California-drømmer

Paul Thomas Anderson samler familie og gode venner for et nostalgisk tilbakeblikk på oppveksten i solfylte San Fernando Valley på starten av syttitallet. La gå at Anderson selv bare var tre år gammel på den tiden «Licorice Pizza» utspiller seg, så han har basert store deler av filmen på opplevelsene til kompisen Gary Goetzman. En barneskuespiller, entreprenør og senere suksessfull Hollywood-produsent, som er et oppkomme av fargerike anekdoter. De sprøeste og mest eksentriske episodene her er tatt rett fra tenårene til Goetzman, mens miljøet og persongalleriet er basert på Andersons egen fortid. Han vokste opp som «showbiz-brat» i utkanten av Hollywood, der faren Ernie var en stemmelegger og TV-personlighet mest kjent som skrekkfilm-verten Ghoulardi. «Licorice Pizza» (som sanket Oscar-nominasjoner for beste manus, regi og film) er pakket inn i en platonisk kjærlighetshistorie som introduserer to oppsiktsvekkende skuespillertalenter: debutantene Alana Haim og Cooper Hoffman. Sistnevnte er sønnen til Philip Seymour Hoffman, som fram til sin død i 2014 var en nær venn og gjenganger i Andersons filmer.

Førstnevnte er vokalist i bandet Haim, som Anderson kjenner godt og har regissert flere av musikkvideoene til. Det er kanskje lettvint å påstå at «Licorice Pizza» er Paul Thomas Andersons motsvarighet til Tarantinos «Once Upon a Time … in Hollywood», men begge er tilbakelente, særegne og dypt personlige «hang out»-filmer som utforsker regissørenes fortid mens fiksjon og fakta drømmende sklir inn i hverandre. Begge er dessuten en sann fornøyelse fra begynnelse til slutt, og gjenskaper både tidsperioden, California-atmosfæren og miljøet så overbevisende at man får lyst til å flytte rett inn i dem og bli boende der.

Året er 1973, og så fort femtenåringen Gary (Cooper Hoffman) får øye på den ti år eldre fotografassistenten Alana (Alana Haim) er løpet kjørt. Han er en selvsikker, målbevisst barneskuespiller med god økonomi og mange jern i den metaforiske ilden. Hun er retningsløs, konstant frustrert og har absolutt ingen fremtidsplaner, mens hun motvillig bor hjemme hos foreldrene og to eldre søstre (alle spilt av Alana Haims egen familie). Gary er umiddelbart overbevist om at Alana er kvinnen han en dag kommer til å gifte seg med, mens hun er veldig klar over at han er alt for ung og umoden til å tas seriøs. Men Alana er samtidig litt smigret og sjarmert. De begynner uansett å henge stadig mer sammen. To sære raringer i en gal verden, som blir dratt mot hverandre, fra hverandre og tilbake igjen. Kjemien mellom dem er alltid litt i utakt, preget av sjalusianfall, toskete oppførsel og keitete misforståelser.