Nav-sjefen beklager at flere hundre mistet inntekten uten vedtak

– Jeg skal være den første til å beklage at dette har gått ut over enkeltmennesker, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng om etatens håndtering av det nye regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger.

 

Sigrun Vågeng har vært Nav-direktør i godt over tre år. Som direktør skal hun forvalte en tredjedel av statsbudsjettet. Rundt 19.000 ansatte skal sørge for at folk får de ytelsene og den oppfølgingen de har krav på. Vågeng mener Nav har lykkes med mye etter at hun tiltrådte som sjef høsten 2015. Hun sier at det overordnede bildet viser at flere kommer i arbeid, at Nav har fått bedre kontakt med arbeidsgiverne og at de har frigjort ressurser ved å satse på nettbaserte løsninger.

– Er det én ting som opptar meg hver eneste dag, så er det hvordan vi kan få flere i arbeid. Vi kan alltid bli bedre, men jeg mener det store bildet viser at vi leverer godt på samfunnsoppdraget, sier Vågeng.

Les også: Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver

Arbeidsavklaringspenger

En av de vanskeligste sakene for Nav i fjor var ifølge Vågeng å håndtere det nye regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). Kritikken mot innstrammingen har vært massiv, og Dagsavisen har belyst konsekvensene gjennom en rekke saker. Endringene innebærer at makstida for å motta AAP er kuttet fra fire til tre år. Samtidig er vilkårene for å få forlengelse ut over maksperioden kraftig skjerpet. Mange har mistet hele sin inntekt og blitt tvunget til å søke økonomisk sosialhjelp fordi de ikke får forlengelse. Leger, advokater og ikke minst alle de som er rammet av innstrammingene, har uttalt at det nye regelverket rammer syke mennesker svært hardt. Regelendringene trådte i kraft 1. januar i fjor.

– Vi forbereder oss veldig godt når Stortinget vedtar en endring, men merarbeidet med denne regelendringen ble større enn vi hadde forventet – med det resultat at noen enkeltmennesker har ventet for lenge på svar. Flere har meldt om dårlige opplevelser med Nav, sier Vågeng.

– Hva var det dere ikke var forberedt på?

– I flere saker har det vært behov for å innhente ytterligere opplysninger fra blant andre leger, som dokumenterer at det er helsemessige årsaker til at en person ikke har vært i arbeidsrelatert aktivitet. I noen tilfeller har dette tatt lengre tid enn ønskelig, noe som har medført at sakene har tatt lengre tid å behandle.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Beklager behandlingstida

Ifølge Nav-direktøren er det nå rundt 600 personer som fortsatt ikke har fått noe vedtak på om de får forlengelse etter at makstida har utløpt eller ikke. For disse stoppet utbetalingene opp da makstida var nådd.

– Jeg skal være den første til å beklage at dette har gått ut over enkeltmennesker. Vi har full prioritet på å komme à jour med disse sakene, sier Vågeng.

– Du sier at det gjelder noen enkeltmennesker og at det er snakk om rundt 600 som ikke fikk vedtak før utbetalingen av ytelsen stoppet opp. Men den største konsekvensen av regelendringene er vel at flere tusen som før ville fått forlengelse til de var ferdig avklart, ikke får det lenger og at mange nå tvinges over på sosialhjelp. Hva er din kommentar til det?

– Som leder av Nav er mine overordnede regjeringen og Stortinget. Jeg har fått et tildelingsbrev fra min statsråd som jeg må forholde meg til. Så må jeg og mine kolleger sørge for at vi gjør en best mulig jobb ut fra de rammene vi har. Det nye regelverket har rammet noen hardt. Jeg må sikre at vi håndterer sakene godt så folk vet hva de har å rette seg etter, sier Vågeng og legger til:

– Det viktigste er egentlig ikke hva som skjer mot slutten av AAP-perioden. Vi må sørge for å gjøre tiltak raskt når mennesker kommer til oss. Mange mangler utdanning, i tillegg til det helsemessige. Vi må jobbe tettere med både helsevesenet og utdanningsmyndighetene om vi skal lykkes.

Les også: Advokat om strengere Nav-regler: – Det regjeringen har gjort er helt hårreisende

Fra AAP til sosialhjelp

– Mange av dem som nå lever på sosialhjelp fordi de ikke fikk forlengelse, mener selv det blir vanskeligere å komme seg tilbake til arbeid. Hva sier du til dem?

– Selv om man ikke har rett på AAP, har man rett på oppfølging og hjelp for å komme i arbeid fra Nav. Det kan for eksempel være gjennom arbeidsrettet tiltak eller også kvalifiseringsprogrammet for noen. Hvilken oppfølging og bistand den enkelte kan få fra Nav, bestemmes ikke ut fra hvilken ytelse man har, men ut fra den enkeltes behov. Alle som trenger ekstra støtte og oppfølging for å komme i arbeid, skal få det. Det gjelder både mennesker som ikke mottar ytelser fra oss og de som gjør det.

– Har Nav noen oversikt over hva som har skjedd med alle menneskene som har falt ut av AAP-ordningen?

– Vi skal analysere effekten av regelendringen. De første analysene som med sikkerhet vil kunne si noe om hvilke konsekvenser regelendringen har hatt, skal etter planen være klare i sommer.

– Ifølge regjeringen var målet med regelendringene at personer som går på AAP skal bli raskere avklart mot arbeid eller uføretrygd. Hvordan skal dere klare å avklare folk på tre år når dere ikke klarte det da makstida var fire?

– Vi må begynne å jobbe tidligere med enkeltmenneskene som kommer til oss. Noen ganger må vi vente med å gjøre noe til folk har blitt utredet for det helsemessige. Men det vi ser fungerer bra, er at folk raskt kommer seg ut i en arbeidssituasjon igjen, i kombinasjon med helsemessig behandling, sier Vågeng og legger til:

– Vi jobber mye med å digitalisere tjenestene våre. Blant annet har vi fått en digital aktivitetsplan som gjør det lettere for den enkelte bruker og veileder å kommunisere og samhandle. De som kan hjelpe seg selv skal få lov til det. De ressursene vi frigjør, bruker vi på å styrke Nav-kontorene slik at vi lettere kan følge opp dem som trenger vår hjelp.

– Det nye regelverket har ført til at mange som fortsatt er arbeidsuføre har havnet i et økonomisk uføre fordi de har mistet sin ytelse. Er du sikker på at det var intensjonen til stortingsflertallet som stemte for regelendringene?

– Når regelverket strammes inn, er det en naturlig konsekvens at noen ikke får forlenget stønadsperioden sin. Vilkårene i det nye regelverket sikrer i mindre grad enn det gamle regelverket at man får beholde AAP helt til arbeidsevnen er avklart. Vi har hatt dialog med departementet om hvordan vi skal forstå regelendringen, både i forkant av at endringen ble innført og etter at endringen trådte i kraft.

Les også: Per Willy har vært uten inntekt ett år. Han er en av dem som ikke får AAP fra Nav.

Arbeidslinja til Nav

– Mange jeg har snakket med som har gått eller går på AAP, sier de opplever et stort press fra Nav på å komme seg i aktivitet selv om de fortsatt er syke og utredes for sine helseplager – og at dette fører til at de bare blir dårligere. Har det vært for mye fokus på arbeidslinja hos dere?

– Jeg snakker mye om arbeid. For veldig mange er det ikke riktig å vente til de blir friske. I de aller fleste tilfeller er arbeid bra for helsa – at du som enkeltmenneske får brukt kvalifikasjonene dine, blir sett og har kollegaer, det gjør noe med helsa og er bedre enn bare å gå hjemme og tenke på hva det skal bli av meg. Men da må vi følge opp den enkelte tett slik at de kommer raskt i gang, sier hun og legger til:

– Jeg tror vi som samfunnsborgere ønsker å bidra. Det er hele fundamentet i samfunnskontrakten vår. Alle som kan og vil bidra, må få mulighet til å gjøre det.

– Flere leger som Dagsavisen har snakket med mener dialogen med Nav er blitt dårligere og at deres vurderinger til stadighet overprøves. Hva sier du til det?

– Jeg mener generelt at vi har et godt samarbeid med helsevesenet, så kan det være enkelttilfeller hvor vi kan bli bedre. Vi er ikke spesialister på helse, men legene er heller ikke eksperter på arbeidsliv. For å gi enkeltpersoner god hjelp, må kunnskapen kobles sammen.

Les også: Lege om nye Nav-regler: – Det er helt krise for mine pasienter

– I Navs egne rapporter ser det ut som om brukerne er godt fornøyd med Nav. Følger man ulike Facebook-grupper med flere tusen medlemmer, beskrives en annen virkelighet. Det fortelles utallige historier om at de ikke blir møtt med respekt, om endeløs saksbehandlingstid og at de blir dårligere av å forholde seg til Nav. Tror du Navs brukerundersøkelser gir et riktig bilde av hvordan folk opplever Nav?

– Jeg ville narret meg selv hvis jeg bare forholdt meg til våre spørreundersøkelser. Det samme ville jeg gjort hvis jeg bare hadde lest det som står på ulike Facebook-grupper. Man må huske at halve Norges befolkning har et forhold til Nav. Vi snakker om 2,8 millioner brukere. Alt som kommer opp, er individuelle synspunkter. Det er ikke alltid vi har rett. Men man må også huske at en del er misfornøyd fordi en sak ikke har falt ut til deres fordel.

Les flere av Dagsaviens saker om arbeidsavklaringspenger:

Advokat: – Behandlingstida i Nav-klagesaker har økt enormt – Nav-klienter må vente opp mot to år

Tillitsvalgt i Nav: - Ungdom presses over på uføretrygd

Ap og SV: En villet politikk

Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten