La dem spise kake!

En kappekledt hevner har angrepet demokratiet med kake av verste sort.

Det var sommer, det var sol, og det var homofest. Praktisk talt hele det skeive Norge var på vandring gjennom Oslo, i en orgie (?) av seksuell frigjøring og rettighetskamp. Stolte homofile, transpersoner, heteroer, skeivinger og andre paraderte i kamp og fest, både for å markere homobevegelsens fremganger, men også for å fortsette kampen.

Midt oppe i dette: Solveig Horne. Barne og familieminister (hvori opptatt homominister) fra Fremskrittspartiet. En politiker som tidligere har rykket ut mot barnehager som leser homoeventyr for barna, men nå har funnet seg til rette som minister også for landets homofile. Det viser seg – som vår lille fortelling skal gjøre akk, så tydelig – at ikke alle homoaktivister syntes det var helt på sin plass.

Ut fra skyggene i pride-dagen kom nemlig en kappekledt aktivist. En maskert hevner, bevæpnet med bløtkake av aller verste sort. Den traff minister Horne midt i planeten.

Det aktivisten muligens ikke hadde tatt regning med, var at i toget var det også en nokså stor seksjon med paraderende politifolk. I hvert fall oppdaget fort sivilkledte (hva nå akkurat det skal bety kan vi bare spekulere i) konstabler raskt den rømmende lømmelen, og fulgte diskret etter til den kappekleddes skjulested, på en gressplen i Vaterlandsparken. Der ble hun også arrestert.

– Et angrep på demokratiet, uttalte PST.

Pussig ordvalg. Det er bare en uke siden samme begrep ble brukt om drapet på Labour-politiker Jo Cox. Nå er det altså utfordringen med homoaktivistiske kakekastere demokratiet må slite med.

To dager (i kakebu) senere havnet den antatte hovedgjerningsperson i Oslo Tinghus. Fengslingsmøte. Aktor krevde varetektsfengsling i opptil fire uker for angrepet. Hun fryktet at siktede skulle ta sin kake og rømme utenlands, og at det eneste fornuftige var å bure henne inne til dommens dag. Selv da siktede tilbød å levere inn passet sitt og troppe opp jevnlig (med eller uten kaffe og kaker) hos politiet fram til rettssaken, sto aktor på sitt.

Fengslingsmøtet var overraskende hyggelig. Kanskje var det vanskelig for partene i saken å helt innerst inne ta sakens presumptive alvor helt inn over seg. I kjennelsen skriver for eksempel dommeren følgende:

«Hvis det er viktig å kaste kremkaker på andre, må man velge andre ofre enn Konge, regjeringsmedlemmer, Storting eller Høyesteretts medlemmer om man ønsker å gå klar av § 115».

Aktor gjorde dog sitt beste for å opprettholde et visst alvor, med å fortelle hva det kunne vært i kaka. Eller som det står i kjennelsen:  

«Valget av en kremkake – eller barberkrem-kake – som kastegjenstand, som ellers oftest oppleves på sirkus eller markeder og som derfor umiddelbart kan fremstå som humoristisk, endrer ikke fare-vurderingen». «Eksempelvis er syreangrep dessverre ikke ukjent i norsk strafferetts-praksis».

Det er så tankene flyr til Odd Børretzens gamle sang om Justisdepartemang. «Tenk på konsekvensene! Hvis vi tillater samer på plenen foran stortinget i Oslo i denne uka, har vi samer foran alle storting i hele landet i neste uke, eller på alle gressplener».

Den kappekledte må nå sone fire uker i varetekt. Det kunne jo vært syre. Riktignok var det ikke syre. Men hvis vi ikke burer folk inne i månedsvis for kakekasting den ene dagen, så kaster de vel syre før vi får tørket ansiktet noenlunde rent.

Eller som Tony på Twitter sa: «Dersom demokratiet hadde hatt laktoseintoleranse, kunne det gått riktig ille».

Nå skal det sies at akkurat på det punktet tok Tony feil. Det var nemlig ikke en kake. Ifølge aktor besto prosjektil-baksten som angrep demokratiet av omtrent følgende: Et stykk sukkerbrød (type fabrikklaget), og barberskum.

Dette var ikke noe angrep på demokratiet. I verste fall var det et angrep på konditorkunsten.