– Erik var en hel bys eiendom

Av Paul Norberg

Erik Madsens vei strekker seg langs Vestre Gravlund, ikke langt fra Fredrikstad gamle stadion.

– Gata krysser Veumbekken, og derfor het den Bekkegata fram til 1968. Da ble det bestemt at Erik Madsen skulle hedres med en gate, og ble det slutt på Bekkegata i Fredrikstad, forteller Svenn Poppe. Sammen med Sten Walther Karlsen har han skrevet boka «Gatelangs i Fredrikstad»; en oversikt over de aller fleste gatene i byen.

Orkestergrav

Erik Magnus Madsen (bildet) ble født i 1903, og ble bare 65 år gammel. Men han satte dype kulturelle spor etter seg i Fredrikstad. Han var pianist og organist, og studerte klaver hos Jens Bugge Olsen i Fredrikstad og hos Harald H. Hansen og Nils Larsen i Oslo. Han gikk i harmonilære hos Johannes Almgren i Fredrikstad. Erik Madsen var musikklærer ved Fredrikstad Høgre Almenskole 1931–68 og organist i Østsiden kirke i perioden 1949–68. I tillegg dirigerte han en rekke kor og korps i både Fredrikstad og Moss. Og han var en dyktig og produktiv komponist. Året før han døde mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.

– Far døde så altfor tidlig. Han fikk lungebetennelse høsten 1967, etter å ha vært dirigent i en trekkfull orkestergrav. Siden han også var plaget av hjerteproblemer, gikk det dessverre fort nedover med ham, sier sønnen Teddy Madsen. Som husker at livet hjemme var preget av musikk fra morgen til kveld.

Sju brødre

Da Erik Madsen døde skrev Christian B. Apenes en nekrolog: «Det er ikke så mange mennesker som er en hel bys eiendom. Erik Madsen var et slikt menneske. Det var han blitt ikke bare ved all den herlige musikk som han har skapt og fremført, men ikke mindre ved hele sin atferd, den beskjedenhet og klokskap han viste midt oppi alle sine prestasjoner. Derfor ble han utnyttet, utnyttet til det ytterste av oss alle som visste at til ham kunne vi komme med alt det som hørte til tonernes verden; fra den sublime kirkemusikk til den beskjedne underholdning som bare har den forståelsesfulle akkompagnatør på et dårlig foreningspiano som sin eneste støtte og berettigelse.

Det er kanskje først i dag, når vi blir sittende stille og tenker oss om, at det går opp for oss hva de sju brødrene Madsen med Erik i spissen har betydd for denne byen. Ikke bare for kor, orkestre og korps, for kirke og skole, men for alt det som kan kalles hele byens ånd og atmosfære. Det er udefinerbare ting som ikke telles med i den materielle velferd, skjønt hvem vet ... Han vant han sin egen by som ingen annen kunstner har gjort det. Så sitter vi da igjen med den gode visshet at Erik Madsen etterlot seg et vell av skjønne toner. De vil komme til å klinge her i denne by gjennom decennier, ja, gjennom sekler. Det har Erik Madsen laget vil man si».

Erik Madsen var den nest eldste av de sju brødrene Madsen, som sammen med faren, Hans Peder Madsen, dannet det landskjente Madsens orkester.

– Min farfar ble bare kalt «Hans P.», og sammen med sine sju sønner ble orkesteret regnet som Europas største familieorkester. «Far og sju sønner» dyrket musikken og de var med på å skape et verdifullt miljø som fikk stor betydning for Fredrikstad, forteller Teddy Madsen.

Hele byens forestilling

Det mest kjente verket til Erik Madsen er byoperetten (bildet) «Det hendte i den gamle by», som han skrev sammen med Sissi og Christian B. Apenes. Forestillingen ble første gang oppført i 1932 på Phønix. Siden den gang har drøyt 60.000 publikummere fått se forestillingen, og den er dermed blitt et allemannseie, og en forestilling som alle kulturinteresserte i Fredrikstad-distriktet kjenner til.

Forestillingen var blant annet Per Aabels debutforestilling. Byoperetten ble tatt fram til bruåpningen i 1957, byjubileene i 1967 og 1992, og deretter ble den modernisert, og spilt på Kongsten fort 2011. Den hørte naturlig nok også med i Fredrikstads storslagne 450 års jubileumsfeiring i 2017.

Operetten blir regnet som «en lystig komedie», der handlingen er lagt til den store nordiske krig (1700–1721) hvor Tordenskiold vant sin heltestatus etter seieren over svenskene ved Dynekilen. I sitt hefte "I natt, i natt" skriver Jørn Enger om bakgrunnen for operetten:

«Tordenskiold gikk nådeløst til verks for å rekvirere mannskap og soldater til sin flåte. Den sivile embetsmann og byens notarius publicus i Gamlebyen er rådmann von Blixen, som motsetter seg dette. Han er en svært betydelig herre, i alle fall i egne øyne, noe som viser seg allerede i åpningsscenen. Dermed er det hele i gang. Med en svensk spion og en forførerisk, mystisk kvinne, Harriet von Øhrn, som driver sitt utspekulerte spill».

Forestillingen byr på både humor, kjærlighet, spenning, vakre ballader, lystige drikkeviser og kraftfulle ensemblenummer.

Sjakk

Selv om det er musikken som Erik Madsen først og fremst vil bli husket for, så er det viktig å ta med at han også var en fremragende sjakkspiller. Han ble født på selve stiftelsesdagen til Fredriksstad Schakselskap (FSS); altså 21. januar 1903. Erik Madsen ble den første kretsmester for FSS. Han begynte å spille i klubbmesterturneringer i 1921, og allerede i sesongen 1923/24 ble han klubbmester. Etter hvert ble han rangert som en av landets beste spillere, og han ble en del av det norske sjakklandslaget. Erik Madsen representerte Norge i sjakk-OL i Helsinki i 1952. Ved 60-årsjubileet i 1963 ble han utnevnt til æresmedlem i Fredriksstad Schakselskap for sin store innsats for klubben.