Tar med seg «Håpets katedral» til Arendal

Arbeidet med å realisere den flytende kunstinstallasjonen er i full gang. Nå tar biskopen og kunstneren med seg prosjektet til Arendalsuka for å øke bevisstheten rundt forsøplingen av havet.

Fredrikstad24

– Det er lett å få en avmaktsfølelse når man står overfor en såpass stor utfordring, men vi ønsker å gjøre noe positivt ut av dette. Her kan alle bidra med litt hver for å skape håp og optimisme på verdenshavenes vegne, sier prosjektleder for «Håpets katedral», Anne Skauen.

På Isegran i Fredrikstad ligger eimen av båtbygger-historie tjukt i lufta, og det er her kunstinstallasjonen nå så smått har begynt å ta form.

– Her var det et prambyggeri fram til på 50-tallet, og det vi bygger som katedralen skal stå på er etter modell fra de prammene som gikk på Glomma og fraktet treverk og annet før i tida. Sånn sett tar vi gamle tradisjoner tilbake igjen også, forteller byggeleder Andreas Pagander.

Les også: – Mitt første møte med marin søppel var å leke med det (+)

«Søppelkunstner»

Prammen skal bæres av massive røtter fra furutrær, som i disse dager kuttes til i verkstedhallen. Pagander, som til daglig jobber som lærer ved landets eneste båtbygger-linje på Plus-skolen i Fredrikstad, innrømmer at det er en krevende prosess å realisere den 100 kvadratmeter store katedralen.

– Det er klart det er utfordrende, men det er også det som gjør det så moro, fastslår han.

Prosjektet er et initiativ fra Borg bispedømme. Kulturrådsgiver i bispedømmet og kunstner Solveig Egeland har tidligere blant annet stått bak Ocean Hope – hyttene bygget av plast fra havet, som blant annet står på Storesand på Hvaler – og det var hun som kom med ideen om å bruke marin forsøpling som byggemateriale til nok et symbolsterkt kunstverk.

– En av visjonene bak er at det som ødelegger havene våre skal gi oss ny kraft til å bekjempe det. Denne katedralen skal være et sted for refleksjon for alle mennesker – uansett alder, nasjonalitet og religion. Det er også et ønske om å få til en storstilt mobilisering rundt en av vår tids største miljøutfordringer, sier Borg-biskop Atle Sommerfeldt.

HELLIG PLAST: Det er kunstner Solveig Egeland som står bak ideen om katedralen. En modell av bygget stilles nå ut i Gamlebyen.

Utfordrer apatien

Biskopen mener samtidig det er naturlig at også kirken engasjerer seg i denne saken.

– Kirken har i lengre tid vært engasjert i ulike sider av klima- og miljøutfordringene Plast i havene våre er en stor trussel mot dyreliv og hele det økologiske systemet. Dette påvirker også oss mennesker, og truer Guds skaperverk.

– Dette er et forsøk på å utfordre tre av de store menneskelige lastene, om man kan kalle dem det – likegyldighet, apati og kynisme. Dette er noe vi alle har i oss, men gjennom dette prosjektet vil vi vise de handlingsalternativene som finnes. Det blir et lite, men viktig hellig rom, sier Sommerfeldt.

Sammen med Egeland reiser han nå til Arendalsuka – som samler noen av landets største aktører innenfor politikk, organisasjons- og næringsliv – for å presentere «Håpets katedral» og diskutere marin forsøpling.

Les også: Kronprinsessen besøkte Isegran

– Økt oppmerksomhet

Blant andre deltakere i panelsamtalen er sjefen for FNs miljøprogram, tidligere miljøvernminister Erik Solheim.

– Det er veldig viktig at vi er representert på et slikt arrangement, fordi det kan føre til at vi kommer ett skritt videre. Dette er en anerkjent utfordring som vår tidligere utenriksminister har tatt opp i internasjonal sammenheng, og det betyr at den politiske bevisstheten er til stede. De siste årene har også den folkelige oppmerksomheten blitt betydelig større, mener Sommerfeldt.

– Havet tilhører oss alle, og denne forsøplingen kommer fra alle verdenshjørner. Da trengs det en kollektiv og global handlekraft, fortsetter han.

Også prosjektleder Anne Skauen mener tilstedeværelsen under Arendalsuka kan åpne nye dører i kampen mot havplast.

– Det er en fin anledning for oss til å skaffe økt oppmerksomhet rundt, og støtte til prosjektet. Det er også en viktig arena for å bygge nettverk og møte andre aktører som jobber mot de samme målene som oss, sier hun.

skop25

– TRUER SKAPERVERKET: Biskop Atle Sommerfeldt mener det er viktig at kirken engasjerer seg i miljøkampen. FOTO: Martin Næss Kristiansen

Dugnadsånd

Kronprinsesse Mette-Marit er én av ambassadørene for «Håpets katedral», men Skauen ønsker også å rose alle de andre som støtter kunstprosjektet med små og store bidrag.

– Det trengs rundt 10.000 plastspon i A4 størrelse for å bygge katedralen, og vi setter stor pris på all hjelp vi kan få med å plukke plast, kutte den til og sende til oss.

– Økonomisk støtte er også viktig, og mange har allerede donert beløp som vi er veldig takknemlige for. Det kan være et garasjesalg eller et lite beløp på Vipps, alle monner drar. I tillegg setter vi stor pris på alle de som allerede har meldt interesse for å bidra med materialer og byggehjelp.

Og nettopp folkelig engasjement er en sentral del av arbeidet.

– Vi vil involvere folket i hele prosessen, fra idéfase til ferdig kunstverk. Nå skal vi bruke høsten på å få bygget prammen, og da ønsker vi å invitere til workshops der folk kan lære om båtbygging og marin forsøpling, og i tillegg være med og bygge selv. Det første av disse blir i midten av september, men det blir flere mot slutten av året, sier Skauen.

Les også: Regjeringen utreder forbud mot engangsplast

Hjemmehavn på Hvaler

Målet er at plastkatedralen skal stå klar til neste sommer.

– Da skal også Fredrikstad være vertskapsby for Tall Ships’ Races, med mange gjester som er glad i havet, og det er en veldig fin anledning til å kunne vise fram katedralen for publikum, mener Skauen.

– Det er et ønske at katedralen skal ligge på Hvaler i første omgang, i tilknytning til nasjonalparken. Samtidig skal den være mobil, og på sikt kan det være aktuelt å flytte den rundt, i alle fall i skjærgården vår, legger byggeleder Andreas Pagander til.

Han mener det er ekstra viktig å løfte denne typen prosjekter nå som det er et momentum i arbeidet med å redusere marin forsøpling.

– Det at det er mye oppmerksomhet rundt dette nå, betyr bare at vi må holde trykket oppe. Hvis det blir borte fra mediebildet blir det også borte fra bevisstheten, sier han.

– Ting tar tid, men vi må aldri gi opp, konkluderer Anne Skauen.