Frykter at dyrevelferd skrotes i nye læreplaner i skolen

– Dyrevern og miljø henger tett sammen, og bør begge være en viktig del av opplæringen i skolen. Dersom opplæring i dyrevelferd forsvinner fra læreplanene er det kritisk, siden det er neste generasjon som skal arve det vi overlater til dem, sier leder for Dyrebeskyttelsen Norge Fredrikstad og omegn, Solgun Øvereng.

Hvert år mottar lokalavdelingen i den frivillige organisasjonen rundt 1.000 henvendelser om husdyr – særlig katter – som er dumpet langs veier, hjemløse eller blir dårlig behandlet på annet vis. Rundt 400 disse dyrene tas inn av medlemmer i Dyrebeskyttelsen og reddes.

– Vi bruker mye av fritiden vår på dette, og ser ganske mange graverende tilfeller. Mye av dette kunne vært unngått med mer kunnskap om hvordan man behandler dyr. Noen er fullstendig klar over at det de gjør er galt, men det er ikke alt som gjøres med onde hensikter.

Les også: De firebeinte etterlates hjemme: – Jeg er bekymret
Les også: Dyrebeskyttelsen vil stanse «babyboom» blant katter

Foreløpig ikke nevnt

– Jeg mener man må begynne så tidlig som mulig med opplæring i dyrevelferd, gjerne allerede i barnehagen, sier Øvereng.

Utdanningsdirektoratet (Udir) la tidligere i år de såkalte kjerneelementene – som skal danne grunnlaget for fornying av læreplanene i norsk skole fra 2020 – ut på høring. Dyrevernalliansen har lest med lupe, og er ikke fornøyd med det de har funnet.

– Verken dyrevelferd eller noe som kan forbindes med det er nevnt i noen fag. Dermed virker det som at det ikke legges opp til å bli en del av læreplanene heller, sier jurist og kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

I likhet med Øvereng i Dyrebeskyttelsen mener hun det er avgjørende at grunnleggende holdninger til dyrenes ve og vel må etableres tidlig.

– I dag er dyrevelferd en del av læreplanen i naturfag for 4. trinn – med mål om at barna skal kunne samtale om, få en grunnleggende forståelse for og eksemplifisere hva som er god dyrevelferd. Dette danner et viktig utgangspunkt for spørsmål om dyrevelferd senere i livet, både som forbruker, dyreeier og i akademisk forstand, fastslår Kleveland.

– Man lærer ikke alt dette i 4. klasse, men den grunnleggende forståelsen er viktig for hvordan man forholder seg til dette senere i livet. Derfor handler det også om allmenndannelse, og jeg tror de fleste foreldre vil sette pris på at barna deres lærer om hvordan vi bør behandle dyr, utdyper hun.

– Stort tap

Kleveland peker samtidig på at dyrs atferd og behov er viktig å ha med seg i industrisammenheng, og trekker særlig fram dyreforsøk og behandling av dyr i oppdrettsnæringen.

– Jeg mener det er et spesielt stort tap for Norge, med tanke på at vi er en oppdrettsnasjon med fisk som vær nest største eksportnæring. Det å ha mangelfull kunnskap om dyrevelferd i denne sammenhengen er både etisk og økonomisk betenkelig.

Også seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, mener det er synd om temaet faller ut av læreplanene.

– Vi har ikke diskutert dette internt i Mattilsynet, men på generelt grunnlag kan jeg si at kunnskap og ikke minst holdninger til dyr er veldig viktig. Vi ble veldig glade da dette i sin tid ble et element i naturfagsundervisningen på grunnskolenivå.

– EU peker på at kunnskap er en av nøklene til å løfte dyrevelferden, og ikke bare hos myndigheter og næringsaktører, men også blant folk flest, legger Knævelsrud til.

10.000 bekymringer

De siste årene har antallet bekymringsmeldinger til Mattilsynet angående nettopp dyrs ve og vel økt kraftig, noe seksjonssjefen først og fremst tilegner økt samfunnsbevissthet rundt temaet, men også at Mattilsynet har lagt bedre til rette for å varsle om dårlig dyrevelferd på nettsidene sine.

– For oss er det viktig å få disse meldingene, men vi er også opptatt av at de er riktige. Over 10.000 bekymringsmeldinger er et stort antall å sortere, og det må skilles mellom det som bare er irritasjon over naboens hund som bjeffer, og det som kan være et reelt dyrevelferdsproblem.

– Vi er glade for at folk i større grad melder fra, og særlig angående vanskjøtsel av kjæledyr. Mange har også blitt mer opptatt av at dyr som blir brukt til matproduksjon behandles godt, samtidig som folk nok vet lite om hva som er godt dyrehold i produksjonssammenheng.

Dyrevernalliansen har sendt høringsforslag til kjerneelementene i flere fag, og ber nå Udir ta hensyn til innspillene.

– Vi mener dyrevelferd også er relevant i fag som KRLE og mat og helse. Både i mange livssyn og ulike etiske retninger er det å ta vare på dyr en grunnleggende verdi, og det er også noe man må ta stilling til ved innkjøp av varer – om man ønsker å redusere kjøttforbruket, eller slutte å spise kjøtt i det hele tatt, sier Kleveland.

– Vi vet at det er flere enn oss som har reagert, blant annet Veterinærinstituttet. Derfor håper vi Utdanningsdirektoratet ser at de har gjort en forglemmelse, og får dette inn i både kjerneelementene og de endelige læreplanene.

– Skal lære om dyr

Udir melder at de har fått nærmere 4.000 innspill i høringsrunden, og at det er kunnskapsdepartementet som endelig skal godkjenne kjerneelementene før sommeren

– Kjerneelementene er på et overordnet nivå, og er ikke like konkrete og detaljerte som kompetansemålene kommer til å bli. Arbeidet med selve læreplanen er ikke påbegynt. Det er derfor vanskelig å si noe om hvordan kompetansemålene vil se ut til slutt, sier seniorrådgiver Marianne Elgen Bøhler i Udir.

Læreplanene skal meisles ut i løpet av høsten med utgangspunkt i grunnarbeidet som nå er gjort, og Bøhler kan verken love eller avvise at dyrevelferd får plass.

– Elevene kommer til å lære om dyr også i fremtidens skole, men hvordan det kommer til uttrykk i læreplanen er for tidlig å si noe om. Gjennom verdigrunnlaget vil respekt for naturen og miljøbevissthet være vesentlig.

– Et av kjerneelementene i naturfag er jorda og livet på jorda. Sentralt innhold innenfor dette kjerneelementet er blant annet levende arter i lokalmiljøet og arters tilpasning til miljøet. Et annet kjerneelement er kropp og helse. Det elevene lærer om egen kropp kan overføres til dyr og andre organismer, sier Bøhler.