Dag Hareide.

Teknologiske tanker

Dag Hareide (68) føler seg akterutseilt på et framtidsrettet, viktig tema. Derfor skriver han bok om det.

Fredrikstad24

Hvem: Dag Hareide (68).

Hva: Forfatter, nødhjelpsarbeider og naturvernforkjemper.

Aktuell: Skriver bok om bio-, robot-, info- og nevroteknologiens innvirkning på samfunnet og menneskets selvforståelse – holder foredrag på Litteraturhuset i Fredrikstad om dette onsdag kveld.

Hvordan vil teknologiske framskritt påvirke oss menneskers natur slik vi kjenner den?

– Det som er typisk for vårt århundre er at veldig mye vi finner opp handler om kropp og sinn, enten det er kunstig intelligens eller ulike implantater for å forbedre kropp og sinn. Den ene siden ved dette er at maskinene overtar mer makt, og den andre at vi blir mer og mer lik maskiner. En av de tingene jeg så på min studiereise i USA i forbindelse med dette bokprosjektet er forsøk på direktekobling mellom computer og hjerne, både det å lese hjernen og endre den.

Hvor langt har man kommet på dette området i dag?

– Vi har veldig mange områder med stor framgang samtidig – ikke bare innenfor det digitale, men også på robotikk, bio-, nevro- og nanoteknologi. Dette flyter sammen, og man kan blant annet lagre data i DNA. Utviklingen på disse områdene vil medføre de mest dramatiske endringene vi vil se de neste 30 år. Det gjør det vanskelig for både oss og vitenskapsfolk å følge med, og jeg har følt meg så dum. Derfor har jeg satt av tre år til å studere dette, og det er mulig også for oss vanlige folk å delta i samtalen om denne utviklingen ved å lese seg litt opp.

Ser du lyst eller mørkt på framtida for menneskeheten?

– Min oppfatning er at det er letter å tenke bakover enn framover. Veldig mye har blitt bedre – levealderen har økt, barnedødeligheten har gått dramatisk ned og kunnskapstilegnelsen har gått opp. Samtidig så det veldig bra ut i 1910 også, før vi gikk inn i to verdenskriger. Det er tre områder vi særlig må være observante på i tillegg til hva vi gjør med eget sinn og kropp – økte forskjeller, det vi gjør med naturen, og at vi har skapt atomvåpen og andre nye våpen. Jeg tror det vil skje mye bra med tanke på kunnskap, helse og velstand, men det kan plutselig ødelegges om vi ikke klarer å håndtere disse andre tingene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være bibelen. Det er kanskje litt juks i og med at den inneholder mange bøker, men den er vanskelig å komme utenom med tanke på hva som sitter best i både meg og vår kultur.

Hva gjør deg lykkelig?

– For meg er det en forskjell på å være lykkelig og tilfreds. Tilfredsheten og den jevne lykken handler om gode lange frokoster med min kone, barn og barnebarn eller utsikten fra hjemmet vårt til skogen og Bunnefjorden. Så har man noen euforiske topper som for eksempel å danse eller en skiseier i OL.

Hvem var din barndomshelt?

– Fridtjof Nansen. Han hadde så mange evner – og var en tøff eventyrer, samtidig som han hjalp flyktninger i hungersnød og til og med fikk et pass i sitt navn som ga rettigheter til statsløse.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er vanskelig å være ærlig på slikt. Jeg har ledet mange ansettelsesintervjuer, og over halvparten svarer utålmodighet fordi de ønsker å vri det til noe positivt. Men jeg kunne tenkt meg å være mindre opptatt av hva andre syns om meg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det Norske Solistkor. De synger så vakkert, men det måtte antakelig vært en ganske stor heis.