Kultur

Det mangfoldige Språk-Norge

Lurer du på hva de polske håndverkerne egentlig sier i heisen på jobben? Hører du at trikkesjåfører snakker somali med hverandre? Mange fremmede språk lever ved siden av det norske i Norge, heter det i en ny bok.

– Jeg har i alle fall alltid lagt merke til det når folk snakker et eksotisk eller litt fremmed språk i nærheten av meg. Da blir jeg alltid veldig nysgjerrig! Men det er kanskje en yrkesskade, sier språkviter Pål Kristian Eriksen til Dagsavisen.

Han har doktorgrad i lingvistikk, er selverklært språknerd og dessuten minoritetsspråklig rådgiver i Språkrådet. Så ja, han er nok mer interessert i språklig mangfold enn de fleste.

Innvandrerspråk

Det språklige mangfoldet i verden er Eriksens forskningsfelt. Nå har han også skrevet en populærvitenskapelig bok om dette, «Nye språk i Norge. En språkodyssé».

– Jeg vet ikke om andre folk hører alle språkene de kan ha rundt seg i hverdagen, men jeg håper det. Det er nemlig veldig interessant, sier Eriksen. I hans nye bok har han satt seg fore å presentere noen av viktigste nye innvandrerspråkene vi har her i landet, og fortelle mer om dem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Verden i Norge

For hvis du trodde at det bare snakkes norsk i Norge, tar du selvsagt feil. Her til lands snakkes det alt fra polsk, russisk, arabisk og somali, til kurdisk, persisk, urdu, hindi, vietnamesisk og thai.

«Går vi gjennom en sentrum av en by i Norge i dag, er vi omgitt av fremmede språk», skriver Eriksen i boka. «Familien som driver restauranten på hjørnet, snakker thai til hverandre på kjøkkenet før de kommer og tar bestillinga di på klingende Stavanger-dialekt. De to bussjåførene som avløser hverandre, hilser muntert på hverandre på somali», fortsetter han. Og: Små barn som snakker norsk med venner på skolen og panjabi hjemme rundt middagsbordet.

– Små barn er som svamper, de kan fint lære og snakke flere språk samtidig, og veksle mellom disse som det passer, sier Eriksen, som understreker at flerspråklighet ikke er farlig.

– Tidligere hadde man i Norge en misforstått oppfatning av at flerspråklighet skadet barns språkutvikling. Det var blant annet grunnlaget for fornorskningspolitikken overfor samer, kvener og tatere, sier Eriksen.

– I dag vet vi språkforskere at det tvert imot er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk.

Mangfold

Språkmangfoldet i Norge er blitt tydeligere de siste 40–50 årene, i takt med at Norge mer og mer har blitt en del av et internasjonal samfunn, framhever Eriksen i boka.

Nordmenn drar mer utenlands, og mange fra utlandet kommer til Norge, som turister, arbeidsinnvandrere, ektefeller, studenter, flyktninger, og asylsøkere. Norge er blitt et mye mer mangfoldig språkunivers.

– Norge var nok mer enspråklig enn de fleste andre land i verden, der det er helt normalt å ha opptil flere nasjonale språk og et utall minoritetsspråk, sier Eriksen, men understreker at Norge også historisk har hatt sine minoritetsspråk. Han nevner ti av dem som finnes i dag, deriblant tre samiske språk, kvensk, romani og romanes.

Les også: Vi må ta vare på språket vårt, også på Internett

Språkfamilier

Men først og fremst bruker Eriksen boka til å fortelle om hvor utrolig mange språkfamilier det finnes der ute i verden, og hvor ulike språk kan være. Han bruker naturlig nok plass på den indoeuropeiske språkfamilien, der norsk og de fleste europeiske språkene er med – også «håndverkerspråket» polsk. De somaliske bussjåførenes språk hører til i den afroasiatiske familien, mens de norske minoritetsspråkene samisk og kvensk hører til den finsk-ugriske, eller uralske, språkfamilien. Det rare er jo at de store innvandrerspråkene i Norge, som pakistanernes urdu og panjabi, faktisk hører til vår egen språkfamilie, mens våre nære naboer finnene og samenes språk ikke er i slekt med norsk i det hele tatt.

– Det skyldes folkevandringene, som har gått på kryss og tvers. Slik er det mange steder på kloden: At to nabospråk ikke er i slekt med hverandre, mens du kan ha nære språkslektninger i land langt unna, sier Eriksen.

Språkfamilier

* En språkfamilie er en gruppe språk som er i slekt med hverandre ved at alle disse stammer fra samme språk, kalt et protospråk.

* Den største språkfamilien er den indoeuropeiske, med flere undergrupper. Der finner vi språk som norsk og urdu, der norsk tilhører den germanske gruppen.

* De indoeuropeiske språkene snakkes i Europa, Sørvest og Sør-Asia.

* Andre store språkfamilier er den sinotibetanske (Øst-Asia) og Niger-kongo-språk (Afrika sør for Sahara).

Mer fra Dagsavisen