Fredrikstad

- Mitt første møte med marint søppel var å leke med det

Årets vinner av Østfoldprisen – strandryddingsildsjelen Sten Helberg – har plukket plastsøppel i fjæra så lenge han kan huske. Nå tror og håper han marin forsøpling blir løftet høyere på dagsorden.

Bilde 1 av 3

– Foreldrene mine var «skøytebohemer». De bygde om en ganske stor skøyte som vi farten rundt med ved alle anledninger hele året – så lenge det ikke var is på vannet, minnes 50-åringen.

– Da ble det naturlig nok mye leking i fjæra, dette var 70-talletm, så det var ikke så mye annet å gjøre. Jeg ble bare sluppet av på en holme, og mitt første møte med marin forsøpling var å leke med det. Jeg syns det var spennende å se hvor ting kom fra.

Motivert av sykdom

Han lærte tidlig at det var «fy-fy» å hive ting på sjøen, og fascinasjonen for plastsøppelets opprinnelse utviklet seg etter hvert til et glødende engasjement for strandrydding.

– Det er spesielt en hendelse jeg husker godt, for fem-seks år siden, da jeg og søsteren min ryddet en strand på Koster på eget initiativ i ferien. Mest for tang og sånt, men vi så også all den andre dritten som var der. Så da tok vi hele stranda, og derfra har det egentlig bare ballet på seg, forteller Helberg.

Det var også en dramatisk hendelse som satte litt ekstra fart på engasjementet hans.

– Jeg ble jo grisesyk for fem år siden, alvorlig matforgiftet og lå på sykehuset i to måneder. Det var like før det gikk galt et par ganger. Da satte jeg meg fire-fem grunnmål som jeg hadde tenkt å nøste opp i. Et av dem var å gjøre noe for samfunnet som kunne betale tilbake det jeg hadde fått da jeg lå på sykehuset. Jeg fikk en takknemlighetstanke.

– Tok litt av

For tre år siden kom han opp med ideen om «Kystlotteriet» – en strandryddeaksjon basert på premiering av dem som tar seg bryet med å plukke søppel når de ferdes langs kysten.

– Ordføreren på Hvaler, Eivind Normann Borge var tidlig ute med å legge inn 30.000 kroner til premier. Vinteren 2016 uttalte han til NRK at de skulle være med på Kystlotteriet. Jeg var ikke helt klar for det, men ble kastet ut i norske medier der det sto at «hans idé gir håp til norske strender». Da begynte det å ta av litt, ler Helberg.

Det som startet som et lokalt prosjekt i Hvaler og Fredrikstad, drevet av Helberg selv og fire andre ildsjeler, har i dag blitt et nasjonalt tiltak i regi av Naturvernforbundet, som har spredt seg til 43 kommuner langs norskekysten helt til Tromsø.

– Fra Flekkefjord til Halden har vi noen luker, men neste år tror jeg vi skal få tettet de hullene. Så er vi i dialog med Rogaland, vi er i hele Sogn og Fjordane og sikter oss inn på Lofoten og Finnmarkskysten, forteller 50-åringen ivrig.

Usikre konsekvenser

Helberg legger ikke skjul på hvor alvorlig han mener problematikken rundt marin forsøpling er – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

– Man har en 70-15-15-tankegang. 70 prosent synker, 15 prosent driver rundt i havene og rundt 15 prosent når land. Å ta det når det ligger på strendene, før det blir skylt ut igjen, er viktig – for nedbrytingen av plast går også mye raskere i luft enn når det ligger i kaldt vann. På land blir det varmet opp av sola, blir tørt og smuldrer opp. Og så blir det skylt tilbake igjen. Da er det på vei til å bli mikroplast, og det klarer vi ikke å plukke opp.

– Og da ender det til slutt i magen til fisk og fugler, og deretter i våre egne mager?

– Det gjør det, og man vet ikke konsekvensene av dette over tid. Havplast har også den egenskapen at det trekker til seg andre miljøgifter i havet, og spørsmålet er hvor mye som blir liggende igjen i kroppen til de fiskene og fuglene som får det i seg – og hvor mye det igjen påvirker oss. Man finner jo mikroplast i drikkevannet her i Østfold, så problemet har kommet helt inn på kjøkkenbenken vår. Det er ikke bare langt ute i havet, vi har begynt å spise vårt eget søppel, fastslår Helberg.

Takknemlig

Nylig ble han tildelt Østfoldprisen 2017, fylkeskommunens hederspris, for sin glødende innsats i kampen mot marin forsøpling.

– Prisen burde hatt nesten 5.000 navn hvis man skulle belønnet alle som har vært med og ryddet i år. Jeg deler den med alle som har vært med i Kystlotteriet og andre strandryddere. For oss er det viktig at søpla forsvinner, ikke nødvendigvis at de bruker oss for å gjøre det, utdyper Helberg.

At det likevel var nettopp han som fikk prisen, mener han det er mange å takke for.

– Hvaler kommune var veldig tidlig inne, det samme med Naturvernforbundet i Østfold. Og så har du Brigitte, forloveden min. Uten henne hadde jeg nok hoppet av for lenge siden. Jeg dro henne ut fra Grünerløkka til Gansrødbukta, og det har hun tatt veldig fint. Det er kanskje det viktigste, at man får støtte til å gjøre dette, for det har ikke kommet gratis. Jeg er veldig stolt av det vi har fått til sammen.

Etterlyser staten

Han roser fylkeskommunen og alle kommuner som har tatt marin forsøpling på alvor, men savner et enda større engasjement fra statlige myndigheter og det private næringslivet.

– Det er mange gode ideer i Norge og en veldig lang kyst. Når man da tenker på at det i veldig stor grad er frivillighet som er nøkkelen til å løse utfordringene, må staten og alle andre legge til rette for at de frivillige får gjort misjonen sin på best mulig måte.

Han håper tildelingen av Østfoldprisen, som han ser på som en pris til saken og ikke seg selv personlig, kan bidra til å få vann på mølla.

– Det er første gang, så vidt jeg vet, at Østfoldprisen går til et sånt formål. Jeg håper det åpner flere dører til næringslivet, og ønsker et større engasjement fra store Østfold-bedrifter. Vi trenger stabilitet med tanke på kortsiktige og langsiktige sponsorer, så vi slipper å bruke så mye tid på usikkerhet rundt økonomi.

– Dette er en veldig stueren ting å støtte. Alle kan se det når de kommer ut til sjøen, og alle er enige om at det må bort. Det er veldig mange andre katastrofer som trenger penger, og vi skal ikke ta bort noe fra det – men dette er en veldig visuell greie. Hvis vi får 50.000 kroner fra en bedrift til å rydde en bukt, så blir den bukta rydda.

– Folkebevegelse

Med Østfoldprisen følger det en pengepremie, men Helberg skal ikke bruke de 100.000 kronene på seg selv.

– jeg kjører en 25 år gammel bil, men det er ikke så viktig for meg. Det var aldri aktuelt å bruke pengene på noe annet enn den undervannsdronen vi har investert i nå. Uten å nevne navn, har jeg nok fått litt kjeft for at jeg gjorde det, men det er jo positiv kjeft.

Det som driver ham i hverdagen er alle de andre ildsjelene som brenner for det samme som ham, og som bidrar på strandryddeaksjoner og sprer budskapet videre.

– Det dukker opp mange folk, og nå begynner det å bli en kjerne som bidrar ofte. Mange barnefamilier, og vi har også vært ute med Miljøagentene flere ganger. De har en fantastisk iver og glede over å gjøre dette her, du ser bare fotbladene stikke opp fra fjæresteinene, smiler Helberg.

– Marin forsøpling er et enormt problem, og så må man støtte seg til at for hver gang vi får med oss noen ut for å rydde en strand, har vi i alle fall klart å forandre tankegangen til noen. At de går hjem og sprer budskapet til andre, og blir mer bevisste på det. Jeg tror vi er i en brytningens tid når det gjelder marin forsøpling, fra å være noe som noen få drev med til å bli en folkebevegelse, slutter Helberg.

Mer fra Dagsavisen