Vet du hva ringen rundt vikingskipet er?

Bildene av Gjellestadskipet med en ring har gått verden rundt, uten at noen har stilt spørsmål om hva ringen er. Nå er svaret her.

Fredag satte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) første spadetak i utgravingen av Gjellestadskipet i Halden. I fem måneder skal arkeologer jobbe med å fjerne jorda rundt levningene av vikingskipet, som er datert til å stamme fra yngre jernalder.

Nå holder hele verden pusten i spenning rundt hva som avdekkes på Østfold-jordet.

– Det er nok ikke et helt skip. Vi tror at vi finner baugen, og noen av sidebordene, sier konservator Per Erik Gjesvold i Viken fylkeskommune.

Restene av vikingskipet ble funnet i 2018 på gården Jellestad som ligger utenfor Halden. Det arkeologiske funnet er blitt kalt et av de mest oppsiktsvekkende i Norge i etterkrigstiden.

En ring med masser

Gjellestadskipet er trolig et av de største vikingskipene som er funnet i Norge, og har vært minst 20 meter langt. Men det er dårlig bevart, og sjansen er stor for at man ikke finner mye helt treverk.

– Nå starter vi med å fjerne det øverste laget med matjord. Det er der vi kommer til å finne ting, eller objekter. Etter noen måneder kommer vi ned til de dypere lagene, og det er der vi kommer til å kunne se noe, sier Gjesvold

– Hva kan vi komme til å se?

– Det blir nok baugen, det håper vi i alle fall. Men så har du sikkert også sett på bildene, at man kan se en slags mørkere ring rundt hele skipet. Det oppstår fordi jorda - eller massene - er annerledes der. Vi håper å finne definitive svar på hva det er, men vi er ganske sikre på at det er sand.

– Fra hvor da?

– Nei, det lurer vi på også. Men vi tror den er lagt der for å støtte opp skipet så det kunne stå stabilt. Når vi kommer ned til det laget, håper vi å kunne finne ut hvor sanda kommer fra.

Utgravingsleder Camilla Wehn, prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud, rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen, direktøren ved Kulturhistorisk museum, Håkon Glørstad og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) markerte begynnelsen på utgravingene av Gjellestad-skipet fredag.
Foto: Gry Catinka Wold

Utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn, prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud, rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen, direktøren ved Kulturhistorisk museum, Håkon Glørstad og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) markerte begynnelsen på utgravingene av Gjellestad-skipet fredag. Foto: Gry Catinka Wold

Gjellestad: En nekropol

Det 44 dekar store jordet rommer flere gravplasser og Jellhaugen. Andre gravhauger har blitt jevnet med jorda etter hundrevis av år med jordbruk.

– Dette er en nekropol, en gravplass. En samling med graver, og en skipsgrav. Dette er ikke noe stort jorde. Men selv på dette jordet, er det altså funnet så mye. Og sånne jorder er det mange av.

Han trekker fram at akkurat dette jordet er et takknemlig sted å drive søk med georadar.

– Det er nesten ikke stein her. Det gjør det veldig lett å lese georadar-resultatene.

Likevel finner ikke radaren alt.

– Vi hadde vært over her to ganger i fjor, da vi begynte å åpne sjaktene. Og da fant vi enda mer.

Han anslår at de ikke er ferdige med å finne informasjon før mot slutten av året.

Jellhaugen er norges nest største gravhaug, og ligger i Halden. Vikingskipet ligger begravet rett ved. Foto: Gry Catinka Wold

Sår tvil om tidligere antakelser

Leder for vikingskipsamlingen, Jan Bill, mener at Gjellestad-funnene er så store at de rokker ved tidligere antakelser om bosettinger og maktsentra i vikingtiden.

– Tidligere har man sett på Vestfold og Borre som det store senteret for aktivitet i vikingtiden, og Borre har nærmest hatt en monolittisk posisjon. Disse funnene rokker ved den oppfatningen, mener Bill.

Også Christian Løchsen Rødsrud, som var prosjektleder under gravingen etter skipet i høst, er det sterke indikasjoner på at miljøet rundt Gjellestad, som Gokstad, også omfattet en viktig handelsplass bare få hundre meter unna skipsgraven. I følge han, har Gjellestadkomplekset som helhet ha potensial til å bli et av de best bevarte stormannsmiljøene fra vikingtid i Norge (ekstern lenke).

I mars 2019 ble det funnet et nytt vikingskip på Borre. Det er imidlertid bestemt at dette ikke skal graves opp.

Det er tidligere funnet til sammen tre vikingskipsgraver her i landet. Det siste funnet ble gjort for over 100 år siden, da Osebergskipet ble funnet ved Tønsberg i 1904. Gokstadskipet ble funnet ved Sandefjord i 1880, mens Tuneskipet ble funnet ved Fredrikstad i 1867.

Gjellestadskipet er blitt datert, og det kan tidligst ha blitt bygget i år 733 e. Kr., men er mest sannsynlig fra tidlig vikingtid.

FAKTA OM GJELLESTADSKIPET

I 2018 ble det funnet rester av et vikingskip på gården Gjellestad ved Halden. Dette er et av de mest oppsiktsvekkende arkeologiske funnene i Norge i etterkrigstida.

Bevaringsforholdene og bevaringstilstanden for skipet er ekstremt dårlige. Det haster med å få dokumentert funnet før det blir helt ødelagt.

Ved undersøkelser i 2019 ble det konstatert at kun skipets kjøl er bevart og intakt, men sterkt nedbrutt av sopp. Det er over 100 år siden det sist ble arkeologisk undersøkt et gravskip fra vikingtid i Norge.

Det knytter seg store forsknings- og formidlingsinteresser til funnet både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Skipene var en forutsetning for det som vi karakteriserer som vikingtiden i Norge.