøytinga av den drøyt kilometerlange Vikseterveien inn mot MIF-hytta. Men siden veien er privat, og grunneierne langs den er mange, ble det aldri noen løsning mellom dem og Nedre Eiker kommune så lenge den eksisterte.

– Dette problemet har vi arva etter sammenslåinga, sier Ivar Gaaserud Pettersen, som er teamleder for natur i Drammen kommune.

– Å få gjort noe med det, kan være en lang prosess, men vi er i gang med planer for å fremme dette som en politisk sak med mål om at kommunen overtar veien. Dette handler om penger og budsjett, og er mest realistisk å få gjennomført hvis grunneierne vil overdra veiparsellene sine vederlagsfritt mot at kommunen overtar vedlikeholdet. Hvis ikke, blir det dyrt, sier teamlederen.

Han mener for øvrig man bør gi storkommunen litt mer tid til å komme i optimal funksjon, og ikke forvente at alt skal fungere fra første stund.

Service mens det er skiføre?

– Problemet med en grusvei som denne, der overflata smelter når solvarmen kommer, er at vi ikke kommer dypt nok ned med høvling, og det blir like ille rett etterpå. Og når så mange biler som har kjørt der i det siste, og noen har kjørt i forteste laget, blir gropene dypere og dypere når de kjører så det skvetter gjennom pyttene som har oppstått.

– Men når det kan ligge mye helse i å bruke disse løypene enda noen uker, kunne dere ikke gi litt førstehjelp til veien i resten av skisesongen? Litt nødgrus?

– Vi skal se på muligheten for det, sier Ivar G. Pettersen.

[ Jan Kristian syklet 11 timers lørdagstur i -20: – Noen mener jeg burde vært lagt inn på sykehus ]