– Vi må få plastfrie valg

– Folk må få muligheten til å komme hjem fra butikken uten utrolig mye plast, sier Cecilie Skog, som har sett plastforurensningen gå fra vondt til verre.

Onsdag og torsdag er Norge vertskap for den sjette, årlige internasjonale Our Ocean-konferansen i Oslo. Målsettingen er å komme til enighet om forpliktelser og handling som kan redde havene fra overfiske og å bli oversvømt av plast.

I forkant av dette avholdt miljøorganisasjonen Oceana pressefrokost tirsdag, med Cecilie Skog som en av deltakerne, også i kraft av å være nyutnevnt Oceana-ambassadør. Skog har ved selvsyn sett hva som er i ferd med å skje med kloden vår, etter ekspedisjoner både til Nordpolen, Sørpolen, Mount Everest og verdens sju høyeste fjell, samt mange andre steder, de seneste årene.

– Det er ikke mulig å ikke bli påvirket av det som skjer i naturen, sier Skog.

– Første gang jeg så store mengder plast i havet, var i Indonesia i 2003. Da kunne jeg ha gått tørrskodd over alt plastsøppelet. Noe lignende hadde jeg ikke opplevd hjemme da. Nå ser vi plast på avveie over alt. Går du en tur i skogen, finner du plast hvis du løfter på ei grein, i busker, bak trestammer... Det er så mye på avveie, og dette er resultatet av overforbruk av plast.

Saken fortsetter under bildet.

Alt dette plastsøppelet fant Cecilie Skog på den relativt korte spaserturen fra Nydalen til Vulkan i Oslo.
Foto: Privat

Alt dette plastsøppelet fant Cecilie Skog på den relativt korte spaserturen fra Nydalen til Vulkan i Oslo. Foto: Privat

Les også: Meningsmåling: Plastavfall bekymrer folk flest mest

– Dobler produksjonen

Langt verre kommer det til å bli, hvis utviklingen fortsetter som nå, skal vi tro Jacqueline Savitz.

Hun leder policyutviklingen i Oceana, som har eksistert i 18 år, og har hovedkontor i USAs hovedstad Washington. Nå er Savitz i Oslo i anledning Our Ocean-konferansen.

– Vi invaderes allerede av plast, men i stedet for å redusere produksjonen av plast, øker den. Innen 2025 vil den doble seg, forteller Savitz.

– Samtidig prøver plastprodusentene å finne nye bruksområder for plast, for å skape nye markeder. Vi bruker allerede plast på områder hvor vi ikke gjorde det før. Blader pakkes inn i plast, grønnsaker pakkes inn i plast...

Gjenbruk av plasten er ikke veien å gå, mener Savitz. På verdensbasis er det bare 9 prosent av plasten som blir gjenvunnet. I stedet tilføres havene plast tilsvarende én full søppelbil hvert eneste minutt, ifølge Oceana.

– Det er vanskelig å tenke seg at vi skal klare å gjenvinne og bruke om igjen all plasten som produseres. Vi prøver i stedet å få selskaper til å stanse produksjonen og bruken av plast, og i stedet tilby alternativer uten plast. Når det ilegges avgifter på plastposer, går forbruket ned. Det viser at folk ikke trenger plastposer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Plastfrie valg

Plastfrie alternativer er en strategi Cecilie Skog stiller seg helhjertet bak.

– Vi må få plastfrie valg i butikkene, og vi som forbrukere må stille krav om dette, sier Skog.

Hun mener norske virksomheter har en del å lære av hvordan de gjør det i andre land.

– I Canada har de mye «bulk foods», hvor du kan plukke med deg matvarer fra store containere og legge dem i mindre esker. Her i Norge er i stedet omtrent hver eneste gulrot pakket inn i plast, påpeker Skog.

– Må det politiske beslutninger til for å få norske butikker til å redusere bruken av plast?

– Politikerne må ta gode beslutninger når grasrota stiller krav om det. Jeg vet at det er selskaper som jobber for å bli plastfrie, men for å se endringer må vi som forbrukere også stille krav om alternativer til plast. Det å gi folk slike redskaper vil inspirere og gi håp, svarer Skog.

Les også: 2050: Mer plast enn fisk i havet

I farfars fotspor

Også statssekretær Jens Frølich Holte (H) fra Utenriksdepartementet, og Alexandra Cousteau, deltok under Oceanas pressefrokost tirsdag.

Sistnevnte er seniorrådgiver i Oceana, og har også en familiebakgrunn som forplikter når det gjelder å redde havene fra overfiske og plastavfall. Hennes farfar var filmregissøren, havforskeren og dykkerpioneren Jacques-Yves Cousteau, og faren var Philippe Cousteau, som videreførte sin egen fars arbeid.

Alexandra Cousteau har observert mye av det samme som Skog har gjort.

– Da jeg vokste opp, så jeg ikke noe plast på strendene i Middelhavet. Nå er det fire ganger mer plast i Middelhavet enn i noe annet hav. Nå er vi i sorg over at den verden vi vokste opp i, ikke lenger eksisterer, for vi kan ikke gi den videre til barna våre.

Hun mener det nå er viktig å ansvarliggjøre både regjeringer og selskaper, for å få verden inn på en mer bærekraftig kurs.

Les også: Tragisk syn på Svalbard: Isbjørnunger spiser plast

 

Plastforurensningen

* Ifølge miljøorganisasjonen Oceana havner nå nær 9 milliarder kilo med plastavfall i havene hvert år.

* Plastavfall er funnet over alt, selv på de mest fjerntliggende stedene i verden, og på de største havdypene.

* Eksperter anslår at 90 prosent av sjøfuglene har svelget plast, noe som kan få dødelige konsekvenser for dem.

* Mye plast brukes paradoksalt nok til engangsprodukter, selv om plast er laget for å vare «for evig».

* Til tross for den omfattende plastforurensningen, fortsetter produksjonen av plast å øke. Innen 2025 regner man med at den vil ha doblet seg.

* Rike land har i lengre tid kvittet seg med mye plastavfall ved å sende det til utviklingsland.

* Kina fikk til slutt nok av dette, og stanset import av plastavfall på permanent basis i januar 2018.