Viser med skråblikk

– Det er vel litt av visesangerens jobb å tørre å si noe om det som skjer i samfunnet vårt, sier Frode Johansen.

Hvem: Frode Johansen (42)

Hva: Visesanger.

Hvorfor: Spilte over 100 konserter på små og større scener i 2017, og er allerede godt i gang i år. I kveld opptrer han på Café Magenta i Fredrikstad, og han skal innom fylket flere ganger i løpet av våren.

Hvordan vil du beskrive deg selv som artist?

– Jeg er en mann med gitar som formidler anekdoter og gode sanger.

Jeg har sniklyttet til noen av låtene dine før intervjuet, tåler du en sammenligning med storheter som Øystein Sunde, Stein Ove Berg og Østfolds egen Henning Kvitnes?

– Stadig vekk. Det er en ære å bli sammenlignet med dem, for det er veldig bra folk. Dessverre er det sånn at artister som Sunde og Lillebjørn Nilsen ofte ses som passé, og det er noe jeg prøver å kjempe imot. Vår måte å fortelle historier på går etter min mening aldri av moten.

Du skriver og synger om alt fra DAB til Therese Johaug. Liker du å ha et lite skråblikk på samfunnet?

– Det er vel litt av visesangerens jobb å tørre å si noe om det som skjer i samfunnet vårt, og om oss som mennesker i Norge i dag. Det som slås stort opp i mediene blir veldig nært og opptar mange, og det ønsker jeg å formidle på mitt vis.

Så har jeg fått med meg at du ofte opptrer på sykehjem og for frivillige organisasjoner. Hvordan er det å spille disse konsertene kontra andre?

– Særlig sykehjemsjobbene en veldig takknemlige, fordi det handler om å bringe artistene til de gamle som ikke kommer seg ut på konserter. Samtidig er det takknemlig å få spille uansett hvor jeg gjør det. Enkelte har kanskje et blide av hva som er «kule» og «ukule» publikum, men for meg er alle kule. Jeg ser på det som en ære å få mulighet til å leve av å spille musikken min.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hvite Niggere av Ingvar Ambjørnsen. Jeg syns han fanget det å være ungdom veldig godt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Trening. Det er en god måte å avreagere på, og få fram positive tanker. Hvis alle hadde trent mer, tror jeg ikke vi hadde trengt så mye antidepressiva

Hvem var din barndomshelt?

– Lillebjørn Nilsen har alltid vært veldig viktig for meg musikalsk, så det er kanskje det nærmeste jeg kommer en barndomshelt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Som en tidligere rusmisbruker som har slutta å drikke, røyke og snuse må det bli å ta en alkoholfri øl på Lorry eller spise masse godteri. Nå høres jeg vel fryktelig kjedelig ut?

Det er bedre å være ærlig enn å skryte på seg noe.

– Ja, da taper jeg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er mye, men jeg tror jeg går for egoismen, som vi i Norge er verdensmestere i. Vi er verdens lykkeligste land, men samtidig det mest egoistiske. Nå generaliserer jeg mye, og det er mange som gjør mye bra, men hverdagsegoismen har jeg lite til overs for.

Er det noe du angrer på?

– At jeg kastet bort ungdomstiden på rus, selv om jeg ikke hadde vært der jeg er uten. Det er en viktig tid i livet som gikk bort til tull.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ernest Hemingway, kanskje? Han var en utrolig bra forfatter som jeg kjenner meg mye igjen i, og jeg tror vi hadde hatt mye å prate om.