Historien om en verdensberømt båtkonstruktør

Av Paul Norberg

I det daglige tenker nok de færreste på hva som gjemmer seg bak de mange gatenavnene som preger bybildet. Men de aller fleste navn som er satt opp på et gateskilt viser til personer som sannsynligvis har spilt en viktig rolle for byens utvikling. Det kan være innen kultur, idrett, samfunnsutvikling, arbeidsliv og næringsliv. Noen har vært aktive innen flere områder. Det gjelder for eksempel Julius Nicolai Jacobsen, som var banebrytende innen norsk høvleriindustri. Han var en foregangsmann i Fredrikstads økonomiske og sosiale liv og blir regnet som skaperen av tettstedet Gressvik. Han har gitt navn til J. N. Jacobsens gate.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på Bjarne Aas. Han var født 28. februar 1886 i Kristiania (Oslo), og døde 29. mars 1969 i Fredrikstad. Bjarne Aas var en internasjonalt anerkjent norsk seiler og båtkonstruktør, og han konstruerte hele 615 båter. I verdenssammenheng regnes Aas sammen med de norske designerne Johan Anker og Colin Archer (de tre store norske A-ene) blant de viktigste båt- og yachtdesignerne i det 20. århundre.

Bjarne Aas vokste opp i Kristiania, og allerede i tenårene fattet han stor interesse for båtkonstruksjon. Denne interessen førte han til den tekniske høyskolen Karljohansvern i Horten, hvor han studerte skipskonstruksjon. Han hadde tydeligvis et stort talent for dette faget, og havnet etter hvert som båtkonstruktør i byer som Fredrikstad, Trondheim, Bergen og Tønsberg.

I 1916 gikk Bjarne Aas et skritt videre; han grunnla Bjarne Aas Norsk Gearfabrikk AS på Isegran i Fredrikstad. Selskapet utviklet seg etter hvert til å bli et båtbyggeri. Det var spesielt regattabåter i seksmeter R-klassen som Bjarne Aas ble kjent for. I Store norske leksikon er dette definert slik: «Dette var rene regattabåter, bygd etter måleregler som svært forenklet kan forklares som en formel hvor sluttsummen er bestemt på forhånd. I formelen inngår faktorer som størrelsen på seilet, lengden på skroget og omkretsen midtskips. Innenfor regelen kan målene variere, og selv om båtene omtales som seksmeterbåter eller åttemeterbåter, er de aldri seks eller åtte meter lange. Men sluttsummen i formelen de ble bygd etter var seks eller åtte meter. I målereglene lå det mange muligheter til å variere utforming av båtene for å få den raskeste båten. Det var konstruktørens oppgave å utnytte disse mulighetene, og de beste konstruktørene fikk derfor en sentral posisjon i seilmiljøet.»

I 1924 fikk Aas sitt gjennombrudd med sin Yacht «Elizabeth V». Med denne båten vant Christopher Dahl, Peder Eugen Lunde og Anders Lundgren gullmedalje i sommer-OL i Paris samme år. Denne utviklingen førte til at Bjarne Aas nå ble regnet som en sterk utfordrer til den allerede anerkjente Johan Anker. I 1925 designet og bygget Bjarne Aas ytterligere to 6mR yachter: «Elizabeth VI», som ført av Peder Eugen Lunde vant Gold Cup, samt «Flaks» som vant det skandinaviske mesterskapet i 1925. Som et apropos til de norske seilermerittene på 1920-tallet, bør det nevnes at sønnen til Peder Eugen Lunde, nemlig Peder Lunde jr., vant både gull og sølv i De olympiske leker i henholdsvis 1960 og 1968.

Bjarne Aas spilte på flere strenger enn bare seilbåter. Han var engasjert i Redningsselskapet, og i 1932 konstruerte han den første motoriserte redningsskøyta i selskapets historie. Han tok utgangspunkt i skøytene som Colin Archer tidligere hadde designet, men mente at disse hadde for dårlig bæring i akterskipet. Derfor endret han akterskipet for å hindre at båten gravde seg ned i sjøen under slep. Den første redningsskøyta fikk navnet «Biskop Hvoslef». Fartøyet ble finansiert av kaptein Hvoslef, og fikk sitt navn etter kapteinens far, biskop Waldemar Hvoslef, en mann som hadde fortjent en egen artikkel. Han var helt sentral i det velkjente Kautokeino-opprøret 8. november 1852.

Men tilbake til redningsskøyta «Biskop Hvoslef». Den var i tjeneste som redningsskøyte helt fram til 1969. I årene 1933–1969 berget mannskapet på skøyta 49 personer fra drukningsdøden. Ni fartøyer ble reddet fra totalforlis, og skøyta bisto omkring 2.000 fartøy mens den var i aktiv tjeneste. Dessuten hjalp «Biskop Hvoslef» til under evakueringen av Finnmark på slutten av andre verdenskrig. I perioden fram til 1940 ble det bygget ytterligere 14 redningsskøyter for redningsselskapet, etter design av Bjarne Aas.

I tillegg til konkurranseseilerne og redningsskøytene er Aas også kjent for lystbåtene «Aasterna». Dette var 23 til 32 fots snekker bygget for rask manøvrering på sjøen og den ble lansert i det norske markedet i 1934. Av de drøyt 50 Aasternene som ble bygget er rundt 20 båter bevart.

I 1936 etablerte Aas sitt eget båtbyggeri på Isegran. 6-meteren International One Design (IOD) var en populær serie. Denne ble opphavet til en egen regattaklasse. På 1930-tallet var Bjarne Aas på toppen av sin karriere som yacht-designer. For sin innsats for å fremme norsk båtkonstruksjon ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1957.

På 1960-tallet ble båtbyggerbransjen revolusjonert ved at plast, glassfiber og aluminium erstattet tre som byggemateriale. Bjarne Aas ønsket ikke å innrette seg etter de moderne byggemetodene, da han mente disse nye byggematerialene var uforenlig med hans fag som konstruktør. Dette førte etter hvert til økonomiske problemer, og i 1968 begjærte han båtverftet konkurs.