Familien betraktet jula som en lysfest

– Det er slik jeg husker jula fra da jeg vokste opp, forteller illustratør, bildebokforfatter og bildekunstner Lisa Aisato (37).

Hun bodde på Kråkerøy i sju år før hun flyttet til Skjærhalden på Hvaler for halvannet år siden. Der bor hun nå sammen med ektefellen Einar Børresen og deres to barn.

– Spenningen

Hun forteller om gode minner fra jula på Kolbotn, hvor hun vokste opp sammen med sin norske mor, gambiske far og sin to år eldre søster, Haddy N`jie, kjent fra TV og teaterscener.

– Det er vanskelig å feste seg ved ett spesielt minne. Julefeiringene fra barndommen går ofte over i hverandre. For det var omtrent det samme som skjedde hvert år. Og det var forventningene som var det viktigste. Spenningen lå som et teppe rundt oss, mens vi ventet på den gode maten, julegavene og dansen rundt juletreet. Pappa er muslim, så han spiser ikke ribbe. Så pappa spiste nok mest tilbehør. De senere årene ble det pinnekjøtt på bordet, minnes Lisa.

Ikke-religiøst

– Men muslimene feirer ikke jul. Var det et problem?

– Nei, min far likte å pynte i huset. Han likte selve feiringen. Men både han og vi andre så mer på julefeiringen som en flott lysfest i mørketiden. For heller ikke vår mor hadde et religiøst forhold til jula, som opprinnelig jo er en feiring av at sola er i ferd med å snu. Så vi har vel på en måte gått tilbake i historien, og er glade for at vi går lysere tider i møte, forteller Aisato.

En ekstra busk

På tross av manglende religiøst innhold i julefeiringen, sier hun at begge foreldrene var svært tradisjonelle.

– Det var naturligvis julegaver. Vi er også en sangglad familie, og det kunne høres da vi gikk rundt juletreet.

– Hadde du en favorittsang?

– Jeg var begeistret for «Så går vi rundt om en enebærbusk». Det var spesielt moro å putte på en ekstra «busk» på slutten av første setning. Husk at dette var i tidlig barnealder, ler hun.

Mamma og stefar flyttet

Foreldrene skilte seg da hun var åtte år, og et par år etter fikk hun en stefar, som fulgte opp familiens juletradisjoner.

– Min far giftet seg etter hvert på nytt og det har ført til at jeg har fått tre yngre halvsøsken. Og da jeg var 18 år flyttet min mor og stefar til hans hjemtrakter. Da ble jeg boende i leiligheten på Kolbotn. Men jul ble fortsatt feiret sammen med mor i hennes nye hjem.

Barnas leseglede

Aisato har skrevet og illustrert seks egne bøker. Den første kom ut i 2008. I tillegg har hun illustrert omkring 35 bøker for andre forfattere. Siden 2009 har hun vært fast illustratør for Dagbladet Magasinet. Hun er også en anerkjent bildekunstner. Bøkene hennes er gitt ut i flere land og i 2015 ble hun kåret til en av de ti beste forfatterne under 35 år av Morgenbladet.

– Hvilke juletradisjoner har du sammen med familien på Skjærhalden?

– Ungene våre får nok omtrent samme slags jul som den Haddy og jeg vokste opp med. Men vi leser mye, og barna på seks og åtte år liker heldigvis godt mammas bøker. Flere av bøkene har de nok vært gjennom flere ganger, men i år leser vi «Snøsøsteren», som Maja Lunde har skrevet, mens jeg har laget illustrasjonene. Den er ny, så den blir spesielt spennende for barna, sier Aisato.

Snøsøsteren (bildet) er faktisk en julefortelling, som minner om stemningen, med både sorg og glede, fra bøkene til Charles Dickens og H.C. Andersen. «Snøsøsteren» fikk terningkast seks i VG, og ble der beskrevet som «en vakker, stemningsfull og klok bok som inneholder alt hjertet begjærer».

– Jeg er glad for at ungene er glade i å lese. Men det er noen av bøkene jeg har illustrert som de nok må vente på i noen år. Det gjelder blant annet «Til ungdommen», som Linn Skåber har skrevet. Den blir det nok 11-årsgrense på, sier Aisato, som nå gleder seg over å være inne i en rolig romjulsmodus.

– I voksen alder er romjula det beste med julefeiringen. Disse dagene er det mulig å koble helt av fra jobb, andre daglige plikter og det er mulig å legge mobilen til side, påpeker hun.