Folkelig front mot bompenger

Av Paul Norberg

Politisk har Frp og Rødt funnet hverandre i en felles forbannelse av bompenger. Men hva vil skje hvis bystyrene sier nei til finansieringsmodellen som rører dypt i folkesjela?

– Da blir det ikke noe av bypakkene, sier Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap, bildet), og fortsetter:

– Næringslivet, fagbevegelsen og det store flertallet i det politiske miljøet vil ha en kraftfull utbygging av bruer og veinettet i Nedre Glomma-regionen. Sier vi nei til bompenger, sier vi også nei til denne storstilte utbyggingen, som er nødvendig for en videre byutvikling. Våre sentrale myndigheter har kommet med utvetydige krav om at bypakkene skal finansieres med bompenger. Det må vi forholde oss til.

KRONIKK: Hvem tar regninga for oss?

– Usosialt

Motstandere av bompenger spenner over et vidt spekter. Mens Frp har samferdselsministeren i en regjering som forutsetter at bypakkene finansieres med bompenger, går lokallagene i partiet imot bompengefinansiering. Med seg på laget har de Rødt Østfold, som er imot bompenger fordi de mener det er en usosial avgift som først og fremst rammer dem med dårligst råd. I Sarpsborg ønsker Rødts Jan Petter Bastøe en folkeavstemning om den planlagte bomringen, og partilaget har skaffet mer enn nok underskrifter til å få reist dette kravet i bystyret.

Men det er ikke politikerne som står sterkest som opponenter. Flere steder i landet har det vært folkeaksjoner mot bompenger, og i Fredrikstad er det barnehageeier og -styrer Kirsti Nelvik (bildet) i avsidesliggende Skjærviken som fungerer som aksjonsleder.

– Vi mobiliserer folk på sosiale medier, og dette spørsmålet skaper engasjement. Nå planlegger vi et nytt folkemøte på Litteraturhuset i Fredrikstad, og prøver også å få til en kjør-sakte-aksjon, med lastebiler fra større transportselskaper i front. Vi vil ikke skape bilkaos, men ønsker å vise politikerne helt tydelig at nok er nok. Det er en grense for hvor mye penger som skal tynes ut av vanlige folk, som i stor grad er helt avhengig av bilen for å få hverdagen til å gå i hop.

I vinduene på den private barnehagen hun driver, kommer budskapet tydelig fram til foreldre og besteforeldre som skal hente ungene sine: «Bomring er usosialt» og «Nei til bomring» lyder påskriften på plakatene. Her gjelder det å få med flest mulig i folkeopprøret.

Vil ikke kjøre sakte

Erik Graarud, som er fylkesleder for Norges Lastebileier-Forbund og driver transportfirma med 20 biler er også motstander av veksten i bompengeringer. Men han ønsker likevel ikke å delta i en kjør-sakte-aksjon.

– Det ble for mye bråk sist det var aksjon mot bompenger i Fredrikstad. Jeg har større tro på dialog og lobbyvirksomhet overfor politikerne.

– Hvor mye må ditt selskap betale når de nye bomsatsene trer i kraft?

– Jeg regner med omkring 50.000 årlig for hver bil. Da blir det rundt en million ekstra i året. Det verste er jo at det ikke skjer noe veibygging, bortsett fra strekningen fra Seut og inn mot Fredrikstad sentrum. Hvis det blir satt i gang veibygging fra Øra til E6, kan vi begynne å snakke, mener Graarud.

Folkemøte

Daglig leder Roy Freddy Andersen ved Litteraturhuset har påtatt seg ansvaret for gjennomføringen av et nytt folkemøte. Både Ap-ordfører Nygård og gruppeleder i Fredrikstad Høyre, Truls Velgaard, sier til Dagsavisen Østfold at de ønsker å delta. Under det forrige folkemøtet samme sted, direktesendt på nett-tv av lokalavisa Fredriksstad Blad, fikk de tidvis hardt skyts og ufravikelige krav rettet mot seg.

Denne gang blir det nye folk i panelet.

– Nå venter vi på svar fra samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp). Vi ønsker også å ha med en ekspert på byutvikling, slik at vi får satt finansiering og bygging av veiprosjekter inn i en større sammenheng, sier Roy Freddy Andersen.

Foreløpig møtedato er tirsdag 16. oktober, men dette er ikke spikret.

– Vi vil jo ha med de sentrale politikerne, og da jenker vi oss gjerne litt når det gjelder datoen, sier Andersen.

– Nei, nei

Frps gruppeleder Håvard Jensen (bildet) i Østfold fylkeskommune blir til stadighet møtt med argumenter om at det er Frp som har hånden på rattet når det gjelder ytterligere bompengefinansiering i Norge. Men han nekter for at det er Frp som har skylda for bompengeeksplosjonen i Norge:

– Det var den rødgrønne regjeringen som før 2013 fikk vedtatt at bypakker skulle finansieres med bompenger. Statsråder fra Frp har forsøkt å redusere dette, men ikke lyktes.

– Hvilket alternativ har Frp hvis bypakka for Nedre Glomma ikke skal finansieres med bompenger?

– Forslaget vi lanserte i Sarpsborg formannskap nylig, vil også bli lagt fram til politikerne i Fredrikstad og fylkeskommunen. I korthet går det ut på at bypakka i Nedre Glomma ikke skal finansieres med bomringer. Det betyr at de fleste foreslåtte veiprosjektene stanses. Vi vil blant annet stanse utbyggingen av fylkesvei 109 mellom Råbekken og Torsbekkdalen, sier Jensen.

Han innser dog at det må brukes bompenger på noen prosjekter, men da med begrensede skadevirkninger for bilistene:

– Nye bruer over Sarpsfossen og over Glomma kan gjennomføres som egne prosjekter med innkreving på bruene. En slik ordning gjør det også mulig å kjøre andre veier uten å betale bompenger.

Truls Velgaard har ikke særlig sans for Frps tilbakeblikk på de rødgrønnes ansvar for utviklingen av bompengefinansiering:

– I hele etterkrigstiden har det vært så å si umulig å få bygd veier inn til byer uten at det finansieres lokalt ved bompenger. Dette gjelder uansett hvilke regjeringer vi har hatt. Høyre ønsker nå den solide veiutbyggingen som ligger i bypakkene, og derfor støtter vi også forslaget som ligger til snarlig politisk behandling i Fredrikstad, Sarpsborg og i fylkeskommunen, sier han.

12,3 milliarder

Kostnadene på Bypakke Nedre Glomma var først beregnet til i underkant av åtte milliarder kroner i 2013. Nå er prisen satt til 12,3 milliarder kroner, basert på en bompengeordning med 23 bomstasjoner i to bykommuner.

– Ingen ønsker at vanlige folk skal blø økonomisk. Derfor har vi også lagt inn rabattordninger og forsøkt å gjøre ordningen så skånsom som mulig for brukerne. Vi må heller ikke glemme at dette handler om mer enn penger. Det er et ambisiøst vedtak om en høyst nødvendig utbygging av infrastrukturen i Nedre Glomma, sier Sarpsborg-politiker Svein Larsen (Ap), som er saksbehandler for Bypakka.

– I Sverige bygges det et godt veinett uten bruk av bompenger. Er ikke det en modell som også kan anvendes i Norge?

– Også i Sverige blir innbyggerne økonomisk belastet, men det skjer over skatteseddelen. I Sverige er det gjennomsnittlig et høyere skattetrykk enn i Norge. Det er derfor ikke helt sammenlignbart å se til Sverige, mener Larsen.