FORSIKTIG OPTIMIST: Daglig leder Pål Pettersen ved Nøisom er fornøyd med håndsrekningen fra regjeringen, og berømmer Bryggeri- og drikkevareforeningen for å ha kjempet gjennom avgiftsletten. Men han skulle gjerne sett at strikken ble tøyet enda litt lenger.

Regjeringen foreslår avgiftskutt for mikrobryggerier

Går inn for redusert alkoholavgift for ølbryggerier som produserer under 500.000 liter i året. – Kjærkomment, sier Nøisom-sjefen.

– Hensikten er å stimulere til økt mangfold i bryggeribransjen, og ta vare på norsk ølkultur med lokale produsenter. Dette er gründere som skaper verdier, og som tar ut lite i lønn – med denne avgiftsletten gir vi en håndsrekning slik at de kan skape og opprettholde arbeidsplasser, sier stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H).

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 foreslår regjeringen redusert alkolholavgift for småskalabryggerier, som årlig produserer mindre enn 500.000 liter øl, med opp til 4,7 volumprosent alkohol.

– Maksimal uttelling

Kuttene skal komme trinnvis, med 20 prosent avgiftsrabatt for de første 50.000 literne, 15 prosent rabatt for inntil 100.000 liter, 10 prosent opp til 150.000 liter, og til sist 5 prosent for volum mellom 150.000 til 200.000 liter.

– Næringen har selv kommet til oss og tatt opp at det er urimelig med samme avgiftsnivå for småskalabryggerier som for dem som driver stort. Mikrobryggeriene tar på mange måter opp igjen gamle norske tradisjoner, og lager noe nytt og spennende. Det er det verdt å ta vare på, sier Schou.

Kuttene vil komme 114 mindre bryggerier på landsbasis til gode. Fire av disse ligger i Østfold – Nøisom og Ego brygghus i Fredrikstad, Kofoedbrygeriet på Hvaler og Mikromeyer Bryggerhus i Spydeberg.

Maksimalt kan bryggeriene spare 550.000 kroner i året i lavere avgifter.

– Jeg gjorde et kjapt regnestykke på det, og vi makser den ganske kjapt. 550.000 kroner gir oss større mulighet til å forsterke staben med arbeidskraft, og kanskje også noen ivesteringer, sier daglig leder Pål Pettersen ved Nøisom.

Les også: Grenseløs ølbrygging

Ikke priskutt

– Vi har ganske trange vilkår, og det er ikke noen bonanza-stemning, som enkelte tror om denne bransjen. Det er mange som jobber nærmest på dugnadsbasis med liten inntekt, så det er ingen tvil om at dette er kjærkomment, utdyper han.

Pettersen berømmer Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) som har løftet forslaget til regjeringen på vegne av medlemmene sine, og nå blitt hørt.

– De er en bransjeorganisasjon som sjelden er framme i media, men som gjør en kjempejobb for oss som er små. Vi setter stor pris på innsatsen de har gjort som primus motor for dette i kulissene.

Samtidig er han rask med å påpeke at forbrukerne ikke kan forvente lavere priser på ølen deres som følge av avgiftsrabatten.

– Det er viktig at publikum også skjønner at dette skjer for å holde liv i bedriftene som skal skape disse produktene. Siden vi startet opp har vi hatt to eller tre alkoholavgiftsøkninger uten at vi har økt prisene på produktene våre, og jeg antar at vi vil beholde de samme prisene nå også.

– Denne avgiftsletten går ikke til å øke fortjenesten for oss som driver bryggeriene. Vi snakker om kanskje 1,5 ny øltank, men dette er faktisk med på å kunne sikre noen arbeidsplasser rundt omkring, sier Pettersen.

Les også: Tverrpolitisk enighet om reduksjon i alkoholavgifter

Skeptisk til grense

Han er dog forsiktig med å juble for høyt. Taket for å få glede av rabatt-en er satt til 500.000 liter.

– I år ligger vi på rundt 300.000, så det er et stykke igjen. Men vi har en del nye kontrakter på gang som kan tilsi en betydelig økning og hvis vi har produsert 495.000 liter med en måned igjen av året, må vi begynne å tenke på om vi skal produsere mer eller ikke – fordi vi risikerer å sitte igjen med mindre på bunnlinja.

– Jeg tenker også på de som er ganske store allerede i dag – for eksempel Nøgne Ø og Haandbryggeriet – de hadde sikkert også hatt godt av denne avgiftsletten. Så mye penger er ikke dette for staten, og det har mer å si for bryggeriene.

Den bekymringen deler ikke Ingjerd Schou fra Høyre.

– Bikker du store kvanta har du såpass inntjening at det ikke lenger blir naturlig å nyte godt av denne fordelen, mener stortingsrepresentanten.

Hun håper nå at forslaget vil få flertall i Stortinget når revidert nasjonalbudsjett legges fram neste uke.

– Jeg tror dette er noe de fleste partier kan enes om at er en god idé, slutter Schou.