ÅSTEDET: Rett utenfor stadion i Molde ligger et kumlokk fra Oslo. Men hvordan har det havnet her? FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB SCANPIX

Det store kumlokk-mysteriet

FIRE MISTENKTE: Noen må hjelpe oss med å oppklare dette: Hvordan i huleste havna et Oslo-kumlokk foran Molde Stadion?

Hvordan bygde de pyramidene? Åssen i huleste kom Stonehenge-steinene på plass? Hvordan oppstår kornsirkler i åkre? Og hva skjer i Bermuda-triangelet?

Verdenshistorien er full av uløste mysterier. Men nå kan det se ut til at vi må utvide lista. For i forrige uke ble det kjent at et vaskeekte kumlokk fra Oslo ligger midt i gata foran Røkkeløkka. I Molde.

Saka ble først omtalt i Romsdals Budstikke. Men mysteriet bør jo engasjere oslofolk minst like mye som folk oppi der. Så derfor: På tide å ta på detektivhatten og se hva vi kan finne ut. Først: Til kilden!

RRRING!

– Hei!

– Hei, er det Molde? Oslo her!

– Ok?

Molde er her representert ved Pernille Huseby. Journalist i nevnte budstikke, og forfatter av artikkelen «Hva er historien bak byens mest mystiske kumlokk?»

Pernille har dessverre ikke hatt veldig mye hell med seg i forsøket på å oppklare mysteriet.

– Jeg for bort dit og risikerte liv og helse for å ta bildet av kumlokket. Så tenkte jeg at ... dette har jeg sett før!

Det hun hadde sett før var altså St. Hallvard-symbolet, som representerer Oslo og i prinsippet alt vi står for her nede på det vakre østland.

– Kumlokket ligger midt i det som på kampdag er en gågate. Mellom Aker Stadion og et hotell som heter Molde Fjordstuer. Jeg forestilte meg at det var noen fra VIF-Klanen som hadde tatt det med seg for å «claime» Molde, sier hun.

– En slags virkelighetens Pokémon Go?

– Øhh, ja. Det veier jo veldig mye. Så å frakte det på supporterbuss burde være mulig. Men med fly, det ville vel bli jævla mye overvekt, sier hun.

– Hva tror du har skjedd?

– Jeg tror det er en kjærlighetserklæring fra noen Oslo-folk, jeg.

En vakker tanke, på en måte. Men først må vi finne ut: Hvem i huleste har laget disse kumlokkene? Jeg fant et bilde av et tilsvarende kumlokk på internett. (Faktisk på Facebookveggen til Jonas Gahr Støre, av alle steder. Mer om det seinere.) Og i rødt er et diskret lite hint om hvem som har støpt dem: Ulefos.

Mistenkt 1: Støperiet

RRRRRING!

– Ja, det er Ulefos?

– Hei, det er gravende journalistikk her! Har du greie på kumlokk?

– Ja, hva lurer du på?

Ulefos er en av Norges aller stolteste industribedrifter. Siden 1657 har de smelta jern i den lille bygda Ulefoss, som du kommer til om du tar av mot Porsgrunn fra E18, og kjører en times tid innover i landet. Hvis du kommer til Bø i Telemark har du kjørt for langt, men ikke så innmari langt for langt.

På Ulefos har de stort sett smelta ovner (ikke minst i konkurranse med Oslos forhenværende stolthet Jøtul, men vi får la den striden ligge akkurat i dag), men for drøye 65 år sida begynte de å lage det de kaller gategods. Altså kumlokk og rister og sånt.

Og hvorfor ringer jeg Ulefos? Fordi selskapet leverer hovedstadens kumlokk, og har altså smelta det kumlokket som burde ha liggi i Oslo, men av en eller annen grunn ligger i Molde i stedet.

– Hvorfor er det i Molde?

– Ja, si det. Det er et godt spørsmål, sier Terje Tronrud. Han er produktsjef på gategods.

– Men ... passer egentlig kumlokk fra hvor som helst? Altså, er de like?

– Ja, de er 650 millimeter i diameter, så det er ikke noe rart at de passer. Men hvem har lagt det ned, det er vel spørsmålet.

Og det har han jo rett i. Det er selve spørsmålet. Kan det for eksempel være en feil-leveranse? Eller noe sånt?

– Nei, det tror jeg ikke skjer. Kumlokk vi lager går først til en grossist, det blir jo sjekka en to-tre ganger her også.

Tronrud forteller at kumlokkene de lager gjerne koster en tusenlapp eller litt mer. Men de lager spesiallaget utseende til veldig mange kommuner i Norge.

Litt som mobildeksler, altså. Bare litt dyrere og veldig mye tyngre.

– Er det folk som samler på kumlokk, kanskje? Som stjæler dem?

– Nei. Det var en i Skien som gikk og åpna kumlokk for en stund sida. Men det er vel mer litt skrudde personer. Da er det bedre om folk henvender seg til oss, så får dem heller få et lokk.

– Men kan man få laget spesial-kumlokk? Kan jeg bestille en med ansiktet mitt på, liksom?

– Ja, såframt det lar seg gjøre å plassere i lokket, så. Vi har jo hatt et par private bestillinger, forteller han.

– Ok, men tilbake til mysteriet! Hva tror du har skjedd?

– Nei, jeg begynner vel å helle litt mot at det har skjedd noen morsomheter her, ja, sier han.

Mistenkt 2: VIF-miljøet

OK. Morsomheter, altså. Da veit vi hvem vi skal ringe. Hoffleverandør av organiserte pranks på bygde-Norges bekostning: VIF-klanen. De reiser jo stadig vekk landet rundt med buss. Og de bør jo ha tilgang på Oslos kumlokk. Jeg ringer talsmann (og undertegnedes gode venn, for øvrig, men skal man oppklare mysterier må man iblant slække litt på etikken!): Erling Rostvåg!

– Er det dere, eller?

– Mnjææ, jeg regner med at det ikke er det.

Erling har nemlig allerede prøvd å oppspore den mystiske kumlokk-utbytteren. Både via artikler på Klanen.no og på Vålerenga På Nett har Enga-supporterne prøvd å finne ut om noen av dem er ansvarlige. Med ikke ubetydelig ærefrykt og glede over stuntet.

– Jeg tror de fleste ser på dette som harmløs moro, sier Erling.

– Så du tror ikke noen holder munn, i frykt for konsekvenser?

– Hvis de er det, og leser dette, så håper jeg at de skjønner at det er temmelig ufarlig. Og jeg vil gjerne vite det, så da får de heller være anonyme overfor offentligheten, sier han.

– Men TROR du det er noen Vålerengasupportere som står bak?

– Det kan selvfølgelig ha skjedd for noen år siden. Men sånn som vi har gått ut, så ville vi nok visst det om det var noen i det faste reisemiljøet.

Æsj. Men før vi slipper Rostvåg. Det peker seg ut to andre mistenkte fra Vålerenga-kretser. Det er to tidligere Enga-direktører som kommer fra Nordvestlandet. Moldenser Stig-Ove Sandnes, som nå er direktør i Tromsø. Og Kjetil Siem, som nå er internasjonal FIFA-topp. Begge har nær tilknytning til Molde, og begge har jo vært i Vålerenga. Så, hva tror vår mann i Klanen?

– Nææ, det ville overraske meg veldig om Stig-Ove gjorde det. Han er så streit. Ikke uten humor, altså, men ikke den som tar initiativ til å tøyse og tulle mest.

– Sånn sett har jeg mer trua på Kjetil Siem.

– Å? Hmm ... Men han er vel ikke egentlig fra selve Molde?

– Nei, jeg veit da faen. Det er sikkert sånn at hvis du kaller han moldenser, så blir han fornærma. Som om alle greier å skille mellom Molde og ethvert lite drittsted som ligger rett utafor.

OK, det er vanskelig å få tak i FIFA-direktører sånn midt i uka, men hvis du leser dette Kjetil, og blir fornærma, så er det bare å ta kontakt!

Mistenkt 3: Vann og kloakk

RRRINGGG!

– Hei?

– Du, jeg prøver å oppklare et mysterie her. Hvor mange kumlokk har vi?

– Oppimot 50.000.

– Whut? Med logo?

– Nei, nærmere 30.000, med logo.

Den ansvarlige for disse 30.000 kumlokkene heter Bjørn Rosseland. Han er seksjonsleder i avløpstransport i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Og dermed ansvarlig for å sørge for at kum har lokk. Og omvendt.

Rosseland forteller at de fleste bilene til etaten kjører med et reservekumlokk i bilen, i tilfelle.

– Det er daglig nesten, henvendelser om klaprende lokk. Bussene skaper jo slitasje, så de må byttes med ujevne mellomrom, sier han.

– Er det mange på avveie?

– Det er så mange lokk, så det er håpløst å begynne å nøste i. Det mest trolige er vel at noen har funnet et lokk på en byggeplass. Så har man gått ut i gata og erstattet det med et med logo. Så har man tatt det med seg til Molde.

– Så enkelt?

– For den som måtte ha den kuminteressen, så er det jo det.

– Hvem tror du er skyldig?

– Jeg ville tro det er noe fotballsupporter-sprell. Det er jo litt artig.

– Artig? Er du ikke sur?

– Det går ikke an å være sur for sånt. Det er klart, man skal ikke stjele fra kommunen, men man må jo se litt mellom fingrene.

Men han påpeker, om ikke annet for ordens skyld, at man ikke godt kan la en sånn kum stå åpen. Hvis man ikke setter noe tilbake på samme plassen er det jo en fare for at andre kan falle ned.

– Hva skjer med lokkene når de er gamle og utbrukt, da?

– De blir samlet inn og sendt som skrapjern til godkjente mottak. Og det er jo alltids mulig at noen greier å snike noe ut derfra.

Mistenkt 4: Resten.

Men der slutter vår lille etterforskning. Nå er det opp til deg, kjære leser, å hjelpe oss videre. Du må være detektiv, om dette mysteriet noensinne skal oppklares. Og om du finner noen spor, ta kontakt med journalisten, kommenter på saken på nett, eller bare fortell et godt rykte videre til personen ved siden av deg på bussen, så når det nok fram til slutt, skal du se.

Men det er noen få spor det vil være ekstra viktig å følge opp. Hvor vi ber leserne om å være ekstra observante:

Høggern. Vi har tatt kontakt med skrapjernsmottaket. Men har ikke hørt noe ennå. Kan det være noen har sniki ut et lite kumlokk derfra, kanskje?

Kjendiser med tilknytning til Molde og Oslo. Og kanskje en liten ekstra interesse for krim og mysterier? Vi ser på deg, Jo Nesbø. Hardt.

Kjendiser med interesse for kumlokk. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er arving av Jøtul-konsernet, og har også arvet en stor interesse for nettopp kumlokk. Faktisk var han denne vinteren og besøkte søsterparti-leder Jeremy Corbyn i Labour, og Corbyn er også kumlokk-entusiast. De to er høyt oppe på mistenkt-lista, særlig etter at Støre aldri uttalte seg til denne artikkelen. Sånt vekker mistanke, ingen tvil om det.