Fredrikstad

En dyrehage i gjenbrukets ånd: – God følelse å gi liv til noe dødt

Hva får du når du mikser en skjeggete skogsarbeider fra Oregon med en kunstinteressert nordlending – og gir dem hver sin motorsag?

Bilde 1 av 9

Du får kunstverk så treflisene spruter. Døde trær blir til bjørner, ekorn, bevere, hunder, ugler, ørner – og en fullstørrelse indianer! Mer om det senere.

Tre år er gått siden den verdenskjente treskjæringskongen Jordan Anderson trakk de siste linjene i de naturtro trebjørnene i Fredrikstadmarka. Figurene henger i trærne, sover på benker og titter ut fra tømmerstokker i det som er blitt Bjørneløypa i Bjørndalen, som siden har vært et yndet søndagsturmål for småbarnsfamilier.

Kunstneren hadde en makker i sin amerikanske venn og Fredrikstad-bosatte Derek Wheeler, som nå sammen med sin norske venn, Karl Ovesen, har tatt opp arven etter Bjørneløypa-prosjektet. Det skapte stor oppsikt og begeistring da det var ferdig.

– Motorsag før støvler

– Responsen fra folk var fantastisk. For meg fortsatte dette som en hobby, inntil Karl og jeg gikk sammen om dette her i hagen min for noen måneder siden. Vi har alltid vært kreative sjeler, begge to, og liker å jobbe med hendene, forteller Wheeler, før Ovesen beskriver forskjellen på dem:

– Jeg hadde knapt tatt i en motorsag før, mens Derek er vokst opp i Oregons dype skoger, har drevet med trefelling i mange år og brukt motorsag siden før han hadde støvler på beina.

– Jeg måtte lære meg kunst og han måtte lære å bruke sag, gliser Wheeler.

Også nå opplever de en motiverende respons fra publikum, som praktisk talt kan følge arbeidet på scenen – fra Storveien, som går forbi hagen på Gressvik. Motorsagkunstnerne har en lang rekke bestillinger inne fra privatpersoner, en skole og en barnehage – til en samlet verdi på over 250.000 kroner.

– Vi oppdaget etter hvert at arbeidsplassen er et utstillingsvindu bedre enn noe annet. Vi promoterer oss ikke på nett, men blir sett. Dessuten fungerer jungeltelegrafen utmerket. Plutselig fikk Derek telefoner fra folk som lurte på om vi kunne lage ting på bestilling til privat bruk. De fleste bestiller én eller to figurer hver, og da helst dyr, forteller Ovesen.

Indianer og importert arbeidskraft

– Om noen dager går vi løs på et helt spesielt prosjekt. En privatperson her på Gressvik har bestilt en indianer i full størrelse. I forbindelse med dette og flere andre prosjekter vi har gående, flyr jeg inn Jordan (Anderson) og leier ham i et par uker, forteller Wheeler begeistret.

Men det er altså dyr det går mest i. Folk har visst en egen fascinasjon for de firbeinte. Det er lett å forstå, synes motorsagkunstnerne, som på noen måter ser på arbeidet som en form for gjenbruk.

– Dyr er fantastiske skapninger, og det er givende å se at det går an å forme dem ut av et stykke tre. Vi føler vi gir liv til noe dødt og driver en form for gjenbruk, noe som er en god følelse og generelt et viktig perspektiv. Vi er i vår egen verden når vi står her med motorsag og hørselvern, kjenner lukten av sagmøl og ser dyrene bli til, beskriver de to, som selv holder ugler og bjørner som sine personlige favoritter.

Kunst på heltid

Det er også disse de selger flest av. Utskjæringer av disse dyrene gir alltid mer unike resultater og byr opp til detaljert arbeid med fjær- og pelslinjer, forklarer amerikaneren, som bedyrer at treskjæring er langt mer tidkrevende og et mer omfattende arbeid enn mange kanskje tror.

– Foruten en del detaljerte utskjæringer, bruker vi mye tid på å skaffe trær. Noen må tas med kran for å få dem fraktet. Jeg er heldig, som har tilgang på mange overskuddstrær gjennom mitt eget trefellingsfirma, og det er altfor mye å fyre opp gjennom vinteren, men henting av materialene tar også tid, påpeker Wheeler.

De røper at de ser for seg at treskjæringen, hvor figurene er priset fra i underkant av 4.000 kroner og oppover, kan bli en fulltidsjobb.

– Ja, det er nok realistisk slik responsen har vært til nå. Tilbakemeldingene tyder på at folk verdsetter håndarbeidet som ligger bak. Det tar dem litt tilbake i tid, smiler kompisene.

Mer fra Dagsavisen