Nyheter

Wiggos afrikanske vineventyr

Han var nyfiken på Mandelas nye Sør-Afrika, reisebyråleder Wiggo Andersen (62) fra Lisleby. Besøket til landet i historiske 1994 resulterte i både hotelldrift og vinproduksjon.

Bilde 1 av 4

I SØR-AFRIKA: Arne Børresen

– Sør-Afrika tar deg. Og Sør-Afrika har tatt meg. En blir fullstendig grepet av dette eventyrlandet, forteller Wiggo Andersen, som i år har hatt fast følge med landet lengst sør på det afrikanske kontinentet i 25 år.

Vinbonde over natta

Demokraten har flere ganger siden 90-tallet skildret Wiggo Andersens kjærlige, genuine forhold til «Mandela-land» og investeringene han har gjort der. Dog bare over telefon. I mars kom omsider anledningen til å ta den mye omtalte vinfarmen hans i Paardebosch, ni mil nordvest for Cape Town, i nærmere øyesyn:

– Jeg hadde drevet et gjestehus, eller et lite hotell, i Cape Town en tid, da jeg i 2004 kom over denne farmen her i Swartland-distriktet som var til salgs for en billig penge. Uten å ha filla peiling på vin klinte jeg til. Og dermed var raringen fra Lisleby blitt vinbonde, smiler Andersen fra øre til øre.

Så blir han alvorlig:

– Men på gården Paardebosch hadde tida åpenbart stått stille gjennom mange tiår. Det hadde ikke vært noen utvikling på lenge, verken hva gjaldt utstyr eller drift. Og her, som på mange andre vingårder, ble vinen fortsatt levert til «kooperativen» med bare minimal fortjeneste igjen til bøndene som sto for verdiskapingen. Dette ville jeg gjøre noe med og samlet derfor en del vinbønder til et slags fagforeningsmøte. Og for å gjøre en lang historie kort, ble etter hvert alle atskillig mer fornøyde. Vi fikk opp lønnsomheten, flere fikk jobb og det ble til og med mer penger til å drive den lokale skolen for, forteller Andersen om oppstartsårene på farmen.

– En livsstil

Rundt 40.000 flasker vin, hovedsakelig av merket David & Nadia og Paardebosch, produserer Wiggo Andersen og den sørafrikanske medeierfamilien i året. I høysesongen – fra januar til mars – er 50–60 medarbeidere i sving med å høste inn de røde Pinotage- og de hvite Chenin Blanc-druene i åskammen på Paardebosch.

Ellers i året har Andersen & Co. mellom fem og ti ansatte på lønningslista.

– Butikken går så det renner, med andre ord?

– Det vil nok være definitivt feil å si at jeg tjener penger på dette. Det er faktisk ikke før i de siste par årene at vi har kunnet snakke om en viss lønnsomhet. Og da mener jeg viss. Alle investeringene som er gjort opp gjennom årene har kostet dyrt, for å si det forsiktig. Nei – farmen har blitt mest en livsstil. Å være bonde på den andre siden av kloden er morsomt, men du blir ikke rik av det, understreker Andersen.

– Hva som gir meg rikdom er hva en kan bidra med til samfunnet og fellesskapet her nede. For relativt små penger kan du forandre hverdagen til de som bor og jobber på landsbygda radikalt. Men jeg vil likevel ikke opptre som en «konge på haugen», selv om det er morsomt å se hva oppgraderingen av for eksempel skolen med de 250 elevene har resultert i. Jeg er heller svært ydmyk, forklarer han, som i årevis har forært bygda alt fra klær til skolebøker og hentet inn gravemaskiner og traktorer til å rydde rundt skolen.

En av formennene på vinfarmen, Benjamin Mphawbawire, har jobbet for Wiggo Andersen i en årrekke:

– Vi tjener godt. Lønningene ligger langt over snittet i denne bransjen. Jeg kan skrive under på at det er ordnede forhold på arbeidsplassen på alle måter. Wiggo er som en av oss; en arbeider, en kamerat, sier 40-åringen mens han laster opp bøttevis av druer på lasteplanet.

Kvalitetsvin

I fjor høst mottok Andersen og folkene på den drøyt 200 år gamle vinfarmen heder og ære av den sørafrikanske, velkjente vinguiden «Platters to Diners Club». Det satte hovedproduktet David & Nadia på kartet:

– Juryen hos Platters hadde åtte av våre viner til vurdering, hvor fem fikk høyeste score, 5,0 mens tre fikk 4,5. Dette har gitt oss stor oppmerksomhet. Og jeg mener den er velfortjent; det er kvalitetsvin vi satser på, forteller vinbonden henrykt.

– Men å selge vinen i Norge er fortsatt ikke aktuelt?

– Vi får se hva framtida bringer. Utfordringen med det norske markedet er at vin fra Sør-Afrika er «smale» greier. Her skal det heller være billig italiensk vin, med italiensk flagg og flotte etiketter. Egentlig rart med tanke på at vin fra Sør-Afrika selger uendelig mye bedre i Sverige, hvor faktisk så mye som hver femte solgte flaske kommer derfra, medgir en tankefull Wiggo Andersen overfor Demokraten.

Mer fra Dagsavisen