ØstMarxSetra

Ap, MDG og SV presenterte sin Oslo-erklæring på det perfekte sted, nesten.

Velkommen hit til ØstMarxSetra, det er en historisk dag, sa Raymond Johansen.

 

Han presenterte i dag en byrådsplattform for det nye rødgrønne samarbeidet, sittende foran et bord i idylliske og gammeldagse omgivelser, mellom SVs Marianne Borgen og MDGs Lan Marie Berg Nguyen.

Foto: Aslak Borgersrud

 

 


Ok, det er ikke godt å si om han uttalte Østmarxsetra med X, men enkelte på Oslo Vest har vel sikkert salig Marx i tankene. For selv om det er på klima og skole det splitter nye byrådet vil endre Oslo mest, så skjelver nok mange i den blå byen Oslo nå i dressbuksene.


– Denne byen har vært styrt av et byråd som har trua på at markedet løser alle problemer. Det tror ikke vi, sa han. Før han forlot de lovende kapitalismeskeptiske tankene og gikk over til det mer forventede tema miljøpolitikk. 


– Klimaendringene vil gripe inn i all politikk i åra framover, sa Raymond.


– Det er første gang Miljøpartiet De Grønne er med i et sånt samarbeid. Og det har nesten vært solskinn hver eneste dag, så dette borger bra.

 

Når den obligatorisk halvflaue latteren i salen var over, fikk Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne ordet. 


– Dette er en byrådserklæring som vi er stolte av, sa hun. 

Hun var sannsynligvis, inni seg, også stolt av å få ordet som nummer to, i god tid før SVs representant fikk snakke. Om MDG noensinne blir et maktparti, så er det jo denne dagen, 19. oktober 2015, at det startet.

 

– Vi vil at biltrafikken skal ned med en femtedel i løpet av perioden, sa hun. Hun vil nemlig droppe kapasitetsøkende E18, hun vil ha bilfri by og rushtidsavgift.

 

– I 2030 vil det fortsatt være folk som kjører bil i Oslo. Men de skal kjøre utslippsfritt, sier hun.

 

Lan Marie ser rett i kameraene, smiler og oppfører seg mer som en karismatisk tv-predikant enn en politiker. "Klimaproblemene er ikke noe som skal løses av noen andre til en annen tid, de skal løses her og nå, av oss". Ikke et grønt øye var tørt.


Så fikk, til slutt, Marianne Borgen snakke. - Jeg er utrolig stolt og glad, sa hun. Vi skal dra Oslo i en ny og radikal retning.

 

– Aldri har folk fått så mye igjen for å stemme SV som de fikk i denne erklæringen sa hun. Til latter blant journalistene. 

 

– Dette er en plattform for en varmere hovedstad og en mindre delt by. Velgerne har fått gjennomslag for saker som jeg og SV har kjempet for i mange år. 

 


Hennes hjertesak er aktivitetsskolen. Og nå er Borgen i gang. 14.000 barn skal få gratis aktivitetsskole. Det starter i bydel Alna, og så skal gratis-aksen spre seg utover byen. 


Så, mens MDG var opptatt av miljø, og SV var opptatt av skole, hva var egentlig Arbeiderpartiets kjernesak i denne erklæringen? Vel, jeg har ikke hatt noe særlig innsideinformasjon i forhandlingene. Men Raymond Johansen så veldig stolt ut da han fortalte om det forestående navneskiftet.

 

Du skjønner, det skal ikke hete Byråd lenger, det skal hete Byregjering. 

 

Og som en slags politisk oversettelse av Tommy og Tigern-begrepet livstidsdiktator, skal Raymond sjøl bli "Byregjeringsleder". 

 

Det kan jo være praktisk, det er faen ikke en kjeft i denne byen som husker hva som er bystyret og hva som er byrådet. Men det er vanskelig å ikke tenke bittelitt på hvor mye mer staselig det er å sitte i en byregjering enn i et byråd. 

 

Det er nesten så en lurer på om familien Johansen også skal bytte navn til husregjeringen. 

 

Men hvorfor, var det en eller annen som spurte.

 

– Det å være tydelig på at det er en byregjering og at vi har et parlamentarisk system er viktig informasjon for byens befolkning, sa Raymond.

 

 Men hva med eiendomsskatten, skal fortsatt pengene fra det øremerkes til eldreomsorg, spurte en annen.

 

– Vi kommer til å være veldig knyttet i vår erklæring i forhold til summen på de løftene, svarte Raymond.

 

Og det stykket eksemplarisk tåketale så ut til å være et universelt signal for "nå går vi ut og tar noen bilder, dere". Så da gjorde de det. Ut foran noen trær og greier, så fotografene fikk fine bilder av de tre frontfigurende med perfekt politisk korrekt bakgrunn.

 

Og da så jeg mitt snitt, mens de bare sto der og smilte til kameraene og ingen journalister stilte spørsmål. 


 Du kan ikke si Østmarxsetra uten å si Marx, er det tilfeldig?

 

– Hehehe. Alle tre lo hjertelig, mens Raymond forsøkte seg med en forklaring på at det egentlig het ØstmarkesseterEN eller noe. Men jeg ga meg selvsagt ikke.

 

 Hva? Ikkeno svar?

 

Raymond så rett på meg.

 

– Du er nevnt i erklæringa, du får være fornøyd med det

 

Å, ja, oki, da så, vent, vent ... HÆ?

 

Leite leite leite, søke søke søke 

 

AHA!

 

En slask på Rådhuset, anyone?