Den siste gapestokken

Av Paul Norberg

For det var i Moss den siste gapestokkavstraffelsen i Norge fant sted. Det skjedde 31. oktober i 1840 - lenge etter at alle andre byer hadde sluttet med å straffe folk med gapestokken. Moss ble hengt ut til spott og sped over hele landet, og selveste Henrik Wergeland engasjerte seg, og skrev et anonymt nidvers om hendelsen, under psevdonymet «13 + 2».

Vi skal komme tilbake til den siste gapestokkhendelsen i Norge (før den moderne gapestokken ble gjeninnført på sosiale medier på 2000-tallet). Men først litt om denne formen for avstraffelse.

Ugifte mødre

Forskjellige former for gapestokker, som middel for straff og sosial kontroll, ble tatt i bruk i middelalderen. For eksempel kunne ugifte mødre bli straffet med gapestokk, slik at alle kunne gjøre narr av og spytte på dem. Avstraffelsesmetoden ble i stor grad brukt på 1700-tallet som straff for mindre lovovertredelser. Den ble formelt innført i Christian Vs Norske Lov av 1687, særlig som straff for usømmelig tale og oppførsel, eller for å tvinge fram betaling av bøter.

Den vanligste typen gapestokk i Norge var en stokk med halsklave. Denne kan være identisk med en «kak», et navn som særlig ble brukt når man kombinerte ydmykelsen med pisking, såkalt kak­­stryking. Straffen kaltes også «halsjern» eller «å lenkes til pælen».

Gapestokk på torvet

På torvet i Fredrikstad var det en gapestokk som hadde hull til hals og håndledd. Det er dette som er den egentlige gapestokken. Denne type gapestokk var også mest vanlig i norske byer. Det tar som regel litt tid før et folkekrav fører til en lovendring. Slik var det også med avskaffelsen av gapestokken. Denne straffemetoden ble endelig avskaffet i Norge ved lov av 17. mai 1848, nær åtte år etter at den siste gang ble brukt i Moss.

Det var Ole Larsen som fikk den tvilsomme ære å være landets siste gapestokkoffer. Straffen ble utformet av sorenskriverfullmektig Philip Henrik Hansteen. Fra 1854 var han sorenskriver i Elverum. Han flyttet til Solør i 1869. Etter ti år i Solør ble han i 1879 assessor i høyesterett, noe som i dag tilsvarer høyesterettsdommer. Hansteen mente at Ole Larsen, også kalt «Ola Mand» skulle stå to timer med jernklaven rundt halsen utenfor Moss kirke. Avstraffelsen skul­­­le skje under en høymesse.

Les også: Mossing ble siste nordmann straffet med gapestokk i Norge

Konflikt med bonde på Jeløy

Hva var så forbrytelsen Ola Mand hadde begått? Jo, han brøt sitt løfte om å jobbe for en bonde på Jeløy. Gårdsgutter var ettertraktet fordi det ikke var så mange av dem. Derfor hadde også Ola Mand fått et lite forskudd, slik at bonden var sikker på at han ville komme på arbeid til rett tid. Men Ola hadde ikke særlig respekt for verken autoriteter eller byens øvrighet. Han hadde rent rulleblad, men ble oppfattet som en litt brysom person. Ola Mand møtte ikke opp til våronna, sannsynligvis fordi han allerede hadde fått seg annet arbeid.

Men han betalte heller ikke tilbake forskuddet til Jeløybonden. Ola Mand ble dermed anmeldt, og dømt til to timer i gapestokken utenfor Moss kirke. Gapestokken var blitt fullstendig avleggs alle andre steder i landet, og mange ble derfor forundret over denne gammeldagse dommen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den mest gammeldagse byen i Norge

Mens de lokale avisene «Brevduen» og «Moss Tilskuer» ikke nevnte denne avstraffelsen med ett ord, var Morgenbladet glassklar. Avisen kalte Moss « ... den mest gammeldagse byen i Norge». Og under psevdonymet «13+2» skrev Henrik Wergeland historien «Et eventyr om Gabestokkene i Mosseby og Borresogn, som begynder langthenne i Tiden».

Mange mossinger følte seg både latterliggjort og uthengt, og motstanden mot straffen økte jo nærmere man kom dagen Ola Mand skulle festes til «stokken». Ola Mand hadde riktignok fått en «mild» dom, for det ble tydelig uttrykt at ingen fikk lov til å spytte eller kaste råtten frukt på den dømte. Noen gapestokk-motstandere utøvde også hærverk mot gapestokken. Det måtte nemlig bygges en ny gapestokk for å få håndhevet straffen mot Ola Mand. To ganger ble den nye gapestokken revet ned.

Penger i lomma

Oppmerksomheten rundt den fornyede bruk av gapestokken førte til mange fulgte med på avstraffelsen utenfor kirken. Det var sorenskriverfullmektig Carl August Reier som kunngjorde at mannen i gapestokken hadde forbrutt seg mot kongelig norsk lov. Da gikk en av byens fruer gikk fram til Ola Mand og puttet penger i lommen hans. Flere fulgte etter, og dermed førte gapestokkavstraffelsen til at «forbryteren» fikk seg noen sårt tiltrengte penger, selv om han faktisk var dømt for et lovbrudd som innebar underslag av forskuddsbetalt lønn.

Alt som skjedde rundt denne siste gapestokkbruken i Moss, ga startskuddet til lovendringen som forbød bruk av gapestokk i Norge. Mens historien sluttet godt for Ola Mand, gikk det ikke så bra med bonden som anmeldte gårdsgutten. Ifølge lokalhistoriker Per Edfeldts bok «Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen» ble gårdbrukeren så upopulær at han valgte å utvandre til Amerika. Nyheten om at Ola Mand måtte i gapestokken, spredte seg raskt i byen, selv om de to Mosse-avisene, Brevduen og Moss Tilskuer, ikke nevnte dommen med ett eneste ord.

I Fredrikstad er den gamle gapestokken blitt bevart på området med det flotte navnet «Kongens torv» i Gamlebyen. Det er en tradisjonell gapestokk, som også var mest vanlig i Norge. Sangartisten Jahn Teigen gjorde et stunt der for noen år siden, og lot seg sette fast i gapestokken i forbindelse med et radioprogram.

Kilder:
Magne og Marit Aasbrenn: «Gapestokken i Moss». Hvitveis forlag 1992.
 Per Edfeldt: «Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen».  
Aftenposten-artikkel fra 12. november 2015.
Store norske leksikon.