Fredrikstad

Kvinner dominerte i håndball

Det tok lang tid før kvinneidrett ble akseptert på linje med herreidrett. Men det finnes unntak; turn var en av de store kvinneidrettene allerede fra slutten av 1800-tallet. I tillegg var det håndball.

Bilde 1 av 2

Av Paul Norberg

Da Østfold Håndballkrets ble stiftet i februar 1946 var det representanter fra 18 lag og foreninger til stede. Det var bare to rene håndballklubber. Begge fra Fredrikstad: Fredrikstad Håndballklubb og Kongsten Håndballklubb. I tillegg var to av foreningene representert med håndballgruppene sine.

Dette innebar at håndball hovedsakelig ble organisert innenfor rammene av de større idrettslagene. Men det var et positivt særtrekk ved håndballen: Kvinnene var med fra begynnelsen, også organisatorisk.

Blant stifterne var Kråkerøy Idrettslags damegruppe og Os Damehåndballag. På stiftelsesmøtet var det 22 kvinner og bare 12 menn. Paradokset er at det likevel ble valgt et hovedstyre bestående av kun menn. Kvinnene ble valgt inn i et eget kvinneutvalg. Men denne situasjonen varte ikke lenge. Etter hvert overtok kvinner de sentrale plassene i ledelsen av håndballkretsen, og i 1960 var kvinnene i flertall i hovedstyret. Ellen Folkeseth fra Halden IL var styreleder.

Kvinnene først - og sterke bønder

Sportslig var kvinnene et hakk foran herrene. Den første organiserte håndballkampen som ble spilt i Østfold var mellom kvinnelagene til Halden IL og Mysen. Kampen ble spilt seks år før Østfold Håndballkrets ble stiftet; i september 1940.

Norges Håndballforbund ble stiftet i 1937, og det første norgesmesterskapet ble arrangert i 1938. Oslo-klubbene dominerte i mange år, men det første ikke-Oslo-laget som brøt hovedstadsdominansen, var Trøgstad ILs damelag. Det skjedde i 1952, og motstander var H40 fra Oslo. Kampen ble spilt på Mysen. På utebane. For på den tida var håndball en utendørsidrett.

Ifølge historiker Åsmund Svendsens «Østfolds historie, bind 4», summerte Trøgstadspilleren Sonja Krogstad seieren slik: «Bondejentene var godt trent i forhold til byfolk, skjønner du». Lokalsamfunnet i Trøgstad visste også å sette pris på håndballjentene. Det ble middag på kommunens fineste kafé, og selveste ordføreren holdt tale.

Fredrikstad og Halden

I våre dager er det Fredrikstad Ballklubb som er desidert best av Østfolds kvinnehåndballag. I sesongen 2017-18 ble laget ble nummer seks i serien. Hittil i år har det ikke gått så veldig bra, og i skrivende stund (1. november) ligger laget på nest siste plass, med en seier og fire tap på de fem første kampene. For få år siden var Halden Ballklubb et av landets beste kvinnelag.

Halden-klubben ble stiftet 29. mars 1989 som en sammenslåing av seniorlagene til Gimle Idrettsforening og Halden Håndballklubb. A-laget spilte i tredje og fjerde divisjon gjennom hele 90-tallet. I 2009 rykket klubben opp til 2. divisjon i 2009. Etter kun to sesonger i 2. divisjon rykket Halden i 2011 videre opp til første divisjon.

Og deretter ble det eliteseriespill i sesongen 2014/-15. Dette var en fantastisk sesong for klubben, og i 2014 kom laget også til NM-finalen i Spektrum. Der møtte de Larvik, Norges desidert beste lag på den tida, og gikk på et solid tap: 15–35. Men sølv bak suverene Larvik var uansett en stor prestasjon. I 2015/-16-sesongen endte Halden på sjuendeplass. Men økonomien skrantet, og klubben trakk seg fra Grundigligaen (som elitedivisjonen kalles) i februar 2017, og slo seg deretter konkurs.

Skjeberg

Men vi må gå litt bakover i tid igjen. Lenge før Fredrikstad Ballklubb ble et ledende lag i norsk håndball, og Halden BK hadde sitt NM-eventyr, var det et annet Østfoldlag som satte sitt preg på norsk kvinnehåndball. Skjeberg IL hadde et sterkt seniorlag på 1960-tallet og et stykke inn på 1970-tallet. Laget ble Norgesmestere hele fire ganger. I 1964, 1966, 1968 og 1973. I tillegg til å vinne NM-finaler, vant laget også flere seriemesterskap. Det første i sesongen 1968/-69. Skjeberg hadde også flere kamper i Europacupen.

Den store spilleren på Skjeberg-laget var Bjørg Andersen. Hun er for øvrig mor til den ikke helt ukjente fotballspiller og -trener Jørn Andersen.

Bjørg Andersen var den første norske damespiller som oppnådde 100 landskamper, og hun endte til slutt opp med hele 143 landskamper for Norge. Hun var med på å vinne alle de fire Norgesmesterskapene til Skjeberg IL. I år 2000 ble hun hedret med Norges Håndballforbunds høyeste utmerkelse; Håndballstatuetten. Her er hun i godt selskap med blant andre profiler som Susann Goksør Bjerkrheim, Cecilie Leganger, Marit Breivik og Karen Fladset. Den som får statuetten må ha vært en fremragende håndballspiller, og representert norsk håndball med heder.

Den første hallen

Fra gullalderperioden til Skjeberg til midten av 1970-tallet og fram til Fredrikstad og Haldens bravader på 2000-tallet, var damehåndballen mest en breddeidrett i Østfold. Men det var stor aktivitet, og det var langt flere jenter en gutter som drev med håndball. I 1999 viste en oversikt fra Østfold Idrettskrets at det var 3.800 jenter/kvinner og 1.100 gutter/menn som var med i organisert håndballspill.

Håndball gikk etter hvert over fra å være en utendørsidrett til å bli en hallidrett. Idrettens Hus i Moss sentrum var en viktig innendørsarena for håndball fra 1940 og utover. Ryggehallen var den første moderne idrettshallen i Østfold. Den sto ferdig i 1968. Deretter ble bygd en rekke haller i både by og bygd, og rundt 1995 var det 20 idrettshaller i fylket, noe som også satte sitt preg på håndballspillet og idrettslagenes aktiviteter.

Kilder: Åsmund Svendsen: «Østfolds historie, bind 4» og Wikipedia

Mer fra Dagsavisen