Fredrikstad

Konservativ i juleveien

For femtende gang er Rein Alexander på turné med kjente og kjære julesanger. Musikken som dominerer hitlistene i årets adventstid, mener han er dritt.

Hvem: Rein Alexander (47)

Hva: Artist 

Aktuell: Er på veien med sin årlige juleturné «Deilig er jorden», sammen med Anita Skorgan. Opptrer i Fredrikstad i dag og Sarpsborg på tirsdag. Har samtidig gjort seg bemerket ved å omtale nye og partypregede julesanger som «drittmusikk».

Det er den tida på året igjen, hvor mange år har du holdt på med disse juleturneene nå?

– Dette er den 15. juleturneen min rundt om i landet, og den tredje jeg har sammen med Anita Skorgan. Hun fylte for øvrig nylig 60 år, og er ute på sin 30. juleturné, så det er et voksent antall oss imellom.

Jeg kunne ikke unngå å få med meg NRK-saken der det kom fram at du ikke har så mye til overs for mye av den nye julemusikken som lages, blant annet «Juletragedien» med Linni Meister og Erik Follestad, som topper Spotify-listene for tida. Hva er det som er galt med den?

– Det var en journalist som ringte og spurte om jeg mente det kunne kalles julesanger, og da svarte jeg «nei, det syns jeg ikke». Det er noen bjeller der, og ord som forbindes med jula, men det er ikke julemusikk. Jeg reagerer aller mest på at det blandes inn banning og sex i tekstene, i og med at dette er sanger som appellerer veldig til barn og unge. Nå har jeg nettopp blitt far til to selv, og syns vi bør stikke fingeren i jorda og spørre oss om det er greit at folk tjener penger på dritt. Det er ikke det jeg vil at barna mine skal vokse opp i troen på. Tekstene er bare svada, og ikke er det særlig morsomt heller. Da tenker jeg at det er synd at det utgir seg for å være kunst, og har mer sansen for dem som legger ned et skikkelig arbeid og prøver så hardt de kan.

Du er ikke redd for å bli oppfattet som surmaga og konservativ?

– Jeg er den første til å innrømme at jeg er en «gæmlis» og litt konservativ. Så må jeg få legge til at jeg ikke har noe imot dem som holder på med dette, og holdt på å le meg i hjel av den forrige låten til Mads Hansen (har produsert «Juletragedien», journ.anm.), «Sommerkroppen». Der satte han fingeren på et kroppshysteri i samfunnet, og satt dette med plastisk kirurgi og alt på spissen. Da er det jo kunst. Men her er det dårlig sang og dårlig tekst, og jeg syns det blir feil at man skal dyrke denne motkulturen som har blitt så populær – der det handler om å gi mest mulig f, og ingenting skal være fint og seriøst. Jeg tenkte også at det var kult en gang, men når man har vært gjennom en del, og sett hvor lett det kan gå galt, syns jeg det er mye kulere å hedre de som jobber hardt.

Så vi får ikke se deg på juleturné med Linni Meister i 2019?

– Hehe, nei, men jeg kommer helt sikkert til å treffe henne på fest igjen. Vi har møttes flere ganger, og jeg har alltid likt henne. Hun sa jo også selv til NRK at hun skjønner at de som driver med musikk profesjonelt blir provosert av suksessen deres, men at hun er stolt. Det syns jeg var fint, og samtidig unner jeg henne det.

Hva er din personlige julefavoritt?

– Det er vanskelig å velge én, fordi jeg liker forskjellige sjangere. Men det må bli fra det tradisjonelle, og de store mestrene innen både komposisjon og utøvelse. «Deilig er jorden» og «O, helga natt» blir jeg alltid rørt av når jeg ikke synger de selv. Å høre Jussi Björlings framførelse får meg til å tenke på faren min, på slekters gang og inspirerer meg til å hele tida bli bedre selv. Det er også flere av de amerikanske perlene, fra for eksempel Bing Crosby, som er helt der oppe.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Alkymisten av Paulo Coelho.

Hva gjør deg lykkelig?

– Dama mi, barna mine og musikk.

Hvem var din barndomshelt?

– Bestefaren min, som vokste opp som én av ti brødre.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Her bør jeg vel være ærlig ... Jeg må innrømme at jeg har for dårlig selvtillit.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har etter hvert funnet ut at jeg liker hjemmefester best.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Dårlig julemusikk! Hehe, nei da. Alvorlig talt er det så mange tog vi alle bør gå i, altfor mange, og det syns jeg er veldig trist.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke tok tak i min egen karriere tidlig nok, og lot andre styre den for meg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg skulle gjerne fått en time one on one med stefaren min, som døde i 1995. Det hadde jeg satt stor pris på personlig. Ellers kunne jeg godt tenkt meg en alvorsprat med Gud.

Mer fra Dagsavisen