– Vi strekker oss langt for at folk skal få komme til hytta si selv om de er syke

Det er dyrt for kommunen og utfordrende for hjemmehjelpen, men på Hvaler gjør de hva de kan for å hjelpe feriegjester som trenger det. Det er Ove Ølmheim takknemlig for.

Av: Sidsel Hjelme/fagbladet.no

Når hyttegjestene kommer på sommerferie, er det hyttekommunen som må stille med hjemmesykepleie. Uten en krone i betaling.

Da Ove Ølmheim etter alvorlig sykdom og flere operasjoner, måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag, trodde han det var slutt på ferielivet i campinghytta på Hvaler. Heldigvis tok han feil.

– En fra hjemmesykepleien fortalte at vi ikke måtte være hjemme i Sarpsborg for å få hjelp, sier han.

Nå har Ølmheim hjemmetjeneste i Sarpsborg når han er hjemme. Når han skal til Hvaler, dukker hjelpere fra Hvaler kommune trofast opp.

Les også: Sykehjemmene i Fredrikstad: - Vi vil unngå smitte for alt i verden (+)

Faste tjenester til hyttefolk

På Hvaler mangedobles folketallet hver sommer, og mange feriegjester må ha hjelp fra kommunen for å kunne nyte sommerdagene på hytta. Det kan de kreve med loven i hånd. Når andre kommuner kniper for at de ansatte skal få ferie, må Hvaler øke bemanningen.

– Hver sommer har vi 25–30 flere brukere enn resten av året. Vanligvis har vi åtte kjøreruter på hver vakt. Om sommeren må vi ha ni, forteller Hege Caspersen, avdelingsleder i hjemmetjenesten.

– Vi strekker oss langt for at folk skal få komme til hytta si selv om de er syke. Når for eksempel en kreftpasient ønsker å tilbringe sin siste sommer på hytta, så gjør vi alt vi kan for å få det til. Men vi må være sikre på at vi har både tid og kompetanse til å gjøre jobben, sier hun.

Les også: Sentralbanksjef Øystein Olsen (68) reiser ikke på sommerferie noe annet sted enn Hvaler (+)

Må ta ferge og sykkel på jobb

Øykommunen har imidlertid flere utfordringer i tillegg til selve tjenestene. Hos Ove Ølmheim kan hjelpepleier Grete Kile kjøre helt til døra, men langt fra alle hjelpetrengende hyttegjester er like lette å nå. Avstandene er store, mange hytter ligger på veiløse og bilfrie øyer, og det kan være vanskelig å finne fram til den enkelte hytte mellom skogstier og svaberg.

Tidligere brukte hjemmetjenesten taxibåt, en ekstrakostnad for kommunen på 150.000 kroner. Nå er taxibåten erstattet av ferge, kommunal el-sykkel og nitid planlegging.

– Vi ser at det er en fordel å stille krav og sette rammer for tjenestene. Vi skal jo kunne gi forsvarlig helsehjelp, så vi har lært oss hva som må sjekkes og være klart før folk kommer, og samarbeider med brukere og pårørende i planleggingen, sier Caspersen.

Les også: Gikk for tryggere vei på Hvaler

Utstyret må være på plass

Hjelpepleier Grete Kile har jobbet i kommunen i over 40 år, og har vært med på mer slitsomme tider enn i dag. Hun har stått krumbøyd over lave senger og stelt tunge slagpasienter, hun har hipset og løftet folk over høye terskler, og er glad tidene har endret seg:

– Nå må hjelpemidler være på plass før vi begynner. Det kan være sykehussenger, rullator eller terskeleliminator. Dette er jo arbeidsplassen min, og ett feil løft kan være nok til at ryggen ryker, sier Kile.

Saken fortsetter under bildet.

Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.
Foto: Anita Arntzen
Ove Ølmheim trodde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler. Foto: Anita Arntzen

Følg Demokraten på Facebook!

Ingen refusjon

Selv om Hvaler budsjetterer med økt bemanning i ferietiden, er det en økonomisk byrde i en liten kommune. Kommunalsjef Therese Steen Johansen opplyser at kommunen bruker cirka 500.000 kroner ekstra på hjemmetjenester til hyttefolket.

Hyttekommunene får ingen refusjon for de sommerlige ekstrautgiftene, men oppholdsprinsippet står støtt likevel. Så sent som i 2017 var det ute til høring, og ble stående. Også KS støtter prinsippet slik det er utformet i dag. Anne Gamme, fagleder i KS skriver følgende i en e-post:

«Dette er et godt prinsipp som sikrer hjelp der hvor folk trenger det, og motvirker kompliserte løsninger og oppgjør mellom kommuner».

PS! Du leser nå en artikkel tilgjengelig for alle. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.