Da FFK-supporteren, forfatteren og lokalhistorikeren møtte Dagsavisen på Fredrikstad stadion fredag morgen, nærmet klubben seg 7.300 solgte billetter til søndagens lokaloppgjør mot Moss, fortalte salgs- og markedsleder Lars Petter Brovold på vei inn til klubbkontoret. På ettermiddagen var det solgt 7.631. Onsdag var det kø for å komme inn da supporterbutikken hadde nyåpning.
Og det endelige tilskuertallet i Østfold-derbyet? 10.413 (!).
Vi snakker 2. divisjon. Nivå tre. 16 år er gått siden «frelseren» Knut Torbjørn Eggen førte rødbuksene ut av den lange ørkenvandringen på samme nivå.
– Vi har det liksom bare i oss, at vi er best. Det er nesten en besettelse, og henger i fra den mangeårige suksessen vi opplevde før og etter krigen. Opprykket i 2002 var en bekreftelse på det, da kunne vi stolt vise det fram, gliser Svenn Poppe (75), med en vimpel fra cupfinalen i 1966 vaiende i hånden.
FFK og lokalavisa Fredriksstad Blad har kjørt en massiv kampanje inn mot besøket fra nord i fylket. Målet har vært å slå sin egen, nasjonale publikumsrekord på nivå tre, som var 7.013 mot Kvik Halden i den nevnte opprykkssesongen. Stadion skal «fylles», heter det, og på FBs nettavis beveger pila på et infogram seg kontinuerlig nærmere 10.000. Kapasiteten er over 12.000, mens publikumssnittet i Eliteserien i fjor var 6.700, og i april i år: 5.300.
Sesongkort som julegave
Men hva er det som gjør fotballinteressen og patriotismen så sterk i akkurat Plankebyen – av mange ansett som den eneste som kan sammenligne seg med fotballgale Bergen.
– Jeg er selv vokst opp med de mange serie- og cupmesterskapene på 40-, 50- og 60-tallet. Vi fikk det inn med morsmelka og barneoppdragelsen: Søndag klokka 13 skulle vi på kamp på stadion. Det hadde nok sitt å si at vi dominerte i så mange år, og så var det heller ikke så mye annet å finne på.
– Vi gikk på stadion – ikke for å se FFK vinne, men for å se hvor mye de vant. Og fikk motstanderen til litt godt spill, var vi overbærende: «Døm kan, døm æv, guttær», husker Poppe.
Bak seg, på historisk grunn, har han sin faste tribuneplass, hvor han annenhver uke sitter med barn og barnebarn.
– Vi gir hverandre sesongkort i julegaver. Det er fast, det.
FFK og Værste
Stadion, tatt i bruk i 2007, er bygget mellom verkstedhallene til gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted (lokalt kalt Værste). FMV var byens store hjørnesteinsbedrift gjennom epoker. For noen år siden, for å fylle det daværende fotballmuseet på stadion med stadig nytt innhold, fikk historikeren det for seg å sjekke sammenhengen mellom solskinnsdager på Værste og sportslig suksess for FFK.
– Oversikten viste at gikk det bra på Værste, gikk det bra for FFK. Men jeg gikk ikke i dybden, og tør ikke spekulere i hvorvidt det faktisk hadde en sammenheng. Men mange spillere jobbet jo der, i liket med hos andre store lokale arbeidsplasser som Brynildsen, Denofa og Stabburet, påpeker han.
– Nektet å akseptere det
Poppe mener FB skal ha sin del av æren for å ha holdt liv i FFK-patriotismen i senere tid.
– Vi blir jo fôret. Det går vel ikke en dag uten at de har minst en side med FFK-stoff. Så har de vel funnet ut at det selger, da?
FB-pensjonist, lokalhistoriker og en av forfatterne av boka i anledning FFKs 100-årsjubileum, Sten Walther Karlsen (71) er enig.
– Avisa har bidratt, og til tider blitt beskyldt for å opptre som klubbavis.
Tidligere, mangeårig FB-redaktør Erling Omvik (67), også han ihuga FFK-tilhenger, er også blitt beskyldt for det motsatte.
– FB var i min tid for det meste en applauderende lokalavis når det gjaldt FFK, og sikkert en viktig bidragsyter til at interessen holdt seg. Men vi satt også i lange møter med en sint FFK-ledelse og opplevde å bli utestengt fra garderoben, blant annet.
– Men stort sett var vi begeistret i omtale og referater. Vi nektet å akseptere at FFK var blitt en breddeklubb i 2. divisjon, og håndterte fortsatt klubben som en storhet i norsk fotball, mens evige helter som «Snæbbus», Roar Johansen og Arne Pedersen fortsatt gikk rundt i gangene. Vi hadde besøk fra folk fra Institutt for Journalistikk under et redaksjonsmøte, da fotografen kunne vise at han hadde sikret bilde av samtlige spillere i stallen til en reportasje inn mot sesongstart. IJ-folkene himlet med øynene – FFK var jo på nivå tre! Men var oss var dette helt naturlig, humrer Omvik.
«Vi vant»
Det var det nok også en grunn til, mener han.
– Avisa alene skaper ikke sånn stemning. Det satt i folkesjela slik det gjør i dag. Jeg har vært pressemann flere steder i landet, og alltid blitt spurt: «Hva er det med FFK og den interessen»? Vi bryr oss i alle fall ikke så mye om at Sarpsborg 08 spiller europacup mot et kroatisk topplag, men er mer opptatt av å knappe inn på forspranget Raufoss har på oss. FFK er samtaleemne rundt de fleste kaffebord i byen.
En gang havnet Omvik i diskusjon med redaktøren i Moss Avis, som ikke kunne fatte at FB kunne skrive «vi vant» da FFK tok en ny skalp.
– Han syntes det var helt på trynet. Men da landslagstrener Drillo fra Fredrikstad tok Norge til VM i USA, var det flere som skrev «vi», poengterer Omvik.
Hans tidligere kollega Sten Walther Karlsen mener FFK-interessen alltid har vært stor, men i perioder enten en smule blasert eller motløs.
– Dagens interesse startet nok da opprykket kom i 2002, etter en laber ørkenvandring, med hyppig utskifting av spillere og trenere. Eggen skapte entusiasme. Det ble to opprykk på rad og toppskårere som nesten var vaksinert mot å bomme. Det ble fakkeltog og byfest. Så vokste den unge supporterklubben Plankehaugen med en ny generasjon fotballentusiaster og en ny sult etter gamle bragder. Klubben etablerte seg, og det ble sølv i 2008, beskriver Karlsen.
Men interessen ser altså ikke ut til å ha dabbet av etter nye magre år.
– Interessen har vært stor i all tid – samme hvilken divisjon vi har tilhørt, fastslår klubblegende Per «Snæbbus» Kristoffersen (80).