Venter et hav av erstatningskrav fra bøndene

– Vi skjønte ganske fort at det ikke kom til å bli noe å juble for i år. Regnet sviktet totalt fra tidlig på sesongen, som igjen ga dårlig spiring på våren og forsommeren, fastslår Mohr.

Sammen med ektemannen driver hun Thorsø herregård i Torsnes utenfor Fredrikstad, og har både kornåkre og husdyrhold.

– Kornet ser ikke så halvgærent ut for vår del, men det er fôrmangelen som er krisa. Der er vi i alle fall godt under 50 prosent av normalen, og vi har dyr på beiter som ser ut som Sahara. Jeg vet om flere som har måttet ta inn dyra fordi det rett og slett ikke er mat å oppdrive på beite.

Tenker på de yngre

Mohr erkjenner at det har vært en fantastisk sommer for de aller fleste, og spøker til og med om at det er deilig å slippe plenklipping, men under smilet ligger det en alvorlig tone.

– Gresslåtten er også fryktelig stusslig. Vanligvis får vi tre-fire gode slåtter i løpet av sesongen, men i år var førsteslåtten bare på rundt halvparten av normalen. Andreslåtten har vi ikke turt å ta enda, men etter anbefaling tar vi den nå før regnet som er varslet til helgen.

I den såkalte plansiloen deres, et sementert område utenfor låven pleier det å bugne med gress som skal bli til fôr for kuene, men nå er plassen knapt nok halvfull, og haugen betraktelig lavere enn i fjor.

– Vi har drevet her i over 30 år, og har aldri opplevd maken. Aller tyngst er det nok for de yngre bøndene som gjerne har mer gjeld, og jeg leste en som sa «det er tungt å gå til postkassa for å hente regninger en ikke får betalt», sier Mohr.

Og gårdbrukerne på Thorsø herregård er langt fra alene. De siste ukene har diverse medier rapportert fra landbruks-Norge om en sesong langt utenom det vanlige, med klart negativt fortegn.

ROMSLIG: I denne plansiloen er det vanligvis fire-fem ganger så mye gress på denne tida av året, som skal bli til fôr for kuene.

Kollektiv svikt

Bare i de seks Østfold-kommunene Dagsavisen Østfold har snakket med har nærmere 400 bønder varslet om mulig avlingssvikt med erstatningsgrunnlag.

– Vi har fått inn meldinger fra nærmere 120 foretak, og det kommer nye meldinger jevnt og trutt. Det normale er én til to i året, så dette er en helt spesiell situasjon, konstaterer landbruksrådgiver Steinar Gåsvatn i Sarpsborg kommune.

Det er fortsatt uvisst hvor mange av disse som faktisk kommer til å søke Landbruksdirektoratet om erstatning, men at det er en høy andel som kvalifiserer er det liten tvil om.

– Grensen for å få erstatning ligger på 70 prosent av forventet avling, og det er nok svært mange som ligger godt under det taket i år, sier Gåsvatn.

Les også: Slik rammer tørken Norge

Grønnsakskatastrofe

Moss, Rygge og Råde har et felles landbrukskontor, og også der har tørken hatt stor innvirkning på avlingene.

– Grønnsaksbøndene har det spesielt tungt i år. Det sliter både fysisk og mentalt, går utover nattesøvnen, og vi prøver å støtte dem så godt vi bare kan, sier landbrukssjef Egil Holmsen.

– Skadene er verst på Jeløya, på grunn av at de har dårligere tilgang på vann, og der blir det nok langt unna halv avling på potetene i år, fortsetter han.

Totalt har det kommet inn varsler fra rundt 100 ulike gårdbrukere i de tre kommunene, mens det normalt bare kommer en håndfull i løpet av året.

– Vi har aldri hatt så lang tørke som nå så lenge jeg har vært i bransjen. Sist gang vi fikk inn skademeldinger på grunn av tørke var i 1992, og i år er det mange steder så alvorlig at det går langt ut over erstatningstaket på 750.000 kroner, sier Holmsen.

Også i Fredrikstad har det bikket 100 meldinger om mulig avlingssvikt, og det forventes flere.

– Alle som mistenker alvorlige avlingsskader må melde fra til kommunen før de kan søke, og vi oppfordrer helt klart alle til å kontakte oss så fort de fatter mistanke, kommenterer landbruksrådgiver Oda Aulstad Kvisberg i Fredrikstad kommune.

HALM-ØDE: I et normalår bugner det av halm på jordene ved Thorsø herregård, men i år er det langt mellom blokkene.

Importkritikk

Halden kommune har på sin side mistet tellingen.

– Til å begynne med tok vi imot meldinger, og da kom det inn rundt 50. Nå har det ikke vært noen tvil om årsaken til skadene i sommer, så da er det ikke lenger nødvendig å melde fra til oss først, forklarer fagkonsulent på jordbruk, Vibeke Julsrud.

– Det pleier å ligge mellom to og fem i et normalår. Jeg har aldri vært borti en lignende situasjon så lenge jeg har jobbet med dette, legger hun til.

Medfølelsen er stor med de mange bøndene som har blitt rammet av ekstremtørkesommeren 2018.

– Det er bedrøvelig, og det er nok mange herfra som kommer til å søke om erstatning i år, sier Julsrud.

Tilbake på Thorsø herregård har Lise Mohr noen betraktninger rundt hva som bør skje for å avhjelpe gårdbrukernes situasjon.

– Det er egentlig for sent med regn nå, men vi trenger det uansett. Oppfordringen vi har fått er å ikke panikkslakte, for det er også helt tragisk. Det tar flere år å få opp igjen en god melkeku, og dessuten flyter markedet over på grunn av import.

– Regjeringen bør stoppe mye av importen i slike ekstreme situasjoner som nå, mener Mohr.

Les også: Tørkekrisen: Bøndene taper for hver uke som går

– Korttenkte forbrukere

Både Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag har bedt regjeringen om en krisepakke på milliardnivå, men onsdag morgen melder VG at de får nei.

– Jeg vet at Landbruks- og matdepartementet er i tett dialog med bondelaget, og det at de har oppheva tollen på grovfôr er bra. Men de må inn med mer krisestøtte, og jeg har lest at hvis hver nordmann bidro med 500 kroner ville vi kommet langt på vei, sier Mohr.

– Det sitter nok langt inne for dem som mener vi bønder som selvstendig næringsdrivende må klare oss selv, og kjenne risikoene rundt det vi driver med. Vi tåler nok en del, men i år har det vært unntakstilstand.

Samtidig har hun noen ord til ettertanke for forbrukerne.

– Mange ser på maten de spiser som en selvfølge – at vi ikke trenger matproduksjon fordi de «bare kan dra til Nordby» – det er utrolig korttenkt. Dessuten er situasjonen minst like ille i Sverige og Danmark, og alle land vil sørge for sine egne først, avslutter Mohr.

---

ERSTATNING FOR AVLINGSSVIKT

• * En fersk prognose fra landets fylker viser at gras- og kornprodusenter i Sør-Norge vil søke erstatning fra staten på over én milliard kroner på grunn av årets tørke.
• * I tillegg vil potet-, grønnsak-, bær- og fruktprodusenter trolig søke om erstatning på rundt 60 millioner kroner.
• * Til sammenligning viser foreløpige tall at det totalt ble utbetalt 67 millioner kroner i erstatning i 2017, og de siste ti årene har snittutbetalingen vært på 45 millioner.
• * Frist for å søke om erstatning er 31. oktober.
• * Eksempler på klimabetinget produksjonssvikt er tørke, store nedbørsmengder, flom, frost og dårlig blomstring for honningproduksjon.
• * For å kunne søke om erstatning må man drive et jordbruksforetak, og avlingssvikten må være større enn 30 prosent av foretakets gjennomsnittsproduksjon (per vekstgruppe).
• Kilde: Landbruksdirektoratet

---