NorSIS frykter konsekvensene dersom forslaget til ny e-lov blir vedtatt

– Nordmenn flest ønsker å ha muligheten til å være anonyme på nett. Med det nye lovforslaget vil mye informasjon om hva vi foretar oss på nett bli lagret, sier Bjarte Malmedal i NORSIS om det nye forslaget til lov for Etterretningstjenesten.

Av Kenneth Lia Solberg og NTB

Forslaget til ny lov for Etterretningstjenesten kan i ytterste konsekvens føre til at tempoet i digitaliseringen blir redusert, mener Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

– Nordmenn flest ønsker å ha muligheten til å være anonyme på nett. Med det nye lovforslaget vil mye informasjon om hva vi foretar oss på nett bli lagret. Det er derfor svært viktig at myndighetene informerer godt om hvordan dette vil fungere. Hvis ikke risikerer vi at tilliten til digitale tjenester blir svekket, sier cybersikkerhetsekspert i NorSIS, Bjarte Malmedal.

Les også: Den nye sjefen din googler deg og sjekker LinkedIn, Facebook, Instagram og Youtube

Frykter oppbremsing i digitaliseringen

NorSIS er en statlig forening som jobber med informasjonssikkerhet, og står blant annet bak nettsidene Nettvett.no og Slettmeg.no. De er bekymret for at verdien av den omfattende overvåkningen det legges opp til ikke står i forhold til risikoen tiltaket kan medføre.

Malmedal viser blant annet til at 67 prosent av nordmenn i en undersøkelse finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet har sagt seg helt eller delvis enig i at det bør være mulig å være anonym på nett.

– Økt digitalisering i samfunnet ligger til grunn for velferdsstaten og økt verdiskapning. Medfører den foreslåtte overvåkningen at befolkningen legger mer bånd på seg, både med tanke på ytringer og bruk av digitaliserte tjenester, kan dette medføre en uønsket oppbremsing i digitaliseringen. Denne type tiltak bør derfor innføres med forsiktighet, sier Malmedal.

Les også: – Som en pistol mot tinningen

– Kan bli oppfattet som at myndighetene overvåker den enkeltes opptreden på nett

Regjeringen vil endre etterretningsloven slik at metadata fra all digital trafikk som krysser grensen, blir lagret av E-tjenesten. Dette dreier seg blant annet om navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse.

– Norge er et av verdens mest digitaliserte land, og svært mye av den nasjonale og internasjonale datatrafikken er grenseoverskridende. Ser du på Netflix på pc-en din, blir du sendt ut av landet. Det samme gjelder bruk av Facebook og en rekke andre vanlige tjenester. Vi forstår behovet for å fornye loven, men er bekymret for at dette kan bli oppfattet som at myndighetene overvåker den enkeltes opptreden på nett, sier Malmedal.

Les også: – En del nordmenn er naive

Datatilsynet vender tommelen ned

Også datatilsynet er svært skeptiske til det nye lovforslaget om å overvåke all datatrafikk som krysser den norske grensen. –

– Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analyseres på en systematisk måte, slår Datatilsynet fast.

I sitt høringssvar om lovforslaget gir tilsynet et klart råd om at regjeringen må droppe det såkalte digitale grenseforsvaret.

– Konklusjonen i vår høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Selv om Etterretningstjenestens arbeid er rettet mot utenlandske trusler, vil tiltaket ramme de fleste brukere av telefoni og internett i Norge, ifølge tilsynet.

– En konsekvens av overvåking er at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Overvåking vil for de fleste gi en følelse av ubehag og innebærer at folk sensurerer seg selv eller unnlater å kommunisere. Jeg synes farene ved dette undervurderes, sier Thon.

Etter Datatilsynets syn kan lovforslaget være i strid med menneskerettighetene.

Les også: Ny e-lov foreslår å gi e-tjenesten lettere adgang til dataovervåking