Osloskjelvet fant sted i Østfold

Av Paul Norberg

Det er beregnet til en styrke på 5.4 på Richters skala, og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid.

Merkelig nok var det ingen menneskeliv som gikk tapt i 1904-jordskjelvet i Norge.

Jordskjelvsikring

Så bra går det ikke i den nye, norske filmen, «Skjelvet». Men filmen har uansett ført til større interesse for jordskjelv i Norge igjen. En kronikk av rådgiver Conrad Lindholm, Norsar, i Aftenposten 23. oktober 2004, blir brukt som dokumentasjon i filmen, for å vise til at det faktisk har vært et sterkt jordskjelv i Norge, og at det kan komme nye skjelv i framtida.

– Det er svært sannsynlig at det vil komme nye jordskjelv i den samme regionen i Norge. Men vi vet ikke når, hvor eller hvor sterkt det vil bli, sier Conrad Lindholm (bildet) til Dagsavisen Østfold.

Men han mener at samfunnet i dag er mer sårbart for jordskjelv enn det var i eldre tider.

– I dag har vi langt høyere bygg, og de store byggene er ofte betong- og stålkonstruksjoner. Det var først i 2010 at det ble innført et regelverk som påbyr jordskjelvsikring for offentlige bygninger, mens bygninger oppført i tidsrommet fra midten av 1800-tallet til årene 1990–2000 må betegnes som sårbare, sier Lindholm.

Fra Namsos til Polen

Det er naturligvis interessant å få vite hvordan situasjonen er i dag, og filmen «Skjelvet» omhandler et sterkt jordskjelv som ryster Oslo. Men siden dette ikke er en filmanmeldelse, men derimot en historieartikkel, skal vi gå 114 år tilbake i tid. Da inntraff det største skjelvet i Norgeshistorien. Rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo. Siden Oslo var det mest folketette området, ble skjelvet i etterkant kalt for Osloskjelvet.

Jordskjelvet ble merket over et område fra Namsos i nord til Polen i sør, og over hele Sør- Norge til Helsinki i øst. Hovedskjelvet startet med minst 11 forskjelv. Og det ble rapportert om minst 18 etterskjelv. Jordskjelvet gjorde også stor skade flere steder i Sverige.

Idd og Enningdalen Historielag skriver på sine nettsider at jordskjelvet var det kraftigste i "vårt område" på tusen år. "Piper ramlet ned av takene, og klokker sluttet å gå. I Idd kirke opplevde man panikk, og den gamle kirkebygningen fikk store skader. De var så alvorlige at kirken ble foreslått revet".

Jordskjelvet inntraff litt før klokka halv tolv søndag formiddag. Det var midt i gudstjenesten, og Idd kirke var fullsatt. Øyenvitner fortalte den gang:

«Presten stod netop for alteret og messede, da det første stød merkedes som et rystende bulder med underjordiske dybe drøn. Straks derefter saaes den metertykke altergavl at synke, og en aabning paa 4–5 tommer blev synlig oppe ved taggesimsen. ... Menighed og prest styrtede til udgangen og merkelig nok, ingen kom synderlig til skade, men kirken er i den grad ramponert, at den ikke mere lader seg restaurere».

Fryktet kirke i kirkebekken

En inspeksjon av kirken viste at skjelvet hadde gjort store skader på murene. Verst var det med østveggen. Gavlen bak alteret hadde sunket og forskjøvet seg, og lutet nå kraftig mot øst. Jordskjelvet hadde ført til setninger i leirgrunnen. Både prester og lekmenn fryktet hva som kunne skje videre. I verste fall ville kirken kunne skli ut i kirkebekken. Stadsingeniør Gustav Blom Kielland frarådet restaurering av Idd kirke, da han mente at veggene litt etter litt ville sprenges fra hverandre og brytes ned.

Det ble stor debatt i Idd i tida etter jordskjelvet. Skulle kirken rives? I så fall: Hvor skulle en ny kirke oppføres? Det kom forslag om å bygge kirker flere steder på Idd. Kanskje skulle man nytte anledningen til å bygge et gudshus hos steinhoggerne på Liholt? (Liholt var ett av sentrene for granittindustrien langs Iddefjorden. Det gikk flere baner opp i fjellet som fraktet ned granittblokkene til kaikanten).

Debatten bølget i halvannet år før Herredsstyret tok den endelige beslutningen: Idds gamle middelalderkirke skulle bli stående. Fortidsminneforeningen og Kirkedepartementet hadde vist til at kirken hadde verdi som historisk minnesmerke, noe Herredsstyret tok seg ad notam. Trolig hjalp det også på beslutningen at det ble vesentlig billigere å reparere den gamle kirken enn å bygge en ny. Den store reparasjonen av Idd kirke startet først i 1907.

Hoppet ut av vinduet

I vårt fredelige hjørne av verden var dette et stort skjelv, selv om det ikke kan kalles en naturkatastrofe. Ingen ble drept, og de menneskelige skadene ble forårsaket av panikken. En mann i Fredrikstad hoppet i forskrekkelsen ut av kirkevinduet og brakk beina. I Halden kunne Fredrikshalds Tilskuer berette om « … flere, især eldre kvinner, der falt over ende og besvimte i gatene». I Immanuels kirke i Halden ble presten derimot rolig stående og fortsatte sin preken, selv om det brøt ut panikk i kirkesalen.

Kirketjeneren i Steneby kirke i Dalsland i Sverige var blant dem som beholdt roen da kirken begynte å riste. I Svenska Dagbladet sto levende beskrevet på denne måten:

«Kyrkvaktmästaren, van att hålla ordning på döda och levande, insåg faran och ropade ‘För helvete, sitt i kyrkan människer, de’ e’ bare ett vanligt åskevä’r’. Etter gudstjenesten takket presten for den solide innsatsen til kirketjeneren: ‘Du svor styggt i Guds hus, men Gud har redan förlåtit Dig, för han ser till avsikten’».